PRESIDENT: Et lyspunkt er den nye presidenten Catherine Samba-Panza og hennes regjering. Folk vi møtte ga inntrykk av at landet har fått gode ledere for første gang noensinne, skriver Erik Solheim.Foto: AFP

Debatt

Kronikk: Håp og forsiktig optimisme

Nylig hjalp franske og afrikanske fredsstyrker 1300 fortvilte og redde muslimer å rømme fra Den sentralafrikanske republikk. Dermed var den etniske rensingen av landet nærmest fullstendig.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over seks år gammel

Erik Solheim, leder av utviklingskomiteen i OECD

Det er knapt en eneste muslim igjen i de kristne delene av landet. Ingen andre steder er så mange drept og så mange flyktet med så liten internasjonal oppmerksomhet. Heldigvis er det nå rom for håp og forsiktig optimisme i dette skakkjørte landet.

Enorm plyndring

Erik Solheim.

Krisen i Den sentralafrikanske republikk startet da muslimske Seleka-rebeller fra nord tok makten i en orgie av herjing.
Førsteinntrykket da jeg besøkte hovedstaden Bangui var av all plyndringen. Bander stjal dører for bruk til pinneved og plyndret skoler og sykehus. Andre hev seg på og benyttet muligheten til å stjele naboens kyllinger.

Folk fra det kristne flertallet svarte med å organisere selvforsvarsgrupper kalt anti-machete, eller Anti-balaka. Det tok ikke lang tid før de gikk til angrep på sine muslimske naboer med nettopp macheter. Konflikten hadde ikke et religiøst opphav og ble ikke drevet fram av religiøs inderlighet.Nobelkomiteen bør merke seg hvordan prester og imamer faktisk beskyttet folk fra alle trosretninger og har gått i spissen for fred.

Men krigingen ble like fullt organisert ved hjelp av religiøse og etniske krigsrop.

Alt har stoppet opp

Konflikt medfører og langvarige økonomiske problemer. Den afrikanske utviklingsbanken har regnet ut at 20 til 30 år med økonomisk vekst kan gå tapt i løpet av en borgerkrig.
Da kristne grupper jaget den muslimske befolkningen ut av hovedstaden Bangui forsvant 60 prosent av byens handel.
De fleste virksomheter har stoppet helt opp. Staten eksisterer knapt. Sykehus og skoler er ødelagt. Halvparten av befolkningen er helt avhengige av nødhjelp mange bønder går nå inn i regntiden med tomme matlagre. Det vil ta lang tid å få landet på fote igjen.

Et lyspunkt er den nye presidenten Catherine Samba-Panza og hennes regjering. Folk vi møtte ga inntrykk av at landet har fått gode ledere for første gang noensinne.

Perioden from mot mulig valg neste år er en unik mulighet til å få Den sentralafrikanske republikk opp å gå.

Det viktigste er å få slutt på volden. Å ende straffefrihet for drap er viktigst av alt, fortalte presidenten oss. Hun har gang på gang bedt om mer støtte til fredsbevarende styrker.

Sikkerhetsrådet har endelig vedtatt å samle de militære bidragene i en større FN styrke. Men land lover ofte mer i New York enn de leverer ute i felten. Frankrike og Den afrikanske union bærer nesten hele lasset alene. Norge bør vurdere om vi kan bidra nå som vi trapper ned i Afghanistan.

60 millioner kroner

Den sentralafrikanske republikk har akutte behov for nødhjelp. Bistandsgiverne har lovet fire milliarder kroner, men bare en femtedel har så langt blitt betalt. Norge har bidratt med 60 millioner av disse. Det er en viktig gest, men så langt har EU, Frankrike og Tyskland stått for mesteparten.

Den nye regjeringen betalte nylig ut lønn til lærere, ambulansepersonell og andre offentlige ansatte for første gang på over et halvt år. Det bidrar til tillit til staten.Uten stat er fred umulig og uten fred finnes ingen vei ut av elendigheten.

Bistandsgiverne må jobbe sammen for å gi en redningspakke til Samba-Panza og hennes regjering. President Samba-Panza var nylig i utviklingskomiteen i OECD for å anmode oss om mer støtte. Jeg jobber nå sammen med Frankrike og EU for å lage en mekanisme som gjør at land med få historiske forbindelser til Sentral Afrika også kan bidra. Samba-Panza trenger verdenssamfunnets støtte og Norge kan kanskje gjøre mer?

Viktig rolle

Det blir ikke fred uten en løsning som inkluderer nabolandene. De fordrevne muslimene befinner seg i flyktningleirer i Tsjad eller Kamerun. Jo lengre de blir dess større er faren for radikalisering og vedvarende humanitære problemer.

Det er lett å tenke seg overspill til den ekstremismen vi ser blant annet i Nigeria. Å få alle hjem igjen vil kreve både en nasjonal forsoningsprosess og godt samarbeid med nabolandene.
Det er viktig at internasjonale styrker avvæpner bandene, men ikke bidrar til å spre konflikt fra eller til nabolandene og gir krigsentreprenører friere spillerom. Disse landene sliter allerede med sine egne problemer.

Norge spiller en viktig rolle i nabolandet Sør Sudan og kan bidra konstruktivt i den regionale prosessen.

Det er mannfolk som har dratt oss ned i gjørma, og bare en kvinne kan få oss opp igjen - sa flyktningen i Bangui.

President Samba-Panza har enorme utfordringer. Hun trenger både militær, økonomisk og politisk støtte.

Flere artikler

  1. Vurderer å sende norske soldater til Afrika

  2. Sluttspill Bangui

  3. Islamister truer med å drepe Hollande

  4. Sentralafrikansk regjering trekker seg

  5. Redd Barna: 9 av 10 barn i Den sentralafrikanske republikk er redd for å bli drept eller alvorlig skadet

Fra andre aviser

  1. - Det er mennene som dreper hverandre

    Aftenposten
  2. FN evakuerer 19.000 muslimer fra Bangui

    Aftenposten
  3. Ny opprørsgruppe herjer i Den sentralafrikanske republikk

    Bergens Tidende
  4. Seleka-rådgiver utnevnt til statsminister i Den sentralafrikanske republikk

    Fædrelandsvennen
  5. Paven har ankommet Den sentralafrikanske republikk

    Fædrelandsvennen
  6. Gikk barbent 400 km med nyfødt baby

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder