Foto:,

Kommentar

Unge uten jobb

På innsiden av et toalett lærte jeg ett og annet om selve
livet.

Guro Hoftun Gjestad
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Eller, det var ikke ett toalett, det var 20. På rekke. Og det var ikke én dag, det var hver dag en hel sommer. Og sommeren deretter. Jeg vasket dritt og tenkte på lønningsposen. Jeg skuret piss og skjønte at utdannelse er nøkkelen til pokker meg alt annet enn dette!

Jeg lærte noe om hierarki da jeg som sosiologistudent vasket kontorene på Sosiologisk institutt på universitetet, og banket på hos professoren og spurte ydmykt om å få lov til å tømme søppelbøtten hennes. Og jeg forsto effekten av et smil da jeg jobbet på turistkontoret i en liten innlandsbygd, og faktisk lærte jeg også noe om klokken den sommeren. Jeg lærte at den kunne stå stille. At fem minutter kunne virke som en time. En arbeidsdag var som et vondt år, og jeg bestemte meg der og da: Jeg ville ha en jobb der tiden gikk

Vanskelig å få jobb

Mange unge i dag går glipp av dannelsesreisen det er å vaske 20 doer i en rekke. Både Manpower, Adecco og Nav forteller at situasjonen for landets jobbsøkende ungdommer ikke har vært så krevende på mange år, skrev VG tidligere i sommer. Da KIWI på Byporten i Oslo lyste ut en deltidsstilling, var det 577 som søkte. Etter flere tester der søkerne skulle vise sine kvaliteter, var det èn som ble valgt ut. Denne ene utvalgte kommer nok til å lære seg effekten av et smil og viktigheten av å møte opp presis. Men hva med alle de andre, som gang på gang stiller seg i kø av unge som vil jobbe, og hver gang blir funnet for lett, for uinteressant, for uengasjert for en kassajobb på Kiwi. Hva lærer du om livet da?

LES OGSÅ: Barna trenger ferie

Velfødde

Jeg hadde mine sommerjobber og deltidsjobber i en tid da arbeidsledigheten steg betraktelig i Norge. Likevel hadde alle jeg kjente jobb i feriene og ved siden av skolen. Mens dagens ungdommer har vokst opp, har arbeidsledigheten vært lav. Det er færre ufaglærte jobber, og norsk ungdom må konkurrere med arbeidsvillige utlendinger om jobben på kaféen og i klesbutikken. Men norsk ungdom kan ikke bare skylde på svenskene. De er et velfødd produkt av velferdsstaten, oppdratt av foreldre født i tiden rundt funnet av Ekofisk. De har ikke sett arbeidsledighet, ikke kjent på hva fravær av inntekt kan bety. Mange av dagens unge er ikke utstyrt med det ekstra giret en sunn, iboende frykt for at ting ikke ordner seg kan være. Unges manglende jobberfaring er en uheldig effekt av våre gode økonomiske tider.

I jordbæråkeren

I en av de største jordbæråkrene på Østlandet er 200 polske plukkere i arbeid, ingen er norske. Slik har det vært de siste 15 årene. Hvorfor? «Nei, jeg hadde veldig dårlig erfaring med de norske ungdommene de siste årene. De kom én dag, og neste dag kom de ikke. For da var det noe annet de syntes var morsommere. Men jordbæra var rød, og den måtte plukkes», forklarer jordbærbonden.

Når ferien planlegges, er ikke jobbing det som fikses først. «Den unge skal først på ferie med far, deretter med mor, og så er det den planlagte turen med vennegjengen – og etter dette vil de gjerne jobbe litt», sier Solveig Finboe, regiondirektør for Manpower i Midt- og Nord-Norge.

Men nå skjerpes greiene. Arbeidsledighetstallene stiger, og med en blank CV, kan det bli tøft å komme inn på jobbmarkedet etter studiene. En økende andel av de som oppsøker NAV har aldri har vært i arbeid, folk langt opp i 20-årene har aldri hatt en sommerjobb.

LES OGSÅ: Norge på kunnskapsbunnen blant unge uten jobb og utdanning

NEET

Det er lett å unne den unge en pause i sommermånedene. Så hyggelig at ungdommen fortsatt har lyst til å være med mor og far på lange, deilige ferier. Det er så godt å kjenne at man har råd til å gi dem en slant i ny og ne. Men konsekvensen av det velmente, ligner fabelen om den tamme bjørnens forsøk på å slå i hjel en flue på sin sovende eiers nese med en stein: I fjor var det 71 000 mennesker (7 prosent) i alderen 15-29 år her til lands som verken var i arbeid, under utdanning eller i opplæring, i følge SSB. Hver femte av disse var i samme situasjon i fem år sammenhengende. 32 prosent hadde ukjent status – de hadde ikke engang meldt seg til NAV. De ble antakelig forsørget av familien. Internasjonalt går denne gruppen, de som faller utenfor både arbeidsliv, utdanning og annen form for opplæring, under navnet NEET (Not in Employment, Education or Training).

Ved å unne den unge fri, tar vi ikke bare fra dem gleden av å tjene egne penger, men også følelsen av å mestre og å kjenne på betydningen av å få bidra. Det er en tilfredstillelse som strekker seg langt utover det å vaske rent et toalett.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder