FENOMEN: – Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor hele Norge nå er opptatt av ungdomskultur. Det overraskende er at det har tatt så lang tid. For «Skam» er egentlig en historie som har vært fortalt mange ganger før, skriver kronikkforfatteren. Foto: NRK

Debatt

Mens vi venter på Noora og William

«Skam» er en medrivende historie som har vært fortalt mange ganger før. Norge har en uhyre spennende ungdomslitteratur som ikke får like mye omtale. Det er vel ikke sånn at journalister og kritikere bare ser på TV?

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

SVERRE HENMO, forlagssjef, Barn og Ungdom, Aschehoug

NRKs «Skam» slår nå så godt som alle rekorder. Forrige uke var det 960 000 unike brukere på seriens hjemmeside, og det skrives om serien i så godt som alle kanaler.

Ikke bare i tabloidene, men også i Klassekampen, DN og Aftenposten. Selv Kripos refererer til Skam på Twitter. Avisene er fulle av kronikker om ungdomskultur, spisevegring, sexpress og overgrep. Alt sammen med utgangspunkt i serien.

Sverre Henmo. Foto: Berit Roald NTB scanpix

I kantiner og pauserom sitter voksne mennesker og diskuterer i fullt alvor om William er bra for Noora. VG sparte seg ingenting og brukte her forleden god plass på saken: «Utålmodig? Fire teorier om hva som skjer med Noora og William».

En sak som strengt tatt bare var akkurat det, nemlig spekulasjoner om hvordan historien kommer til å utspille seg videre. Med fare for å sitte i glasshus, kan det virke som om alt som skrives om «Skam» havner på trykk.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook

De store følelsene

Det er mange som forsøker å forklare hvorfor foreldre og besteforeldre er så fascinert av en serie om en gruppe ungdom og deres hverdagsliv. Kanskje er det fordi det handler om de store følelsene, veien tilbake til oss selv, den vi var og på en måte fremdeles er.

Når vi følger Noora, kjenner vi igjen følelsen av vår egen ungdomsforelskelse. Vi blir minnet om hvor spennende, men også vanskelig det var å gå på skolen og møte den vi var forelsket i. Alt er sterkere når man opplever det for første gang.

Forventningene er større, men også skuffelsene og sorgene. Alt blir mer avslepent etter hvert som vi blir eldre. Men vi har alle vært barn og unge en gang, og et sted inne i oss er vi fremdeles det barnet og den ungdommen. Gjennom å se på «Skam» får vi ikke bare kontakt med den delen av oss selv, vi får også et innblikk i hva ungdom i dag er opptatt av og sliter med. Vi lærer hvordan de bruker sosiale medier, blir kjent med språket og ungdommens koder.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor hele Norge nå er opptatt av ungdomskultur. «Skam» fortjener all oppmerksomhet den får. Det er en medrivende historie med en fantastisk casting.

Det som er overraskende er at det har tatt så lang tid før mediene oppdaget at det finnes en ungdomskultur og at den kan ha betydning selv for voksne. For «Skam» er egentlig en historie som har vært fortalt mange ganger før. Etableringen av outsidergjengen, den kule jenta som blir forelsket i feil gutt. Usikkerheten på om han er snill eller slem. Overgrep på fest. Skilte, fraværende foreldre. Sexpress. Ønsket om å debutere. Alt er kjente elementer i ungdomslitteraturen.

Les også: Slik lagde de «Skam»

Omtales sjelden

Norge har en uhyre spennende og variert ungdomslitteratur. Den vekker internasjonal oppmerksomhet, oversettes og vinner priser. Av flere grunner, der Innkjøpsordningen trolig er den fremste, har norske forfattere hatt mulighet til å utvikle en litteratur som er nyskapende og litterær.

Man kan hevde at mye av den utviklingen som har skjedd i norsk litteratur, har først funnet sted i barne- og ungdomslitteraturen. Men dette er ikke så godt kjent. For denne litteraturen skrives det ikke om i norsk presse.

Avisene setter av ekstremt lite plass til å omtale eller anmelde barne- og ungdomslitteratur. Klassekampens bokbilag skriver for eksempel prinsipielt (?) aldri om denne litteraturen.

Et tips er derfor at mens alle som følger «Skam» venter på neste episode, kan de korte ventetiden med å utforske ungdomslitteraturen. Den er stor og rommer noe for alle. Både for voksne og unge, for den trente leser og den som skal lese en bok for første gang. Ettersom det finnes et enormt antall ungdomsbøker, håper jeg imidlertid at avisene kan hjelpe til med å veilede i jungelen.

Det finnes lærere, bibliotekarer, bokhandlere og andre formidlere som gjør en formidabel innsats, men vi trenger en større offentlighet rundt ungdomslitteraturen. Det finnes kvalifiserte kritikere. Gi dem plass til å ytre seg.

Så langt har ungdomslitteraturen bare blitt lest av ungdom, men jeg lover at det finnes ungdomsbøker som vil gi voksne lesere, journalister og anmeldere enda større glede og spenning enn det «Skam» har gitt dem.

Det er en dristig påstand, men jeg er sikker på at den stemmer. Og når de får denne åpenbaringen, håper jeg de vil bruke like mange spaltemeter på å formidle gleden over litteraturen som de har brukt på å skrive om «Skam».

For det er vel ikke sånn at journalister og kritikere bare ser på TV?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder