FÅR MASSIV KRITIKK: – Marte Michelet vet inderlig godt at hun i Pressens Faglige Utvalg ville blitt dømt for hvert enkelt tilfelle av sitatfusk. Men i bokbransjen har de verken etiske kjøreregler eller faglige utvalg, så der er det åpenbart bare å dundre på – så lenge hensikten helliger middelet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Terje Bringedal

Debatt

Gyldendals gode navn og rykte står på spill

Boka «Hva visste hjemmefronten?» er en systematisk forfalskning av historien om Hjemmefronten og de norske jødene. Hederlige menneskers minne trekkes ned i søla i Marte Michelets storselgende bok.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

ASBJØRN SVARSTAD, journalist

Da Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?» kom for to år siden, foregikk lanseringen med pauker og hornmusikk. Om noen skulle våge å heve røsten med et kritisk spørsmål, ble vedkommende angrepet personlig – med nedsettende karakteristikker og påstander om uhederlige motiver.

Ja, for her kommer Marte Michelet med en helt ny historie – og hun hevder å se hendelser under krigen «fra et jødisk perspektiv». Kritikerne – faghistorikere med det norske Holocaust som spesiale – ble overfalt av Michelets støttespillere med ubehagelige karakteristikker. «Brønnpissere» var ett av dem.

Av de ting som særlig ble rost opp i skyene fra ulike mediers litteratursynsere, var noteapparatet. «Årets beste bok» konkluderte et par av dem – og pekte særlig på at med over 1000 noter, måtte dette være et grundig arbeid.

les også

GYLDENDAL SVARER PÅ KRITIKKEN: – Uriktige påstander om et viktig forfatterskap

Både Gyldendal og Michelet oppfordret skeptikerne til å komme tilbake, når/hvis de skulle ha konkrete feil å sette fingrene på. Nå er svaret der, i form av Bjarte Bruland, Mats Tangestuen og Elise Barring Berggrens «Rapport frå ein gjennomgang av «Hva visste Hjemmefronten?»».

I den lavmælte boka blir notene plukket fra hverandre, sammenhenger forklart – og en lang rekke dokumentasjoner avslørt som juks og bedrag.

Det samme gjelder sentrale dokumenter som angivelig – og på mystisk vis – var forsvunnet fra de offentlige arkivene. Også disse dokumentene viste seg å være enkelt tilgjengelige for den som forsøkte. Ingen spor av konspirasjoner der.

Basert på historikernes gjennomgang, og slik jeg ser det, står store og små manipuleringer med kilde etter kilde bokstavelig talt i kø. Ord blir fjernet slik at meningen endres. Eller det føyes til ting for å gi dokumenter og sitater en betydning som passer inn i forfatterens fortelling.

Politimannen Alf T. Pettersen var en modig motstandsmann som av Marte Michelet blir omdiktet til en skurk som sluttet i politiet for å bli profesjonell menneskesmugler – og som utelukkende reddet jøder over svenskegrensa for å kunne håve inn store beløp. Altså en krigsprofitør av verste skuffe, en vemmelig kar som kynisk utnyttet jødenes nød til egen berikelse. Ifølge forfatterens utlegninger, må faghistorikerne i mange år ha visst om Pettersens grums. Men – for å verne om Hjemmefrontens ettermæle underslo de det – og lot bevisene forsvinne fra arkivene.

Informasjonen om at Alf Pettersen fikk sparken fra politiet fordi han advarte kolleger mot å melde seg inn i Nasjonal Samling, blir ikke nevnt av forfatteren. Det passer vel ikke inn i bildet av en fæl kar.

Overlege og emeritert professor Jon Elling Whist (77) har vokst opp med historien om moren og farens heltemodige innsats gjennom travle høst- og vinter-måneder i 1942 og 1943. Nervepåkjenningene under krigen gjorde Alf Pettersen til en merket mann, som med nød og neppe greide å stå løpet som politimann frem til pensjonsalderen.

Han var sleivkjefta og kunne uttale seg svært kritisk om sider ved Hjemmefrontens innsats for de norske jødene. Selv satt Pettersen bevæpnet på forsetet og ledet i en periode på seks uker hver eneste transporter med jødiske flyktninger østover, og forvisse seg om at de kom over til sikkerheten på den andre siden av grensa. Dette er av Ragnar Ulstein beskrevet som «krigens største redningsbragd».

Da nettet raknet, måtte Alf Pettersen ta med sin høygravide kone og flykte etter alle dem han hadde hjulpet over til Sverige.

Dr. Whist har på TV 2 fortalt om hvilket sjokk det var å finne faren hengt ut som en kynisk menneskesmugler.

les også

Skyter med skarpt! Bokanmeldelse: Marte Michelet: «Hva visste hjemmefronten?»

Det skulle ta måneder før Gyldendal svarte på henvendelsen hans. («Forfatteren har ikke vært tilgjengelig.») Etter lang ventetid, fikk han melding om at det er foretatt et par mindre rettelser i kommende opplag. Men hovedinntrykket blir stående: Alf T. Pettersen hører hjemme i historiens skammekrok.

De tre faghistorikernes håndfaste kritikk blir avfeid av redaksjonssjef Reidar Mide Solberg, som forsikrer om at Gyldendal fortsatt «støtter Marte Michelet i debatten som nå har oppstått og står inne for bokutgivelsen».  En amerikansk president kunne ikke forklart bedre hvorfor han er tilhenger av fake news – og slett ikke har tapt valget.

Aftenpostens anmelder mener at historikernes dokumentasjon nærmer seg et karakterdrap på Marte Michelet – en besynderlig innvendig fra representanten fra en avis som priser seg av å være sannhetssøkende.

Han ser samtidig frem til at Michelet kommer opp med dokumentasjon på at kritiker-trekløveret tar feil. Det er lov å håpe.

Forfatteren selv reagerte først med å slå fast at den nye boka bare handler om et par slurvefeil. Hun undrer seg over at «disse tre forskerne» har valgt å bruke to år av sine liv på å fortsette å grave seg lenger og lenger ned i detaljer i min bok. Det er så mange ubesvarte spørsmål rundt Holocaust i Norge som de heller kunne lagt kreftene sine på.  Veldig mye av dette ble gjennomdiskutert for to år siden og jeg står fortsatt på min hovedkonklusjon om at Hjemmefronten sviktet jødene under krigen». (Dagsavisen 29.10.2020. Lignende formuleringer i Morgenbladet 29.10.2020, Klassekampen 29.10.2020, TV2 29.10.2020, Dag og tid 30.10.2020).

Bjarte Bruland og Mats Tangestuen skulle med andre ord ha funnet seg i å bli svinet til så vel menneskelig som faglig – og få årtiers arbeid trukket i tvil? Og nå syns forfatteren det er rart at de to ønsker å vise hvem som hele tiden har hatt rett?

Historikeren Paul Knutsen er en alltid poengtert og godt fundert faghistoriker av det slaget som unngår de store armbevegelsene. I ukeavisa Dag og Tid er han ikke til å misforstå: «Det ligg i saksnaturen at Berggren, Bruland og Tangestuens (BBT) bok er eksplisitt opptatt av kjeldekritiske spørsmål, sidan nettopp Michelets omgang med kjeldematerialet står i sentrum for kritikken deira. Etter mi vurdering er BBTs kritikk av Michelet i all hovudsak på sin plass og godt grunngjeven, og eg synest det er underleg når Michelet avviser kritikken med å seia at det ikkje er noko nytt i han, og at han berre dreier seg om bagatellar (Kritikken er «nærsynt», Dag og Tid, 30. oktober 2020).»

Overfor Aftenposten gjentar Marte Michelet nå sine udokumenterte beskyldninger mot Alf Pettersen. Hun velger å lukke øynene for realitetene, selv om bevisene ligger på bordet.

les også

Sønstebys skjulte opplysning

Journalist Michelet vet inderlig godt at hun i Pressens Faglige Utvalg ville blitt dømt for hvert enkelt tilfelle av sitatfusk. Men i bokbransjen har de verken etiske kjøreregler eller faglige utvalg, så der er det åpenbart bare å dundre på – så lenge hensikten helliger middelet.

Det er vanskelig å forestille seg at de mange jødiske etterkommerne etter folk som ble reddet av Alf Pettersen og hans samarbeidspartnere, i dag syns det er greit at mannens ettermæle skal smadres på den måten hun har gjort. Hun vil se tingene fra et «jødisk perspektiv», sier Michelet. Mon tro om de norske jødene virkelig har lyst på at noen – på deres vegne – skal dikte opp en etter mitt syn usann historie med hjemmelagde helter og skurker?

Hjemme på Lillehammer har 77 år gamle Jon Elling Whist fortsatt trøbbel med nattesøvnen.  Den grunnløse herjingen med hans fars minne tar på.  Det gjør også vondt at forlag og forfatter står på sitt, selv etter at de er avslørt så det rekker.

Alf Pettersen ville – som en av de andre aktivistene i organisasjonen – ha blitt henrettet om tyskerne hadde fått fatt i ham.  Han satte livet på spill utallige ganger for å redde hundrevis av norske jøders liv – og mente selv at han bare gjorde sin plikt. Ikke noe å si på at Jon Elling Whist ønsker oppreisning på hans vegne.  Det dreier seg i siste omgang også om hans eget gode navn og rykte.

Han krever fortsatt at forlaget trekker tilbake boka – og renvasker Alf Pettersens ettermæle. Denne skandalen er ikke total før han må gå til en domstol for å få sin rett. Det vil i så fall bety at Michelet blir nødt til å legge frem «bevisene» sine for juridiske dommere – noe som kan bli en mer enn pinlig affære for Gyldendal Norsk Forlag.

Mange har latt seg narre. Boka er solgt i digre opplag og har innbragt forfatter og forlag store inntekter. Men hva fikk antatt profesjonelle forlagsfolk og «fagkonsulenter» til å slippe gjennom det som virker som reinspikka dikting – og godkjenne Michelets påstander som dokumenterte sannheter?

De burde egentlig visst bedre. Og nå er tida inne til å rydde opp etter seg – for her står også Gyldendal Norsk Forlags gode navn og rykte på spill. Intet mindre.

Les også

  1. Nordmenn hedres for å ha reddet jøder under krigen

    Israel gjør ære på fire nordmenn som reddet livet til flere hundre norske jøder under andre verdenskrig.
  2. Funn kaster nytt lys over Quislings kjennskap til jødenes skjebne

    I rettssaken mot ham sa Vidkun Quisling at han ikke visste hva som skulle skje med deporterte norske jøder.

Mer om

  1. Andre verdenskrig
  2. Gyldendal
  3. Bok
  4. Pressens Faglige Utvalg

Flere artikler

  1. Feilframstilling av alvorlige funn

  2. Uriktige påstander om et viktig forfatterskap

  3. Omstridte Marte Michelet til kritikerne sine: – Vi kunne ha vært allierte!

  4. Familiene til motstandsfolk vurderer søksmål mot Marte Michelet

  5. Nye feiltolkninger av kilder i Michelets kronikk

Fra andre aviser

  1. Historikerne har saumfart Marte Michelets bok, det nærmer seg karakterdrap

    Aftenposten
  2. Hovedfunnene i «Hva visste hjemmefronten?» står like støtt som før

    Aftenposten
  3. Kampen om sannheten er ikke over

    Bergens Tidende
  4. Hvor har Michelet det fra at hun ser historien fra et jødisk perspektiv?

    Aftenposten
  5. Når kommer et dementi av Michelets påstander om hjemmefronten?

    Aftenposten
  6. Hvordan kan det ha seg at så mange av norske jøder ble drept i Auschwitz-Birkenau?

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no