Kommentar

Bundet på hender og føtter – til verdens beste jobb

Av Tone Sofie Aglen

Kommentator

MORGENSTEMNING: Camilla Strøm Johansen (34) tar morgenstellet i fjøset alene. Villsauen Belle er oppvokst som kopplam på kjøkkenet, og benytter stadig anledningen til å smette inn i fjøset. Der vanker det både mat og ku-kos. Foto: Tone Sofie Aglen, VG

ROKKSKOGEN GÅRD (VG) Trebarnsmoren Camilla (34) bor på jobben, har ansvar for 120 dyr, har nesten aldri fri og tjener knappe 100.000 i året. Skal vi fortsatt ha et levedyktig landbruk, må unge bønder få tro på fremtiden.

Publisert:

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Det er fortsatt en time til første møte starter på mitt hjemmekontor. I fjøset på Rokkskogen gård er dagen for lengst i gang. Kalver og kyr skal ha mat. Kraftfor og gress til kuene. Melk til kalvene. Frokost til 100 dyr serverer seg ikke selv.

Arbeidet er både tungt og krevende. Gulv og soveplasser skal skrapes, melkespann vaskes. Glamorøst er det ikke, men man trenger ikke bruke penger på medlemskap på SATS.

Sammen med mannen Kristian og de tre barna på 10, 12 og 14 år, driver Camilla Strøm Johansen familiegården i Nærøysund, lengst nord i Trøndelag. Hvert år produserer de 350 tonn melk. Det tilsvarer omtrent 1,7 millioner kopper kaffe latte.

les også

Du bør bry deg om årets jordbruksoppgjør!

På gården bor også høner, griser, to katter, en hund og villsauen Belle. I tillegg til vanlig drift, driver de også Inn på tunet, en terapitjeneste for barn og unge, funksjonshemmede og andre med særskilte behov. Meningsfullt arbeid, men også en kjærkommen ekstrainntekt. Man blir ikke nødvendigvis rik av å produsere melk, og i år er bøndene mer frustrert enn de bruker å være.

Jordbruksoppgjøret er kanskje teknisk og fjernt for mange, men det er slike som Camilla og familien det handler om. I år har bøndene brutt, uten engang å prøve hvor langt Staten var villig til å strekke seg. Skuffelsen over tilbudet var stor, forhandlingsviljen så godt som fraværende.

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes forteller at han aldri i sine åtte år som leder har opplevd større trøkk fra sine egne medlemmer. Ifølge næringen selv står mange bønder ved et veiskille. Er en fremtid i landbruket noe å satse på eller skal de gi opp?

FORING: Frokost til 100 små og store kyr og kalver serverer seg ikke selv. Kalvene drikker melken de får servert av Camilla Strøm Johansen med stor appetitt. Foto: Tone Sofie Aglen, VG

Camilla og Kristian måtte tenke seg grundig om før de bestemte seg for å ta over gården. Å være husdyrbonde er ikke en jobb, det er en livsstil. Man er bundet til gården på hender og føtter.

De jobber de fleste helgene. Den lengste ferien de har hatt sammen var en uke. Som regel har man aldri helt fri. Om du er i konfirmasjon eller med ungene på skoleavslutning, plutselig ringer noen om at kvigene har stukket av og forsyner seg grådig av blomstene til naboen. Da er det bare å dra.

les også

Bøndene aksjonerer – ville ikke forhandle

Å slutte er ikke et alternativ. Også økonomien binder dem til gården. De har investert om lag 10 millioner kroner de siste årene. I nytt løsdriftsfjøs, melkerobot, melkekvote og jord nok til å gi fôr til 120 dyr. De kan ikke bare legge ned driften, og få seg vanlige jobber. I området kan man få kjøpt bolighus til rundt millionen.

Gjeld er et viktig stikkord for å forstå temperaturen i bondeopprøret. Mange bønder har foretatt store investeringer i bygninger, jord og utstyr. For å effektivisere driften, men også for å møte nye forskrifter. Fra 2034 er det ikke lenger lov med båsfjøs. Stadig kommer det nye krav, og ifølge bondeorganisasjonene følger det ikke nok penger med. Problemet er at det bøndene produserer ikke nødvendigvis forsvarer utgiftene de har. Her er det selvsagt store variasjoner mellom brukene.

les også

Ufortjent syndebukk

Men om det ikke nødvendigvis er mye penger, mangler de aldri arbeid. I dag har Camilla ansvar for fjøset alene mens Kristian er ute og grøfter. Selv om de har melkerobot, er det mye å følge med på når 43 kyr skal melkes. Hver ku har sin egen chip som forteller alt om aktivitet, hvile, matinntak og kvalitet på melken. Selv i fjøset er det blitt mye papirarbeid og dokumentasjon.

Moderne løsdriftsfjøs har mange fordeler for dyrene, men krever også mer tilsyn og tilstedeværelse. Jur og klauver må stelles jevnlig. Det minner ikke så rent lite om livet i en skolegård. Også kyr mobber hverandre. Noen trenger ekstra omsorg.

BONDE: Camilla Strøm Johansen skulle egentlig jobbe i foreldrenes bedrift, men valgte heller å overta gård sammen med mannen. Nå er hun melkebonde på heltid, og en aktiv ambassadør for yrket. Foto: Privat

I dag forberedes det månedlige «fastlegebesøket». Snart åpnes også dørene for vårens desidert vakreste eventyr, kuslippet. Alle oslofolk som har lengtet etter en utepils i nedstengningen kan bare tenke seg hvordan kua har det når den endelig kommer ut på grønt gress.

Utendørs skal det pløyes, horves, plukkes stein, sås, kjøres møkk, gjødsles og slås. Gjerder skal settes opp, og dyr flyttes. Det er alltid noe som skal repareres eller vedlikeholdes.

les også

Bondeoppgjøret 2021: Traktorkolonne fra Jæren opplever massiv støtte

Ekteparet jobber cirka 4000 timer hver i året. For det tar de ut det som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp, 100 000 kroner hver i pensjonsgivende inntekt. Selv om det ikke kan sammenlignes med vanlig lønnsinntekt, er lønnsnivået en av grunnene til at mange gir seg i bondeyrket. Det er stor frustrasjon over hva man får betalt. For en liter melk får bonden fem kroner, langt unna det vi betaler i butikken.

En annen grunn til at mange slutter, er mangelen på fritid. For noen har det også vært et ensomt yrke. Etter hvert som det blir stadig færre aktive bønder på bygdene, blir det også lengre mellom kollegaene. Det er færre til å hjelpe hverandre, til å låne utstyr av eller spørre om råd. Rett og slett færre å ta en kaffekopp med. Det er heller ikke like lett å fange opp dem som sliter. Mange bønder har sluttet i jobben fordi de er utslitt i kroppen.

TUNGE LØFT: Melkerobot har gjort livet mye enklere, men krever mye tilsyn. De store investeringene i landbruket er en av grunnene til at mange bønder er misfornøyd med jordbruksoppgjøret. Foto: Tone Sofie Aglen, VG

Ofte er det de negative historiene fra jordbruket vi får høre, men Camilla er først og fremst en brennende entusiast. Hun skulle egentlig drive foreldrenes familiebedrift, men valgte selv å bli bonde. I dag er hun aktiv både i Bondelaget og i Tine.

En av grunnene til at de synes det fungerer så godt på Rokkskogen gård, er at de som familie er sammen om det. Litt av hemmeligheten er å bruke de gylne øyeblikkene, utnytte mulighetene som dette livet gir. Ikke grave seg ned i at det er mye arbeid. Som gårdbruker er man fleksibel, på vondt, men også på godt. Man kan være ute når det er godt vær, de drar mye på turer i nærmiljøet og det alltid noen hjemme.

les også

Feire pinse? Har det klikket for deg?

De bor også i en kommune hvor jordbruk fortsatt er viktig, der mange unge har valgt å overta gårder. Selv drosjesjåføren som kjørte meg dit, de vokser for øvrig ikke på trær, hadde en klar beskjed: – Vi bruker penger på så mye rart i dette landet. Skulle bare mangle at vi tok oss råd til å produsere mat!

– Hender det aldri at du blir lei?

Spørsmålet blir stilt på betryggende avstand, mens Camilla ubesværet går rundt de store dyrene og skraper møkk. Det er ikke til å komme unna at det ikke bare er «bonderomantikk».

– Å jo da. Det er både tungt og kaldt. Alt må gjøres hver eneste dag, uansett dagsform. Om vi eller ungene er syke. Tyngst er det å stå opp om natten. Om det er kalving, alarmer som går eller noe som må repareres. Verst er det når dyr blir syke, eller at vi mister noen.

– Likevel, bortsett fra alt det der, dette er også verdens beste jobb.

Les flere kommentarer av Tone Sofie Aglen her.

STELL: Livet som husdyrbonde er ikke akkurat «bonderomantikk». Man må tåle mye «kusjit og fjøs», men Camilla Strøm Johansen kan ikke tenke seg et bedre yrke. Nærheten til dyrene noe av det hun liker best med jobben. Foto: Tone Sofie Aglen, VG

Publisert:

Mer om

Tone Sofie Aglen

Jordbruksoppgjøret

Landbruk

Flere artikler

  1. Bonde Camilla Røed (27): – Vi blir ikke hørt

  2. Ufortjent syndebukk

  3. Bondeoppgjøret 2021: Traktorkolonne fra Jæren opplever massiv støtte

  4. Du bør bry deg om årets jordbruksoppgjør!

  5. Ta ansvar, Bollestad!

Fra andre aviser

  1. Hån. Bedrageri. Løgn. Ordene er sterke fra norske bønder.

    Aftenposten
  2. Forsker fikk seg en overraskelse da han sjekket hvilken regjering som tilbyr mest til bøndene

    Bergens Tidende
  3. Bondelederen er bekymret for ensomme bønder. Selv lette hun etter kjærligheten på tv.

    Bergens Tidende
  4. – Problemet er så stort at mange bønder omtrent ikke tjener penger

    Bergens Tidende
  5. Bønder tømte møkk utenfor Høyres hus

    Bergens Tidende
  6. Staten tilbyr 962 millioner kroner i jordbruksoppgjøret

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no