SÅRET FRA 1972: – Med EU-vedtaket i Venstres Landsstyremøte – som jeg håper vil føre til et tilsvarende vedtak på landsmøtet – er skorpen etter såret på Røros i 1972 i ferd med å falle av, skriver kronikkforfatteren. Foto: Sverre A. Børretzen

Debatt

Venstre kommer hjem

I 2020 fremstår EU som det mest effektive internasjonale instrumentet for fred og kamp mot ødeleggende klimautslipp. Den geopolitiske situasjonen i våre nordområder, et svekket USA, et ustabilt Russland og en ekspansiv kinesisk utenrikspolitikk, er også klare signaler om behov for en mer offensiv norsk Europa-politikk.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

CARL-ERIK GRIMSTAD, stortingsrepresentant (V)

Det er grenser for hvor lenge fortidens spøkelser skal få lov til å herje med oss. 1972 var begynnelsen på slutten for Venstre som et middels stort sentrumsparti i Norge. Splittelsen under landsmøtet på Røros dette året la ikke bare grunnlaget for en uforsonlig strid om Europa-politikken, men også for tydeliggjøring av en underliggende høyre/venstre-konflikt der partiet delte seg i en sosialpolitisk venstrefløy med døra på gløtt for samarbeid med Ap og en høyrefløy trygt forankret på borgerlig side med vekt et næringsliberalt standpunkt.

Spør et hvilken som helst Venstre-medlem om forskjellen på sosialliberalisme og liberalisme og kvelden er duket for lange foredrag langs mer eller mindre diffust opptråkkede stier.

Carl-Erik Grimstad. Foto: Ola Vatn / VG

les også

Guri Melby: Hadde neppe blitt Venstre-leder med landsmøte i april

Med EU-vedtaket i Venstres Landsstyremøte – som jeg håper vil føre til et tilsvarende vedtak på landsmøtet – er skorpen etter såret på Røros i ferd med å falle av. Samtidig kommer ny hud til syne.

Man skal ikke ha vært på mange Venstre-landsmøter for å få med seg den pro-europeiske stemningen i partiet. Venstre har alltid vært dypt forankret i internasjonal dialog, troen på fredsløsninger ved å bygge institusjoner gjennom aktivt diplomati og folkelig mobilisering, men siden Røros har det langt på vei vært lagt lokk debatten. Et parti kan aldri bli så lite at en ny splittelse ikke kan oppstå, men nå tyder mye på at Venstre kan samles om en ny og tydeligere kurs.

Kursendringen er en del av arven fra Johan Castberg som var Stortingets viktigste fanebærer for at Norge skulle slutte seg til opprettelsen av Folkeforbundet (med stor motstand fra C.J. Hambro og Arbeiderpartiet!) – i år for 100 år siden. FN ble senere det verdensforbundet som Castberg og Gunnar Knudsen opprinnelig ønsket seg.

les også

«25 under 25»: Vi er sterkere sammen enn hver for oss. Ja til EU

I 2020 er det på mer enn én måte EU som fremstår som det mest effektive internasjonale instrumentet som sikrer fred og leder an i kampen mot ødeleggende klimautslipp. Et blikk på den geopolitiske situasjonen i våre nordområder, et svekket USA, et ustabilt Russland og en ekspansiv kinesisk utenrikspolitikk, er klare signaler om behov for en mer offensiv norsk Europa-politikk. 

EU-formuleringen som ligger til grunn for landsmøtets vedtak har hatt bred oppslutning i partiets landsstyre:

«Venstre mener at EØS-avtalen har tjent Norge godt, men ønsker på sikt å delta i de demokratiske institusjonene i EU gjennom et EU-medlemskap, der det lages gode løsninger for fiskeri og landbruk og tas en separat vurdering av eventuell inntreden i eurosonen. Medlemskapet må avgjøres etter folkeavstemming og Venstres folkevalgte skal respektere resultatet.»

Vedtaket vil bringe Venstre i takt med seg selv, bygge opp under partiet som brobyggeren mellom et sterkt internasjonalt engasjement og et forsvar for lokaldemokratiet. «It’s been a long time coming». Det er på høy tid at Venstre forenes med arven fra Castberg og Knudsen. Hvor bringer så dette partiet frem mot valget om et år?

les også

Guri Melby: – Liberalisme i hverdagen vår

I takt med at Frp forlot regjeringssamarbeidet med Høyre, Venstre og KrF i vinter, er det vokst frem en endring av det politiske landskapet i Norge – et blå-gul-grønt, høyst realistisk sentrumsalternativ, der Venstres profil er tydeligere, og KrF har utsikter til å forenes, etter det siste årets ødeleggende strid. Frp-debatten i begge partier er lagt bak oss. Det var dette regjeringsalternativet både Venstre og KrF gikk til valg på i 2017, men som den gang virket temmelig uaktuelt. Fram til valget 2021 har begge sentrumspartiene tid på seg til å forene de fløyene i partiet som braket sammen da regjeringssamarbeid med Frp oppstod.

Samtidig fremstår hovedallianse-partner Høyre med en noe tydeligere miljøprofil – en utvikling som fra mitt ståsted på Stortinget er kommet mer og mer til syne siden 2017 og som det er all grunn til å ønske velkommen. 

Venstre har vært, og er, er et liberalt, frihetlig parti. Partiet tror på lokale løsninger på globale spørsmål innen rammen av vår demokratiske, markedsliberale tradisjon. Når klimautslippene for fjerde år på rad går ned, og når SV og MDG gremmer seg over suksessen, skyldes det at vi har vært med på å la markedsmekanismene virke til beste for det overordnede politiske temaet i vår tid – klimaspørsmålet. Elbil-politikken vår får internasjonal oppmerksomhet. Skal vi nå klimamålet – som det er utsikter til å klare – må vi ha flertallsavgjørelsene på vår side.

les også

Sveinung Rotevatn: «Kvifor er du med i Venstre, eigentleg?»

Vi må drive politikken fremover på en måte som ikke skaper konflikt og uro slik at Reaksjonen i neste omgang trår klampen i bånn for oljeutvinning, letekonsesjoner eller økt skattlegging. Velferdsstaten må sikres – ikke gjennom større skattetrykk og oppbygging av offentlig sektor, men gjennom verdiskaping, utvikling av nye og spennende arbeidsplasser bygget opp rundt det grønne skiftet. I partiets viktigste helsepolitiske prosjekt – rusreformen – forenes internasjonale impulser med solide sosialliberale verdier. Venstre er et gulrotparti, vi tror ikke på pisk hverken i rus- eller miljødebatten.

Når EØS-tilknytningen vår står i fare, når Frp, MDG og til tider Ap vingler i sin utenrikspolitikk, bør det være vår oppgave å vekke liv i Europa-debatten. Jeg mener det må gjøres ved å ta et tydelig og prinsipielt standpunkt for økt samarbeid. Den høyre-nasjonalistiske utviklingen i deler av EU må stanses ved å synliggjøre våre liberale verdier. Dette er i praksis et freds- og frihetsprosjekt der gjerder, murer og hekker rives ned.

Venstre er, etter snart femti års ørkenvandring i europeisk ubesluttsomhet, i ferd med å finne seg selv. Partiet er på vei hjem.

Mer om

  1. Venstre (V)
  2. EU
  3. EØS
  4. Klimautslipp
  5. Johan Castberg
  6. Gunnar Knudsen

Flere artikler

  1. En frekkere og tydeligere Siv

  2. I skyggen av Merkel

  3. Salvini: Vinn eller forsvinn!

  4. Går Storbritannia og Nord-Irland opp i liminga?

  5. EU halter etter Norge

Fra andre aviser

  1. Venstre snur om EU: Fra nei til ja.

    Aftenposten
  2. Kritiserer Høyre etter åpning for mer bilkjøring

    Fædrelandsvennen
  3. Vil tillate økt biltra­fikk i Kristian­sand-regionen: – Tegn på vekst og framgang.

    Fædrelandsvennen
  4. Kritikk mot regjeringens CO₂-planer: «Skuffet» og «halvhjertet»

    Aftenposten
  5. Bru forsvarer regjeringens CO₂-prosjekt: – Merkelig kritikk

    Aftenposten
  6. Fiskeriavtale på plass mellom Norge og Storbritannia

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no