NORMERT: – Nei, vi foreslår ingen bøter eller fengselsstraff for ortografiske forbrytelser. Det vi ønsker oss, er en klar og entydig rettskrivning, skriver kronikkforfatterne.
NORMERT: – Nei, vi foreslår ingen bøter eller fengselsstraff for ortografiske forbrytelser. Det vi ønsker oss, er en klar og entydig rettskrivning, skriver kronikkforfatterne. Foto: Tegning: ROAR HAGEN

Rydd opp i bokmålet!

MENINGER

Når mjøla du sist di eiga kake? Eller når tok du på deg høgvassbuksa for ikke å bli våt? Bokmål vrimler av former som ingen bruker. Det er på tide å rydde opp.

Publisert: Oppdatert: 03.04.17 11:20

TOM EGELAND, forfatter
FINN IUNKER, forfatter
HELENE URI, forfatter

Valgfriheten i norsk mangler sidestykke. Ingen språk vi kjenner til, har tilnærmet så mange valgfrie former som norsk.

Valgfriheten i svensk, dansk, tysk, fransk og engelsk er nokså begrenset.

I norsk, derimot, er valgfriheten aldeles tøylesløs.

Men norske språkbrukere er ikke så interessert i denne tøylesløsheten. De foretrekker stort sett de tradisjonelle formene. For bokmål har det festnet seg en standard; mange av de tillatte former finnes bare i ordbøkene og i Språkrådets papirer – de brukes så å si aldri av folk flest. Eller av noen andre.

Ja, når mjøla du sist di eiga kake?

Tro det eller ei, men egen og eigen er likestilte former i bokmål, og kaker kan altså både meles og mjøles. I preteritum kan vi skrive:

mjøla, mjølte, mjølet, mela, melte eller melet.

Og når skrev du sist at du tok på deg høgvassbuksa? I bestemt form kan vi iføre oss både:

høyvannsbuksa, høyvassbuksa, høgvannsbuksa, høgvassbuksa, høyvannsbuksen, høyvassbuksen, høgvannsbuksen og høgvassbuksen

Det er greiere på engelsk. For er noe «handmade», er det ifølge offisiell bokmålsrettskrivning:

handlaga, handlagete, handlagede, handlagde, håndlaga, håndlagde, håndlagete eller håndlagede

Enda verre blir det når tradisjonelle former opptrer sammen med radikale. Et hvilehjem kan da hete både kvilehjem og hvileheim.

Heile tiden er en fullt ut tillatt kombinasjon.

Ja, på bokmål er det korrekt å skrive:

Budeien brøyt begge benene da hun sklei.

Og setningen «De lavtlønte sykehjemsansatte ble helt utmattet og slukket tørsten med den surnete fløtemelken» kan skrives på nesten en kvart million forskjellige måter (tallet er 221 184) – og være innenfor bokmålsrettskrivningen.

Kjersti Wictorsen Kolas masteroppgave fra 2014 viser at vi bokmålsbrukere skriver nokså likt. Mer enn 80 prosent av alle bokmålstekster er skrevet på moderat bokmål/moderne riksmål.

I praksis er moderne riksmål og moderat bokmål akkurat det samme.

Den vide normen i både bokmål og nynorsk har sin historiske forklaring. Men samnorskens tid er heldigvis forbi. I 2002 opphevet Odelstinget paragraf 1b i lov om Norsk språkråd, der Språkrådet var pålagt å «følge utviklingen av norsk skriftspråk og talespråk og på dette grunnlag fremme samarbeid i dyrkingen og normeringen av våre to målformer og støtte opp om utviklingstendenser som på lengre sikt fører målformene nærmere sammen».

Les også: Sanna Sarromaa – Det norske språkets forfall

Samnorsken forsøkte å forene bokmål og nynorsk og endte opp med en språklig grøt – eller var det graut – der gress ble gras, melk ble mjølk og hjemme ble heime. I Oslo registrerte storøyde kollektivreisende at de faktisk kunne ta trikken til Sognsvatn.

Mange språkformer fra den tiden henger dessverre igjen. La oss begynne med et ord som de færreste av oss har bruk for sånn til daglig: vannstandssenkning.

Ordet vannstandssenkning har – hold deg fast – 32 mulige skrivemåter i bestemt form entall:

vass-standssenkninga, vass-standssenkningen, vasstandssenkninga, vasstandssenkningen, vass-standsenkninga, vass-standsenkningen, vasstandsenkninga, vasstandsenkningen, vass-standssenkinga, vass-standssenkingen, vasstandssenkinga, vasstandssenkingen, vass-standsenkinga, vass-standsenkingen, vasstandsenkinga, vasstandsenkingen, vannstandssenkninga, vannstandssenkningen, vannstandsenkninga, vannstandsenkningen, vannstandssenkinga, vannstandssenkingen, vannstandsenkinga, vannstandsenkingen, vatnstandssenkninga, vatnstandssenkningen, vatnstandsenkninga, vatnstandsenkningen, vatnstandssenkinga, vatnstandssenkingen, vatnstandsenkinga, vatnstandsenkingen

Er alle disse tillatte formene virkelig nødvendig? Selvsagt ikke!

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Flere eksempler? Hva med høytlønnet? Her byr bokmålet på tolv lovlige varianter:

høytlønnet, høytlønna, høytlønt, høylønnet, høylønna, høylønt, høgtlønnet, høgtlønna, høgtlønt, høglønnet, høglønna, høglønt.

Er dette en variasjonsbredde vi språkbrukere etterspør og trenger?

Nei!

Bokmålsskrivende er ikke interessert i alle disse formene. Nå bør normen følge folket. Vi vil ha språklig demokrati, ikke språklig skrivebordsbyråkrati. Har Høyre et poeng når de vil vurdere å la andre enn Språkrådet normere bokmålet?

Utfordringen vår er uansett klokkeklar: Rydd opp i bokmålet!

Språknormeringen bør også ta hensyn til utsatte grupper. De språklige utfordringene til minoritetsspråklige og til folk med lese- og skrivevansker blir ikke mindre av et villnis av mulige former.

Selv er vi skjønnlitterære forfattere. Vi lever av språk. La oss derfor ile til og understreke at alternative former som hives ut av rettskrivingen, selvsagt kan brukes som litterært virkemiddel.

Og nei, vi foreslår ingen bøter eller fengselsstraff for ortografiske forbrytelser.

Det vi ønsker oss, er en klar og entydig rettskrivning.

Vi ønsker oss at det er denne rettskrivningen som læres på skolen, som brukes i offentlige dokumenter, som skrives av de fleste av oss.

For slik er virkeligheten i dag. Unntatt i ordbøkene og i Språkrådet.

Her kan du lese mer om