REVOLUSJON: – Det trengs et oppgjør med synet på konvertering, ikke-muslimer og staten i mange muslimske land. Den arabiske verden trenger en revolusjon som går dypere enn fjerningen av de gamle regimene, skriver kronikkforfatteren.

REVOLUSJON: – Det trengs et oppgjør med synet på konvertering, ikke-muslimer og staten i mange muslimske land. Den arabiske verden trenger en revolusjon som går dypere enn fjerningen av de gamle regimene, skriver kronikkforfatteren. Foto: Roar Hagen VG

Debatt

Den nye apartheid-kampen

Verden over undertrykkes religiøse minoriteter. Kristne er spesielt rammet, særlig i muslimske land. Deres frihetskamp bør også være vår.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

HANS OLAV SYVERSEN, stortingsrepresentant og leder av Finanskomiteen (KrF).

I dag skal Stortinget debattere internasjonal trosfrihet. I forberedelsene til debatten gikk jeg gjennom en bok av den amerikanske reporteren John L. Allen jr. I årene 2000 til 2010 melder «International Society for Human Rights» at det årlig er drept rundt 10 000 kristne. Det vil si elleve martyrer per time. Åtte av ti religiøst forfulgte i verden er kristne.

Hans Olav Syversen i Kristelig Folkeparti. Foto: Frode Hansen VG

Kristne undertrykkes både av hinduistiske nasjonalister i India og av ateistiske kommuniststater som Kina og Nord-Korea. Sistnevnte regnes som verst av alle. Men muslimske land er overrepresentert på listen over steder der kristne rammes hardest.

VG mener: Kristne trenger beskyttelse

Midt-Østen tømmes for kristne

Midt-Østen har snart ingen kristne igjen. Det som for drøyt 100 år siden var en region preget av etnisk og religiøst mangfold, har nærmest blitt renset for ikke-muslimer. The Economist intervjuet i fjor sommer den assyrisk-kristne erkebiskop Nicodemus i Mosul, Irak. Han befant seg da i kurdiske Erbil på grunn av IS-invasjonen av Mosul. I Mosul er de eldgamle kirkene brent ned og katedralen gjort om til en moské dedikert til jihad. Ikke engang under mongolenes invasjon på 1200-tallet var det så ille, sier han.

Les også: De kristne forsvinner fra Midtøsten

Erkebiskopen mener at IS-invasjonen er kulminasjonen av en langvarig, negativ spiral for kristne i Midt-Østen. Da Irak ble uavhengig i 1932, utgjorde kristne 12 prosent av befolkningen. Da Saddam Hussein ble fjernet fra makten i 2003, hadde andelen falt til 6 prosent. Siden den amerikanske invasjonen har to tredjedeler av Iraks gjenværende 1,5 millioner kristne forlatt landet.

Straff for å forlate islam

Undertrykkingen i muslimske land gjelder ikke bare kristne, jøder, homofile, ateister, eller bahaier. Også muslimske minoriteter er rammet: shiaer i sunni-dominerte land, sunnier i shia-dominerte land og ahmadiyyaer i både sunni- og shia-land. Muslimer frykter for å si noe som enkelte kan oppfatte som en fornærmelse mot islam. Hvorfor er det slik?

Ingen religioner har en plettfri historie når det gjelder trosfrihet – det kristne Europa har gjennomgått århundrer med forfølgelser av annerledestenkende. Samtidig har islam noen særskilte utfordringer som fortsatt gjør seg gjeldende. En av dem handler om individuell samvittighetsfrihet.

Kommentar: Kampen mot kristendommen

Islamsk lov har ofte sagt at konvertering fra islam til en annen religion skal straffes med døden. Dødsstraff for konvertering er ikke et påbud i Koranen, men mange muslimske lærde legger vekt på profetens ord i hadith-litteraturen i dette spørsmålet. Selv moderate muslimer i Malaysia bruker sharia-domstoler som stanser muslimer i å konvertere. Er du muslim og konverterer til en annen religion i Tyrkia, risikerer du å miste både kontakten med familien og muligheten for jobb i statsforvaltningen.

Annerledes troende, annenrangs borgere

Synet på ikke-muslimer er en annen utfordring. Sharia-lovgivningen behandler ikke-muslimer som annenrangs borgere, såkalt «dhimmi» («en som har blitt fratatt ansvar»). Man må unnlate å vise sin tro i offentligheten, avstå fra misjonering, og inntil for om lag 100 år siden, betale en ekstra skatt.

En presedens for disse reglene var Muhammeds avtale med de beseirede jødene i Khaybar, som fikk lov til å bli i området mot å gi fra seg halvparten av det de produserte årlig. Dhimmi-tradisjonen fremsto i middelalderen ofte som tolerant i lys av andre regimers behandling av annerledestroende.

Men i dag er den et betydelig hinder for trosfriheten. Selv i Tyrkia gjør denne «oss og dem»-mentaliteten seg gjeldende. Religiøse minoriteter opplever diskriminering og rettsprosesser mot hatkriminalitet går langsomt.

Les også: Våger ikke vende hjem

En tredje utfordring er den dominerende stilling islam hadde i sine første, formgivende århundrer. Islams tidligste og mest prestisjefulle lovkilder, som ofte ble skrevet med statlig godkjenning, legger til grunn at muslimer skal praktisere sin tro med selvbevisstheten til en dominant, religiøs kultur.

Viktige tekster i jødedommen, derimot, ble skrevet under utenlandsk styre. Kristne var en undertrykt minoritet i de første århundrene da evangeliene ble skrevet.

Frihetskamp

Det trengs et oppgjør med synet på konvertering, ikke-muslimer og staten i mange muslimske land. Den arabiske verden trenger en revolusjon som går dypere enn fjerningen av de gamle regimene.

Kampen mot slaveriet eller apartheid hadde ikke blitt vunnet om ikke det hvite overherredømmet hadde blitt utfordret gjennom en folkelig bevegelse. På samme måte vil vi ikke vinne kampen for trosfrihet om vi vender blikket vekk fra undertrykkelsen i den muslimske verden.

Pave Frans: Kristne forfølges i flertallets skamfulle taushet

Norges bidrag

Vi i Norge må gjøre det vi kan. Trosfrihet må løftes høyere opp på agendaen i norsk utenrikspolitikk. For det første bør alle norske ambassader i land der religionsfriheten undertrykkes ha en systematisk arbeidsplan, fortrinnsvis i samarbeid med andre giverland, for å ansvarliggjøre myndighetene til beskyttelse av minoriteters religionsfrihet.

For det andre må vi gjøre mer for å sikre trosfriheten i flyktningeleirene i Midt-Østen, som dessverre langt fra er noe fristed fra trosmessig undertrykking.

Astrid Meland kommenterer: Folkene vi glemte

For det tredje bør Norge støtte arbeidet for at kristne, jesidier og turkmenere kan få et sikkert område i Irak der de kan bo i fred og trygghet. Ninive-provinsen er foreslått som et slikt område - ikke helt uliksøt etableringen av kurdernes område i Nord-Irak på 1990-tallet, støttet av vestlig bistand. Ninive-initiativet har fått støtte fra Iraks regjering og fra kongressrepresentanter i USA.

Forslaget er imidlertid omstridt blant sunnimuslimene i området. Nå trengs internasjonal støtte og press for å lykkes. Dette er særlig aktuelt nå som Ninive-provinsens hovedstad, Mosul, er i ferd med å bli frigitt fra IS. Lykkes dette initiativet kan Ninive-provinsen bli en modell for liknende områder med desentralisert styre i Syria.

Tar utenriksministeren utfordringen?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder