PÅ VEI: BIldet viser styrker fra Beredskapstroppen som går i land på Utøya 22.juli 2011. Foto: JAN BJERKELI

Debatt

«Historien om 22. juli er like mye fortellingen om ressursene som ikke
fantes – og som fortsatt ikke finnes»

Beredskapstroppen gir, ved å dele sine beretninger, innblikk i hva de så, hva de tenkte, hvilken informasjon de hadde, og hvordan de reagerte 22. juli 2011.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

MALIN STENSØNES, forfatter og aktuell med boken «På vår vakt»

I de 40 årene Beredskapstroppen har eksistert, har den løst oppgaver i hele bredden av sitt oppdragsspekter. Fra terror, flykapringer, gisselsituasjoner, barrikaderinger, massetjeneste, eskorte og livvakttjeneste – til ordinær ordenstjeneste. Operatørene har jaktet drapsmenn, pågrepet terrorister, krigsforbrytere og organiserte kriminelle. I snart tre år har jeg fått følge dem, i hverdag og operasjoner. Det har vært et privilegium. Og det har gitt innsikt og inntrykk som jeg kommer til å bære med meg resten av livet.

MALIN STENSØNES, forfatter. Foto: Helge Mikalsen VG

Beredskapstroppen er politiets fremste innsatsstyrke mot terror, og grov og alvorlig kriminalitet. Styrken holder til i Oslo og har et bistandsansvar ovenfor alle landets politidistrikt. I tillegg til å være i konstant beredskap for terroraksjoner, virker også Beredskapstroppen som en elitestyrke i Oslo politidistrikt.

For første gang forteller operatørene fra BT om en rekke av de operasjonene de har gjennomført, blant annet fra aksjonen 22. juli 2011. Det viktigste med dette er ikke eventuelle avvik mot 22. juli-kommisjonens historiefortelling.

Sterke skildringer av krisehåndtering

Beretningene er først og fremst svært sterke skildringer av krisehåndtering i den spisseste enden av politiets arbeid. Det viktige er den åpenheten de utøver. Med den følger ny kunnskap, som igjen er viktig for erfaringslæring.

«De må ha trodd at jeg løy», sier aksjonslederen fra BT om sitt møte med 22. juli-kommisjonen. Det er sterke ord, men det relaterer seg til noe helt spesifikt – trusselbildet på Utøya før man gikk til aksjon. Trusselbildet er helt sentralt rett og slett fordi hvilken motstand du forventer å møte i operasjonsområdet, avgjør hvordan du ressurssetter hele politiaksjonen.

Hvordan du disponerer personellet, hva slags type våpen du tar med og hvilke tiltak du iverksetter for egenbeskyttelse. Aksjonsleder er helt tydelig på at Beredskapstroppens trusselbilde før de gikk til aksjon, var tre til fem gjerningspersoner med automatvåpen og muligens bruk av eksplosiver.

Politisjefer til justisministeren: Truet med å gå av

22. juli-kommisjonen fastslår at den ikke «har funnet meldinger på lydfilene fra Nordre Buskerud politidistrikts telefon- og radiosamband før pågripelsen som kunne gi grunnlag for en konkret forventning hos politiet om at man ville bli konfrontert med tre til fem gjerningspersoner på øya.

Ei heller at det skulle være eksplosiver der». De konkluderer derfor uten forbehold at «politiet kan derfor ikke ha aksjonert med dette som grunnlag».

Podcast: Hør Malin Stensønes fortelle om arbeidet med boken i podcasten Skartveit (hør i iTunes).

Stor risiko

Beredskapstroppen hadde 26 operatører i aksjon denne dagen. Av disse har jeg dybdeintervjuet 20. Bildet er helt entydig: Deres trusselbilde var flere gjerningspersoner. Jeg klarer heller ikke å spore den uenigheten som kommisjonen tegner mellom Nordre Buskerud politidistrikt (NBPD) og Beredskapstroppen i intervjumaterialet. I aksjonsstyrken deltok både innsatslederen og aksjonslederen fra politidistriktet.

Politifolkene i gummibåten: Var aldri i livsfare

Begge gir uttrykk for samme trussel forståelse som Beredskapstroppen. Finnes det et skille, må det gå mellom aksjonsstyrken som var i operasjonsområdet – og andre deler av politiet. Jeg mener også at trusselvurderingen av flere gjerningsmenn kan leses i den politiaksjonen som faktisk ble gjennomført på Utøya.

Vi må huske på hvilken rolle BT hadde denne dagen. De var selve aksjonsstyrken. Det var operatører fra Beredskapstroppen som sammen med bombegruppa gikk først inn i bygningene i regjeringskvartalet – etter at bomben var satt av. De gikk inn i R4 mens bygningen fortsatt sto i brann. De gikk inn i Høyblokka som de første, under åpenbar stor risiko. Oppdraget der var å søke gjennom bygningene på jakt etter gjerningspersoner, lokalisere skadede og få dem evakuert.

Første på Utøya

Den første patruljebilen som setter kursen mot Utøya, fra noe politidistrikt, er et team fra BT. Det er disse som pågriper Anders Behring Breivik, seks minutter etter at de gikk i land på Utøya. Det er sanitetsmenn herfra som driver akuttmedisinsk livreddende arbeid på sønderskutte ungdommer i akuttfasen før evakuering kunne iverksettes – og før annet politi eller hjelpepersonell gikk i land på øya. Om ikke disse skulle vite hvilket trusselbilde de opererte under – hvem skulle da vite det?

Kommisjonen argumenterer at de ikke finner spor av flere gjerningsmenn i samtalene på lydfilene fra NBPDs telefon- og radiosamband. Ingen betviler det omfattende materialet kommisjonen har hatt til sin disposisjon, men det er ikke sikkert lydloggene fra NBPD er det beste for å kunne avgjøre trusselvurderingene i forkant. Rett og slett fordi de mangler sentral informasjon.

Riksrevisoren: Regjeringen forsøkte å sensurere kritikk av terrorforebygging

Beredskapstroppens samtaler seg imellom foregår i egne samtalegrupper eller kanaler på sambandet – ikke noe av dette er inkludert i lydloggene fra NBPD. Fordi sambandsdekningen var så dårlig denne dagen ble en rekke meldinger ringt ut via mobilnettet. Innholdet i disse samtalene er heller ikke en del av materialet. Da aksjonsstyrken gikk i land på Utøya gikk de over til å bruke lokal intern radiokommunikasjon fordi både sambandsdekningen og mobildekningen var svært ustabil. Den kommunikasjonen er heller ikke inkludert i materialet.

Skal man fastslå trusselforståelse, må man intervjue. Det har også kommisjonen gjort. Åtte fra Beredskapstroppen vitnet for kommisjonen. Så langt jeg erfarer var fem av dem i operasjonsområdet denne dagen. Hva deres vitnemål inneholder konkret, er ikke kjent. Samtlige av disse intervjuene er unntatt offentlighet. Fordi jeg kjenner deres identitet har jeg intervjuet samtlige av dem.

Bokanmeldelse: Et lite stykke propaganda

Det som fremkommer i disse intervjuene samstemmer med resten av intervjumaterialet jeg har. Jeg søkte derfor om innsyn i intervjuene som var gitt til kommisjonen, for å dokumentere at denne informasjonen var gitt dem, men at man valgte å se bort fra den. Jeg fikk avslag. Selv om jeg hadde innhentet forhåndssamtykke fra de personene det gjaldt til å få utlevert deres intervjuer. Det reiser åpenbare prinsipielle spørsmål.

Peker på ressursmangel

22. juli-kommisjonen avsluttet sitt arbeid da rapporten ble fremlagt. Materialet etter kommisjonen forvaltes i dag av riksarkivet. Kulturministeren er klageinstans. Regjeringen bør åpenbart vurdere dette materialet på nytt. Sentralt bør være å finne måter å frigi dette materialet, samtidig som man skjermer eventuelle operasjonstaktiske metoder som bør skjermes, ivareta personvern med tanke på tredjepart og den anonymitet som er lovet selve intervjuobjektet.

Les også: Flere nektet innsyn i intervjuene med kommisjonen

Ingenting av det som fortelles i boken «På vår vakt», endrer noe av det grufulle som skjedde 22. juli 2011. Når det likevel er så viktig at disse historiene fortelles, handler det om læring. Og skal vi lære, bør vi gjøre det med best mulig utgangspunkt. En rapport må nødvendigvis være retrospektiv.

Ved å dele sine beretninger fra selve operasjonen som ble gjennomført denne dagen gir Beredskapstroppen oss et sjeldent innblikk i krisehåndtering i den spisseste enden av politiaksjonen. Hva de så, hva de tenkte, hvilken informasjon de hadde og hvordan de reagerte. Ikke slik det burde ha vært, men slik det faktisk var. Det er beskrivelser vi alle kan lære noe av og vi gjør klokt i å lytte til hva de faktisk sier.

Nåværende stabssjef i Oslo, Johan Fredriksen, sier i boken at «vi hører hele tiden at 22. juli er historien om ressursene som ikke fant hverandre. Det er like mye fortellingen om ressursene som ikke fantes – og som fortsatt ikke finnes».

Det bør bekymre oss betydelig mer, enn enkelte avvik i beskrivelsene fra 22. juli 2011.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder