Kommentar

Malala i motvind

Av Camilla Bjørn

Foto: ,

Fredsprisvinner Malala Yousafzai er i Oslo for å be verdens ledere skjerpe seg. Tallenes tale er tydelig. Det går ikke hennes vei i kampen for utdannelse til alle verdens barn og unge.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fem år gammel

Mandag slapp UNESCO nye tall som viser at antall barn utenfor skole har økt med to millioner siden 2010. Da var tallet 57 millioner. I 2012 hadde det økt til 58 millioner og i dag er det på 59 millioner. 2012 var da Yousafzai ble skutt av Taliban på vei til skolen fordi hun kjempet for sin menneskerett; en utdannelse.

En kamp Malala har gjort til sin livsvei, og som har trukket massivt med oppmerksomhet om barn og unge som nektes en utdannelse, ikke bare i Pakistan men resten av verden.

Se VGTV:Malala i Oslo for første gang siden Fredsprisutdelingen

Riktignok er det overordnede bildet positivt. Siden tusenårsmålene ble nedtegnet er 50 millioner flere barn og 40 millioner tenåringer i skolegang.

En nærmere titt på dagens situasjon viser nemlig at man står ved et vippepunkt som krever verdens oppmerksomhet, skal vi endre kursen.

** Bistand fra giversamfunnet har gått ned 4% på verdensbasis siden 2010, ifølge UNESCO.

** Jenters mulighet for utdanning er under angrep i mange land. Barneekteskap, tidlig graviditet, trakassering og vold på vei til eller på skolen i tillegg til kjønnsroller som anser det som ikke relevant å utdanne jenter, er blant de daglige hindrene.

** Elever og lærere utsettes for vold, kidnappinger og drap. Ta bare de 145 drept av terrorister på en skole i Peshawar, Pakistan før jul, eller de omlag 200 skolejentene kidnappet av Boko Haram i Nigeria våren 2014.

** Dessuten er antallet flyktninger økt til 60 millioner, hvorav 30 millioner er barn og unge som står uten skole. Bare i Syria er flere hundretusener av barn satt ut av skole det siste året som følge av konfliktene.

Les kronikk:Nawaz Sharif svikter sine barn

Behovet for handling er presserende.

Norge er denne uken vertskap for en internasjonal utdanningskonferanse hvor verdensledere, næringslivsaktører og bistandsorganisasjoner skal nærme seg løsninger.

Dette er en fortsettelse på ledersamlingen i Sør-Korea i mai hvor ministre fra mer enn hundre land forpliktet seg til å gi gratis grunn- og ungdomsskole for alle barn innen 2030. Løftet er anslått å koste landene over 2 700 milliarder kroner årlig. Gapet mellom prisen, og hva landene har forpliktet seg til, er 315 milliarder.

Taler Malala Yousafzai vil be verdens ledere legge pengene på bordet, meldte hun før ankomsten i Oslo.

I tillegg oppfordrer Yousafzai dem til å øke ambisjonsnivået og gi barn og unge tilgang til 12 års skolegang (sammenliknet med seks og ni år tidligere). Behovet er der, når UNESCOs tall forteller at 65 millioner ungdom ikke er i skole.

Les Malalas åpne brev til publikum og verdens ledere på før Oslo-ankomsten her.

Fattigdom, etterfulgt av kriser og konflikt, er den viktigste årsaken til at barn ikke får utdanning. For å redusere fattigdom er utdanning blant de viktigste tiltakene. Forskning viser at når utdanningsgjennomsnittet øker, slår det positivt ut på BNP’en til utviklingslandene.

Barn og unge som frarøves sin rett til en utdannelse, frarøves også sin fremtid, var utenriksminister Børge Brendes budskap fra scenen under oppsparket til konferansen mandag.

Regjeringen har gjort utdannelse, spesielt jenters utdanning, til hjertesak. I fjor økte de utdannelsesposten i bistandsbudsjettet med 550 millioner til 2,4 milliarder. Og mer lover Erna Solberg.

Å pøse på med bistandspenger snur ikke den negative trenden alene. Både utenriksministeren og FNs spesialutsending for utdanning Gordon Brown løftet mandag viktigheten av tett samarbeid med næringslivet, spesielt aktører innen teknologi. De kan spille en nøkkelrolle i å forbedre læringskvaliteten.

Men enda viktigere; For bærekraftige løsninger, spesielt i land med stor fattigdom, må givere og bistandsorganisasjoner stille strenge krav til samarbeidsland.

Utdanningssektorene må bygges opp, og nasjonalbudsjett må omprioriteres.

Malala har fulgt med i timen. Under emneknaggen #booksnotbullets jobber hun nå for å presse myndigheter til å kutte i store militærbudsjett og satse mer på skole.

12 juli fyller hun 18 år. På den såkalte «Malala-dagen» ønsker hun seg ikke gaver eller gratulasjoner, men action.

Mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Malala Yousafzai

Flere artikler

  1. VG mener: Utdanning for alle

  2. Åtte uker sommerferie er for lenge

  3. «Joda, dere er flinke, men dere kan bli enda flinkere?»

  4. Matte-resultatet: Noe er galt med kunnskapsskolen

  5. Mobilbruk i skolen

Fra andre aviser

  1. Fatima Gailani mener utdannelse hjelper mot ekstrem islamisme

    Aftenposten
  2. Mandelas barnebarn inviterte Erna Solberg på konsert i Central Park

    Aftenposten
  3. Basma (14) er et av 58 millioner barn som ikke går på skole på grunn av krig

    Aftenposten
  4. Skolevegring er problemet ingen og alle eier

    Aftenposten
  5. Endelig skal Judy bli norsk sykepleier

    Aftenposten
  6. Malala brukte talerstolen til å kritisere tusenårsmålene. Det gjorde hun rett i.

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder