Kommentar

Fornuftige bankkrav
... hvis de ble innført for lenge siden

I statsbudsjettet vil bankene få vite mer om hvor mye penger de må ha i bakhånd for hver boliglånskrone de låner ut. Trolig vil lånerentene stige og det kan bli vanskeligere å få lån.

Tom Staavi
ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

Avgående finansminister Sigbjørn Johnsen har brukt den siste tiden til å fullføre det han selv mener er noe av det viktigste han har jobbet med.

Han husker nemlig for godt hvordan det var å styre Finansdepartementet under bankkrisen på begynnelsen av 90-tallet. Derfor vil han sørge for at norske banker har tilstrekkelig egenkapital for å tåle fremtidige tap på utlån.

Egenkapital er penger innskutt av eierne i form av aksjekapital eller ansvarlige lån, samt tidligere tiders overskudd som ikke er utbetalt som utbytte til eierne.

Stridens kjerne

Stridens kjerne er hvor høy denne egenkapitalen skal være i prosent av samlede utlån.

Både prosenten og hvordan man skal beregne verdien av samlede utlån, er friskt debattert. Jo høyere prosentsats og jo mer av hvert enkelt lån som skal telle med i definisjonen «samlede utlån», jo mer penger må banken ha i egenkapital for hver krone som lånes ut. Bankene har i prinsippet tre valg for å innfri:

1. Øke rentemarginene sine, det vil si øke lånerentene, for å øke overskuddet slik at det blir mer penger å holde igjen

2. Bremse utlånsveksten eller faktisk si opp lån for at det man allerede har samlet som egenkapital skal utgjør en større andel av samlede utlån

3. Kutte kostnader for å øke overskuddet og betale ut mindre til eierne i form av utbytte

Utgangspunktet for hele denne runden stammer fra den såkalte Basel-komiteen som danner grunnlaget for internasjonalt banktilsyn.

Representanter fra medlemslandene møtes jevnlig i den internasjonale oppgjørsbanken i Basel som er eid av medlemslandenes sentralbanker. Deres siste revisjon av bankregler er døpt Basel III og ligger til grunn for de direktiver EU lager som skal implementeres i de ulike landenes nasjonale banker.

Upopulær finansminister

Og det er her Sigbjørn Johnsen har gjort seg upopulær blant norske banksjefer. Johnsen kan på mandag stadfeste boliglånsvekter og i desember innføre en såkalt, og hold fast, «motsyklisk kapitalbuffer».

I korte trekk betyr dette at man planlegger å øke prosentsatsen for hvor høy egenkapitalen skal være. I sum kan dette bety høyere krav til egenkapital enn det som innføres i våre naboland.

Dette har fått en samlet finansnæring med Finans Norge i spissen til å se rødt av flere grunner.

Finans Norge frykter at enden på denne visen er at egenkapitalkravene blir strengere for norske banker enn for svenske og danske som tilbyr lån i Norge. Det vil gjøre at noen nordiske banker kan gi billigere boliglån i Norge enn norske banker. Dette er konkurransevridende.

Dessuten sier bankene, at nye regler i den situasjonen vi er i nå, paradoksalt nok kan føre til enda mer fokus fra bankene på boliglån. Det vil ramme næringslivet hardt.

Finansdepartementet peker på norske bankers overskudd og at de aldri tidligere har tjent så mye som de gjør nå. Det gir bankene anledning til å bygge egenkapital ved å holde tilbake overskuddene sine.

Men banknæringen vil måtte balansere krav om utbytte fra eierne mot konkurransesituasjonen. Det er neppe noen vei utenom at de må øke marginene gjennom dyrere boliglån, og de må si nei til mange. I første rekke rammer det små og mellomstore bedrifter hardt fordi de ikke har noen alternativ finansieringskilde.

Gode intensjoner

Det er ingen tvil om at intensjonene er gode, det er bra for alle at bankene tåler til dels store tap på utlån. Det er timingen man må stusse over. Hadde man gjort dette for mange år siden og før 2008, kunne man kanskje unngått mye økonomisk lidelse i Europa de siste årene.

I en tid da europeisk økonomi og banknæring er i alvorlige problemer, virker det mildt sagt merkelig å stramme til. I Norge har de siste årene vært preget av et boligmarked som har flydd høyt med billig og uinnskrenket lånetilgang som flybensin. Kanskje for høyt, regjeringen burde strammet til tidligere.

Feilaktig beslutning

Å stramme inn nå, kan vise seg å bli en mer feilaktig beslutning enn å ikke ha gjort det på et tidligere tidspunkt. Det er mye som tyder på at norsk økonomi, i alle fall store deler av den, allerede går tregere. Boligmarkedet viser tegn til å flate ut eller falle litt. Man må en god del år tilbake for å finne et like høyt tilbud av boliger til salgs.

I sin iver på å bygge sikre banker for fremtiden, kan Finansdepartementet ha funnet et meget dårlig tidspunkt for å slå på bremsene og slå dem på for kraftig.

Det kan påføre oss en oppbremsing som blir mye hardere enn vi trenger. Det blir spennende å se fremover om Finansdepartementet er villig til å ta den risikoen?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder