FØR KRIGEN: Maalula, en av de få landsbyene som fortsatt praktiserer språket som ble snakket på Jesu tid. Heller ikke denne landsbyen er blitt spart i krigen. FOTO: Espen Rasmussen / VG,

Kommentar

Flukt fra hellig land

I store skarer forlater kristne verdens eldste kirker og menigheter. Fortsetter utviklingen kan den kristne arv
i Midtøsten gå tapt.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Jeg har sett overfylte kirker i Bagdad og Damaskus, og hørt aramisk, Jesu eget språk, bli talt i syriske fjellandsbyer.

Men alle historiene har en tragisk side. I det blodige kaos som råder i Syria og Irak er kristne og andre minoriteter særdeles sårbare.

På flukt

Under den ortodokse påsken i 2003 var Sayidat al-Nejat katedralen i Bagdad overfylt av kristne som feiret høytiden. Jeg husker fortsatt den underlige atmosfæren av forventning og uro i Irak. Saddam Husseins regime var styrtet, men ingen visste hva som skulle komme.

Det fikk de snart erfare. De neste syv årene flyktet mer enn 600 000 av Iraks en million kristne fra utpressing, drapstrusler og sekterisk strid. I 2010 kulminerte det med terrorangrepet mot katedralen i Bagdad som drepte 57 og såret langt flere.

I Syria møtte jeg kristne, irakiske flyktninger som fortalte at de hadde fått følgende valg: Bli muslim, reis innen 24 timer eller bli drept. De fortalte historier som det er umulig å glemme.

Nå er millioner av syrere på flukt, muslimer som kristne. Det var om lag en million kristne i Syria før borgerkrigen. Det vil være langt færre når blodbadet en dag tar slutt.

LES OGSÅ:IS' angrep på assyrere

I 2000 år har det, uavbrutt, eksistert kristne fellesskap i Midtøsten. Noen av de eldste menighetene oppsto i Syria og Irak. Det kan snart være historie.

Tilhørighet

I forrige uke ble boken «De kristne i Midtøsten» presentert. Førsteamanuensis Berit Thorbjørnsrud er redaktør og ledende norske forskere har bidratt med kapitler fra ulike land i regionen. Boken tegner et bredt og nyansert bilde av de kristnes situasjon i regionen og undertittelen «Kampen for tilhørighet» rører ved noe helt sentralt.

I de første hundreårene, før de muslimske erobringene, var kristendommen dominerende. De kristne ble en minoritet, men de har alltid vært en del av de flerkulturelle samfunn i Midtøsten. Det har selvsagt ikke alltid vært harmonisk, men pluralismen har bestått, i gode og vonde tider. Det alvorlige nå er at minoriteter mister troen på at det finnes en fremtid for dem i Midtøsten. Mange opplever ikke lenger tilhørighet i eget land.

LES OGSÅ:Dette skjedde da IS stormet Mosul

Den kristne eksodus har pågått lenge, og ikke bare på grunn av forfølgelse. Mange har emigrert av økonomiske årsaker. De siste hundre år har befolkningsandelen av kristne i Midtøsten sunket fra ti til fem prosent, i følge forskningssenteret Pew.

De siste årene har flukten skutt fart på grunn av de kriger og konflikter som nå river regionen i stykker. Krigen rammer sivilbefolkningen hardt, både muslimer og kristne, men når omveltningene blir voldsomme og konflikter tar sekterisk form kommer religiøse minoriteter i kryssilden.

Gamle autoritære, nasjonalistiske og sekulære regimer angripes av militante islamister som drømmer om gjenopprettelse av et grensesprengende kalifat, et religiøst diktatur. I blant er kristne og andre minoriteter utvalgte mål. Fellesskap som har bestått på tvers av religiøse skillelinjer i hundrevis av år, går under i en blodig etnisk og religiøs rensning, begått av ekstremister.

En promille

Bare i Libanon har de kristne en sterk posisjon i samfunnet. Selv om Egypt har en stor kristen minoritet, utgjør de ikke flere enn fem til ti prosent av befolkningen. Det siste tiåret har de kristne for en stor del forlatt Irak og det samme er i ferd med å skje i Syria. Kristne palestinere emigrerer fra det hellige land.

Som det påpekes i boken er det bare på Den arabiske halvøy at andelen kristne øker, hovedsakelig som følge av arbeidsinnvandring. I et område der de kristne forsvant i det 8. århundre er det i dag tre-fire millioner kristne. Men de er gjestearbeidere uten borgerrettigheter.

Uten levende menigheter vil kristendommen gradvis forsvinne fra gamle kjerneområder. Hele Midtøsten kan bli som Tyrkia. Det gamle Anatolia, med mange av de første kristne menigheter, sto sentralt i den verdensvide kristne kirke. I dag er bare en promille av Tyrkias befolkning kristne.

Hele det arabiske samfunn taper hvis minoritetene fordrives. De har i 2000 år beriket det pluralistiske Midtøsten, økonomisk og kulturelt. Kristne og muslimske ledere vedtok i Kairo i desember en erklæring om at «muslimer og kristne i øst er brødre, de tilhører en sivilisasjon og en nasjon, og de har levd sammen i hundrevis av år».

Midtøstens tragedie er at moderate stemmer blir overdøvet i støyen fra en nådeløs krig.

VG MENER:Dødens merker

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder