Kulturminister Linda Hofstad Helleland har reist langs pilegrimsleden, som går igjennom gården til Ola Borten Moe på Leinstrand utenfor Trondheim. Intervjuet de ga sammen har skapt furore i sommer-Norge. Foto: Ole Martin Wold VG

Verdinøytralitet bygger ikke et bedre Norge

De som bevisst overser kulturarven, og nærmest hevder at Norge er verdinøytralt, begår etter min mening en stor feil.

VG Debatt
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

LINDA HOFSTAD HELLELAND, kulturminister (H)

Dagens Norge er bygd på vår kristne og humanistiske verdi- og kulturarv, demokratiet og rettsstat. De som bevisst overser kulturarven, og nærmest hevder at Norge er verdinøytralt, begår etter min mening en stor feil. Å være stolt av egen kultur er ikke det samme som å være nedlatende mot andres.

Når Hadia Tajik feilaktig reduserer min meninger i verdidebatten til et spørsmål om vafler og jordbær, forteller det alt om hvor lite Arbeiderparti forstår av folks uro. Samtidig mener jeg Sylvi Listhaug utelukkende gjør dette til et spørsmål om innvandring. Mitt poeng er hvordan vi – det norske samfunnet – forvalter norske verdier og tradisjoner.

Som kulturminister har jeg valgt å bruke mest mulig tid ute rundt om i hele landet for å treffe mennesker. Svært mange av dem jeg møter har behov for å diskutere kulturarven vår, og identifisere det som oppfattes som felles verdier. Hva det er varierer ofte fra person til person. Det er folk fra hele landet som ellers ikke kommer til ordet som jeg har lyttet til. Det er grunnen til at jeg har gått inn i denne debatten.

Les Sveinung Rotevatns (V) kronikk: Sps og Høgres kulturkrigarar

Enten man er troende eller ateist, Høyre- eller Sp-velger, så må man forholde seg til at vi stadig veves tettere sammen med resten av verden. Norge beveger seg mot et større mangfold både kulturelt og verdimessig. Mangfold er bra. Våre tradisjoner, oppfatninger og uttrykk møter på denne måten nye impulser og utvikler seg videre.

Det er mye positivt i denne nye flerstemtheten. Samtidig opplever mange at vår identitet settes på en prøve. Som samfunn kan vi velge hvordan vi møter dette mangfoldet og mennesker som kommer hit. Et større mangfold avtvinger også en bevissthet om hvordan vi forvalter verdi- og kulturarven vår. Når vi er trygge på vårt eget ståsted, kan vi ta frem det beste i oss selv og åpne våre fellesskap uten at frykten for det ukjente tar overhånd. Skal integrering lykkes er åpenhet for og tydelighet om hverandres ståsted avgjørende. Mitt hovedpoeng er at da må vi også være trygge på oss selv, kjenne våre egen historie og tradisjoner. Da kan vi også bedre møte andre med den nødvendige respekt og toleranse.

Og motsatt; jeg tror ikke det fremmer verken respekt eller forståelse, om vi er utydelig på hvilke verdier eller tradisjoner som har bidratt til å bygge Norge. Hvis vi i frykt for å støte andre gjør skolegudstjenester til noe fremmed, eller fjerner K-en i KRLE-faget er jeg redd vi fjerner mer enn en referanse til K-ristendommen. Vi svekker også K-unnskapen om vår historie, og K-ulturarven som har formet oss til de vi er i dag.

Les også: Låtteleg mas om K-en

Det er ikke noe nøytralt eller mer tolerant ved at rektorer velger bort skolegudstjenester. Det er et minst like aktivt valg som å avholde dem. Vi skal aldri presse noen til å tro eller tro på én bestemt religion, men vi bør stolt kunne fortelle hva som har vært med å forme Norge, norske tradisjoner og oss fra vikingtiden og frem til våre dager. Nestekjærlighet, menneskeverd og respekt for andre er blant de kjerneverdiene kristendommen har bidratt med. I dag er de heldigvis selvsagte, og ikke eksklusive for oss eller for kristne. Kristningen av Norge førte med seg lover om at nyfødte barn ikke kunne settes ut i skogen. Treller skulle kunne settes fri, og flerkoneri ble forbudt. Først gjennom Mostratinget, senere gjennom Gulatingslovene. Kristendommen kom riktignok til Norge med sverd, men det er likevel ikke noe galt i å erkjenne denne arven, hvilke verdier som har formet oss og hvem vi er i møtet med andre.

Les også: Listhaug langer ut mot «barne-TV-verdier»

Den kristne og humanistiske kulturarven har gjort oss til det samfunnet vi er i dag. Hva vi oppfatter som norske verdier vil det heldigvis alltid være diskusjoner om. Og, mange av dem er langt fra 100 prosent norske eller unike for oss nordmenn. Men en slik erkjennelse må ikke føre til den konklusjon at verdiene ikke tilhører oss eller er en del av vår identitet.

Og vi trenger kanskje enda mer bevisstheten om verdier og historie når vi opplever at nynazister marsjerer i Kristiansands gater og en mer urolig verden enn på flere tiår. Nestekjærlighet og menneskeverd, og nyere verdier som demokrati, ytringsfrihet, trosfrihet og likestilling, blir stadig viktigere – for vi skal også trekke lærdom av historien.

Et samlet storting ønsker en integreringspolitikk som stiller krav til norskundervisning og samfunnsfag. Det må vi holde fast ved for å lykkes. Like viktig som det er å få seg en jobb. Poenget med å drive samfunnsfagopplæring er å bli kjent med norske verdier, kultur og levesett. Da er det et mål å formidle disse verdiene slik at de som kommer og bosetter seg her forstår verdigrunnlag det norske samfunn er basert på.

Vi må våge å fremheve våre verdier. Være stolt av den kulturarven vårt samfunn er bygd på. Bare da kan vi være trygge og respektfullt i møte med andre kulturer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder