Kommentar

Dobbel verdensrekord for Munchs «Skrik» i natt

Aldri før har et norsk kunstverk vært verdens dyreste.

Børre Haugstad
ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

VGs kunstjournalist Børre Haugstad kommenterer:

Det tok bare 12 korte minutter i natt for Edvard Munchs «Skrik» å sette en dobbel verdensrekord. Ikke bare slo Munch den gamle verdensrekorden til Picasso som tidenes dyreste kunstverk. Han knuste også verdensrekorden for en tegning, som ble holdt av Edgar Degas, berømt for sine ballett-tegninger.

For den versjonen av «Skrik» fra 1895 som Petter Olsen solgte i natt var en tegning, pastell på papir, med målene 79cm x 59cm, ikke et maleri. Så «Skrik» er dermed historisk på nok en måte. Aldri i nyere tid har en tegning vært høyere verdsatt enn et maleri.

«Skrik» solgt for 615,4 millioner kroner

Her kan jo en årsak ligge til at «Skrik» ikke gikk enda høyere i pris. Amerikanske nettsteder opererer med en sluttpris på «Skrik» på snaut 120 millioner dollar, eller omtrent 690 millioner kroner. Altså 107 millioner dollars er tilslagssummen pluss 13 millioner dollars provisjon til Sotheby's, som kan notere seg for en ny triumf, for verdensrekorden til Picasso var ikke deres, men tilhørte erkefienden Christie's i New York fra 2010.

Rekorden for verdens dyreste tegninger hadde tiddligere Degas' berømte ballettbilde «Danseuse au repos» fra 1879, som også egentlig er en pastell på papir, men også delvis en akvarell, med målene 59cm x 64cm, ble solgt for 33 millioner dollars i 2008 hos Sotheby's i New York, samme sted som nattens auksjon.

Det var fem stenrike budgivere som kjempet om «Skrik» i natt. Og vinneren vil foreløpig være anonym. Men navnet vil før eller senere antageligvis sive ut.

Men hvem var rikingen som ringte inn vinnerbudet?

Mens hele verdens øyne var rettet mot nattens store begivenhet, så er det mest sannsynlig at konge-familien i Qatar eller et amerikansk museum ville tonet flagg og benyttet denne sjansen til å få ekstra oppmerksomhet rundt et slikt kjøp, for å trekke publikum. Så i første omgang tyder ikke nattens auksjon på at det er noen av dem.

Munch-direktør på plass i New York: - I dag kan Norge være veldig stolt

Vi vet at verdens ledende museum for modernisme, MoMA i New York, ikke har noen av de ikoniske og kjente Munch-maleriene, noe de burde hatt, siden Munch er en av modernismens aller viktigste forgrunnsfigurer. Det har ingen andre amerikanske museer heller. Det er mye Munch-grafikk i USA, men ikke mange malerier. MoMA har Munchs maleri «Stormen» fra 1893, altså et tidlig og viktig maleri, men ikke et ikon.

Når har ikke MoMA noe spesielt godt forhold til Petter Olsen. Da MoMA for få år siden hadde sin store Munch-utstilling, spurte de om å få låne hans «Skrik», men fikk nei, til tross for at det verdensberømte maleriet bare var noen mil unna, den gang Petter Olsen hadde det deponert i National Gallery i Washington. Det har også blitt hevdet at MoMA allerede har så vanvittig stor publikumstilstrømning, at de ikke trengte "Skrik» av den grunn. Og at de derfor rent faglig er fornøyd med å ha et mer anonymt maleri av Munch fra samme periode.
Men hvem i alleste dager kjøpte «Skrik», da?

Det blir ren spekulasjon å gjette hvem som kjøpte «Skrik» i natt.

Det er selvfølgelig lov å håpe på at det er en av USAs mange «rike onkler», som senere vil bruke en anledning til å triumfere, profilere seg selv og gi det til et offentlig museum i USA.

Men det er grunn til å frykte at det ender på en vegg hos en nyrik russer, kineser eller verdens rikeste mann, meksikaneren Carlos Slim. Og da er det tapt for offentligheten for alltid, sannsynligvis, dersom det ikke blir lånt ut, men det vil koste enormt å forsikre og sende et slikt maleri sikkert.

Samtidig vil det være svært fristende for en nyrik kjøper å vise fram et slikt trofe. Så vi får se.

Det har i hvert fall vært en natt for historiebøkene. En stor begivenhet i norsk kunsthistorie. Aldri før har et norsk kunstverk vært verdens dyreste. Munch er blitt verdens dyreste kunstner på auksjon. Både den norske kunstneren og Norge har vært i sentrum for verdens publikum. Fremdeles er det bare en by i verden folk kan se de andre versjonene av «Skrik», nemlig i Munch-museet og Nasjonalgalleriet i Oslo.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder