REFSES: – Jeg mener at innlegget til Listhaug var for sterkt i retorikk og i bilder, og attpåtil var tidspunktet helt feil, skriver Sigbjørn Aanes.
REFSES: – Jeg mener at innlegget til Listhaug var for sterkt i retorikk og i bilder, og attpåtil var tidspunktet helt feil, skriver Sigbjørn Aanes. Foto: Hallgeir Vågenes

Sylvi Listhaug har det største ansvaret

debatt
Publisert:
MENINGER

Vi skal ha stor takhøyde og respektere at vi har ulike grenser for hva vi tåler, men dette må gå begge veier. I denne runden bærer justisministeren det største ansvaret.

SIGBJØRN AANES, tidligere statssekretær ved Statsministerens kontor (H)

I disse dager går titusenvis av nordmenn ut av norske kinosaler. De har grått og tørker tårer. Filmscenene som skaper følelser er ikke fiksjon, men en påminnelse om noe som faktisk skjedde på norsk jord, den verste terrorhendelsen i Norge siden andre verdenskrig. 69 ungdommer på politisk sommerleir ble drept av en norsk gjerningsmann med syke vrangforestillinger. De som var mest berørt av 22. juli opplever at hendelsen er kommet nærmere igjen.

I Stortinget har man akkurat diskutert et lovforslag fra regjeringen om prosedyrer for å frata noen sitt norske statsborgerskap «av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser». Forslaget stemmes ned. Dagen etter, samme dag som filmen om Utøya har premiere, legger Sylvi Listhaug ut en melding på Facebook. Bildet er sterkt og teksten sier at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».

Denne kronikken er ikke et forsøk på å forsvare, men å forklare.

Sønnen min ble født 13. juli 2011. Bare ni dager senere ble gleden av et nytt barn overskygget av fortvilelsen over det som skjedde på Utøya. Jeg var langt unna kulene som ungdommer rømte fra på Utøya, men jeg forstår godt at det skaper sterke følelser. Listhaugs Facebook-melding har ingen sammenheng med 22. juli. Likevel oppleves denne statusen som et angrep nettopp på dem som opplevde dette. Derfor forstår jeg at AUF opplever dette som helt urimelig akkurat nå. Jeg har ingen problemer med å forstå at de føler sinne og sorg. Derfor hadde det vært enkelt og lagt denne debatten død med å beklage at dette kom på selve premieredagen til filmen om Utøya. Nettopp fordi dette aldri var bevisst. Det er jeg nemlig sikker på at det ikke var. 

På den andre siden er jeg også av dem som i mitt politiske liv har levd med at Arbeiderpartiet og AUF har brukt mye tid på å fortelle hva vi politiske motstandere egentlig mener, og til en hver tid har skullet bestemme hvor den moralske grensen går. «Pappa, hvorfor gjør du Norge kaldere?». Det er ett av spørsmålene jeg har fått av mine barn. Det var Arbeiderpartiets leder som brukte valgkampen på å fortelle dette. Jeg opplevde også frustrerte telefoner fra Unge Høyre som lurte på hvordan de skulle håndtere at AUF-representanter i skoledebatter sa at «Høyre bryr seg ikke om at barn drukner i Middelhavet». Heikki Holmås (SV) uttalte i 2012 at «flere barn vil dø med høyresidens bistandspolitikk». Det var en svært sterk påstand. Ingen i AUF eller Arbeiderpartiet reagerte den gangen. I 2016 var ikke Martin Kolberg, Arbeiderpartiets kloke mann og nestor, bedre når han påsto at «høyresidens politikk skaper grobunn for terror».

AUFs leder, Mani Hussaini, har også i disse dagers debatt skrevet på egen Facebook-side at «Listhaug vil åpenbart kvitte seg med den norske rettsstaten og erstatte det med et totalitært styresett». Det er regjeringens forslag, så han beskylder ikke bare Listhaug, men også statsministeren, for å ville innføre et totalitært styresett. Det er en sterk påstand.

Det er mange som føler at Arbeiderpartiet vil ha en standard for seg selv og en standard for andre. Det er ingen grenser for hva man kan beskylde folk på høyresiden for, men det er en grense for hva folk på høyresiden kan si.

Når det gjelder statsministerens lederegenskaper vil nok mange mene jeg er noe inhabil. Jeg vil likevel si at målt mot de fleste andre land i den vestlige verden, så er Norge nå det mest politisk stabile og velstyrte landet. Det sier mye i en verden hvor politisk ustabilitet har blitt hovedregelen på grunn av ytterliggående partier, på ulike sider av skalaen, som stadig skaper store problemer.

Dette var ikke et innlegg for å forsvare, men for å forklare. Jeg mener at innlegget til Listhaug var for sterkt i retorikk og i bilder, og attpåtil var tidspunktet helt feil. Jeg mener likevel det er å overdrive når man mener Listhaug nærmest gjorde dette med overlegg. Stortingets tidsplan for selve forslaget var ikke styrt av Listhaug, men av Stortinget.

Her kan du lese mer om