NOBELKANDIDAT: Nadia Murad besøkte Oslo i 2016, to år etter at hun klarte å flykte fra IS-fangenskap. Foto: Helge Mikalsen

Kommentar

Nadias kamp er verdt en fredspris

Nadia Murad ble tatt til fange av den såkalte islamske stat (IS) og gjentatte ganger voldtatt og misbrukt på det groveste. Nå er den unge kvinnen fra jezidi-minoriteten i Irak en svært aktuell kandidat til å få Nobels fredspris.

Fredag kunngjør Nobelkomiteen årets fredsprisvinner og blant kandidatene som nevnes er det flere som har engasjert seg i kampen mot seksualisert vold. Det er sterke kandidater som er en pris verdig. Seksualisert vold brukes systematisk som våpen i kriger og konflikter, som regel uten at det får oppmerksomhet eller konsekvenser.

En av dem er Nadia Murad, forfatter av boken «Den siste jenta». Hun ble voldtatt og torturert av gjerningsmenn i IS, men er blitt en sterk talskvinne for menneskerettigheter og rettferdighet for folkemordets ofre.

Vold mot kvinner er et høyst aktuelt tema. MeToo er blitt en mektig bevegelse i vestlige land. Men den grove, seksualiserte voldsbruken mot jenter og kvinner, særlig i konflikter i Afrika og Asia, er mindre omtalt.

les også

Oppsiktsvekkende funn i Redd Barna-rapport: – Barn oftest utsatt for seksualisert vold i konfliktland

Det er ti år siden FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1820 som omhandler seksualisert vold i krig og konflikter. Dette er bare en av minst åtte resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet som er vedtatt av FNs sikkerhetsråd siden 2000. Det er opplest og vedtatt at kvinners erfaringer og bidrag til konfliktløsning er viktig og nødvendig for å skape varig fred. Slik er dessverre ikke virkeligheten.

Seksualisert vold blir i resolusjon 1820 likestilt med andre våpen som brukes i krig. Voldtekt i krig regnes som krigsforbrytelser, og som forbrytelser mot menneskeheten.

Direktør Henrik Urdal ved PRIO har dr. Denis Mukwege, Nadia Murad og Tarana Burke som nummer to på listen over favoritter til årets fredspris. På førsteplass har han Verdens Matvareprogram.

les også

Straff terrorister der de er

Murad tilhører det religiøse minoriteten, jezidiene, som i 2014 ble utsatt for massedrap og bortføringer da IS rykket frem i Irak. Som 19-åring ble hun tatt til fange av IS og brakt til en leir som sexslave. Det samme skjedde med flere tusen andre jenter og unge kvinner fra denne minoriteten. IS drepte eldre kvinner og menn, blant andre seks av hennes brødre.

Etter at Murad klarte å flykte fra IS, skrev hun om sine opplevelser og startet organisasjonen Nadias Initiativ. Med støtte fra sin advokat, Amal Clooney, arbeider hun for at FN skal etterforske IS’ forbrytelser og at de ansvarlige blir straffeforfulgt. Hun er blitt en viktig stemme for de sårbare religiøse minoritetene i Midtøsten. Nadia Murad har vitnet i FNs sikkerhetsråd om menneskehandel og er blitt tildelt Sakharov-prisen og Europarådets Václav Havel-pris for menneskerettigheter. Hun ble nominert til Nobels fredspris i 2016.

les også

Tiden renner ut for jesidiene

Denis Mukwege har vært nominert en rekke ganger tidligere for sin innsats for flere tusen kvinner som har vært utsatt for voldtekter i forbindelse med krig i den demokratiske republikken Kongo. Seksualisert vold i konflikter har vært svært utbredt i forbindelse med konflikter i nærliggende land som Burundi, Rwanda og Uganda.

Han har talt i FN om de systematiske massevoldtektene i sitt hjemland og omverdenens avmakt.

-Det jeg er redd for, er at Kongo og landets kvinner skal fortsette å lide og dø som nå. Det er kvinnene som får til noe i dette landet. Det er hos dem fremtiden ligger, sa Mukwege da VG i 2013 besøkte ham på hans Panzi sykehus i Bakuvu.

Hvis komiteen ønsker å inkludere MeToo bevegelsen i årets pristildeling, peker menneskerettighetsaktivisten Tarana Burke fra New York seg ut. Hun startet Me Too i 2007, etter noen år ha drevet den frivillige organisasjonen Just Be for kvinner som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. Burke ville bryte tausheten og få oppmerksomhet om det hun så var et stort og skjult samfunnsproblem.

Høsten 2017 kom det store gjennombruddet. Me Too ble #metoo. Men Burke sier i dag at kampen ikke må avsluttes med en hashtag. Disse to mektige ordene har fått så mange vonde følelser opp i dagen: -Det er traumatiserende. Når dette går viralt må du også være forberedt på å hjelpe mennesker. De trenger mer enn en avsløring, sier Burke til Philly.com.

les også

Den nye kvinnerevolusjonen

I 2014 fikk den 17 år gamle pakistanske Malala Yousafzai Nobels fredspris. Hun fikk fredsprisen for sin kamp mot undertrykkelsen av barn og unge mennesker, og for hennes modige innsats for at alle barn har rett til skolegang.

Ved å gi prisen til Malala understreket Nobelkomiteen betydningen av at jenter får utdannelse på lik linje med gutter. Nøkkelen til utvikling ligger i kvinners aktive deltagelse i arbeids- og samfunnsliv. Ved å belønne de som kjemper mot seksualisert vold, kan komiteen rette søkelyset mot et annet stort hinder for fred og utvikling, voldtekt brukt som våpen i konflikter.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder