REAGERER: – Når abortloven diskuteres får som regel Downs syndrom en uforholdsmessig stor rolle, skriver Jan Inge Kvamme. Her sammen med sønnen Syver (5), som har Downs syndrom.
REAGERER: – Når abortloven diskuteres får som regel Downs syndrom en uforholdsmessig stor rolle, skriver Jan Inge Kvamme. Her sammen med sønnen Syver (5), som har Downs syndrom.

Pappa: – Misvisende å kalle det «Downsparagrafen»

MENINGER

Hva som bør ansees som «alvorlig sykdom» er en vanskelig grense å sette. Det vil være en subjektiv vurdering som vil variere fra individ til individ. Fra forelder til forelder. Fra livssituasjon til livssituasjon. For meg er Downs syndrom milevis unna den grensen.

debatt
Publisert: Oppdatert: 08.11.18 10:38

JAN INGE KVAMME, sivilingeniør og far til Syver 5 år (som har Downs syndrom).

«Dagens lov sier at deres liv i seg selv er grunnlag for abort. Jeg er enig med dem i at det gjør loven diskriminerende». – Bent Høie om Downs syndrom og abortlovens §2c.

Abortloven §2c sier at etter tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.»

Downs syndrom nevnes verken i denne paragrafen eller i noen annen del av abortloven. Når Abortloven diskuteres får som regel Downs syndrom en uforholdsmessig stor rolle.

Syndromet blir et enkelt holdepunkt for debattantene som vegrer seg for å bevege seg utenfor disse trygge rammene. Vi, som er personlig berørt, blir følelsesmessige gisler når noen vi er glad i stadig blir brukt som eneste eksempel for en sak som egentlig handler om så mye mer.

Å kalle §2c for «Downsparagrafen» mener jeg er sterkt misvisende. 

Downs syndrom er ikke en alvorlig sykdom, men en genetisk tilstand som innebærer psykisk utviklingshemning. Sammen med denne diagnosen kan det komme tilleggsdiagnoser. Hos mennesker med DS forekommer det større hyppighet av noen typer sykdommer enn ved resten av befolkningen. Noen av disse tilleggsdiagnosene som kan defineres som «alvorlig sykdom» kan ha negativ påvirkning på livsglede og livskvalitet. 

For meg er ikke ordlyden i §2c nødvendigvis problematisk. Det som er problematisk er at Downs syndrom automatisk blir knyttet til «alvorlig sykdom».

Det er praksisen om at DS i seg selv vurderes som en alvorlig sykdom som er diskriminerende. Jeg opplever hver dag at DS ikke er en alvorlig sykdom, men forenelig med et godt liv. Hva som bør ansees som «alvorlig sykdom» er en vanskelig grense å sette.

Det vil være en subjektiv vurdering som vil variere fra individ til individ. Fra forelder til forelder. Fra livssituasjon til livssituasjon.  For meg er DS milevis unna den grensen. Jeg er redd for å få en praksis hvor alle friske DS fostre «automatisk» blir abortert bort på grunnlag av at noen av dem kan få alvorlige tilleggsdiagnoser.  

Abort er og vil alltid være et vanskelig tema, som er omhyllet av etikk, motstridende rettigheter og vanskelige grensesettinger. At politikerne på begge sider står i kø for å slå politisk mynt og diskuterer endringer i abortloven som ikke vil ha noen praktiske betydninger, er lite konstruktivt og hjelper svært få.

Jeg ønsker heller at det jobbes for et mer opplyst helsevesen slik at kommende foreldre kan ta sine valg på et så godt og objektivt grunnlag som mulig. At det jobbes for et helsevesen, som gir god faktabasert og objektiv veiledning. Med et godt opplyst helsevesen, som kan opplyse resten av befolkningen, tenker jeg at kontroversene mellom DS og §2c kan forsvinne av seg selv.

Helseministeren, som øverste leder av helsevesenet, underbygger med sine uttalelser vrangforestillingen om at DS er en sykdom. Det kan tyde på at vi har en lang vei å gå.

Her kan du lese mer om