IKKE IMPONERT: – Jeg er ikke spesielt opptatt av politisk korrekthet, men dette blir bare for dumt, skriver NUPI-forsker Morten Bøås om filmen om Joshua French og Tjostolv Moland, spilt av Aksel Hennie og Tobias Santelmann. Foto: Fredrik Solstad

Debatt

Kongofilmen: Dumme menn rir igjen

Jeg sier ikke at «Mordene i Kongo» ikke burde vært laget – kun at den burde vært laget av en annen regissør, produsent og med andre skuespillere i hovedrollene.

MORTEN BØÅS, forsker NUPI

Egentlig følte jeg med ferdig med Moland-French saken og alt surret som har vært rundt den. Når saken var fremme som mest i media kommenterte jeg mye både på den og på hvordan den påvirket vårt syn på Kongo. I en artikkel i tidsskriftet Samtiden fra 2010 har jeg også sagt det jeg mener vi kan si om saken og skyldspørsmålet. Det er ikke så mye da det kun er de tre overlevende som faktisk vet hva som skjedde den natten alt startet.

Foto: Harald Henden

«Mordene i Kongo»-filmen hadde jeg derfor tenkt å la stille passere, men når vi møtes av filmens billboards og reklameplakater hvor vi presenteres med Moland og French på en støvete gate foran en tilnærmet ansiktsløs mengde  av skuespillere som skal fremstille kongolesere, vel, da er vi tilbake til det som utmerket godt kunne vært forsiden til en bok om nettopp de koloniale romantiske forestillingene om Afrika og harde hvite menn. Et sted hvor de kan ordne opp, skape seg et utkomme som eventyrer med våpen i hånd. Vi er rett tilbake i et landskap hvor menn som ʻMadʼ Mike Hoare og andre herjet i Kongo, og i en 60- og 70-talls-litteratur hvor menn som dette ofte ble idealisert.

Jeg er ikke spesielt opptatt av politisk korrekthet, men dette blir bare for dumt. Filmen fortsetter en romantisering av leiesoldathistorien som vi burde vært ferdig med for lenge siden. Det betyr ikke at jeg mener at vi ikke kan dokumentere slike historier. Det både kan og bør vi, men la oss gjøre dette på en noe mer intelligent måte. Tenk hva en kongolesisk regissør som mannen bak film noir-mesterverket «Viva Riva» kunne gjort med dette materialet og ikke minst tilsvarende ressurser.

les også

Filmanmeldelse «Mordene i Kongo»: Hvite gutter gråter ikke

Jeg sier derfor ikke at denne filmen ikke burde vært laget. Kun at den burde vært laget av en annen regissør, produsent og med andre skuespillere i hovedrollene. Filmen som foreligger er nok en fortelling om norske helter, dog ikke spesielt smarte helter. Hadde Moland og French ikke kommet opp i det uføre de kom opp i, ville antagelig både den kongolesiske sjåføren deres og Moland selv vært i live i dag. Det må være vondt for Molands pårørende at alt dette virvles opp igjen, og det beklager jeg, men samtidig ble det for meg nødvendig og snakke om dette en gang til.

Filmen prøver å gjemme seg bak et ferniss av objektivitet ved gi oss to versjoner av selve drapet som startet hele denne absurde saken. I den ene kommer det et skudd fra jungelen, i den andre er det Moland som skyter. Slik filmen utspilles, men også slik hovedrolleinnehaver Aksel Hennie fremstiller det i intervjuer så er filmen nære kjernen av hva som skjedde den natten i jungelen i Kongo.

Jeg antar da at Hennie refererer til versjonen med et skudd som kommer ut av jungelen og ikke til den andre hvor Moland skyter. Hvorfor kan jeg anta det? Jo fordi samme skuespiller forteller oss at Moland-versjonen bare er med fordi det foreligger en rettskraftig dom. Dette er en merkelig argumentasjon, men den tar oss inn i denne helteverdenen av harde hvite menn som filmen spiller opp til. Så er det en helt annen sak at filmen ikke klarer seg særlig godt i denne sjangeren heller.

les også

Aksel Hennie om «Mordene i Kongo»: – Svaret finnes i filmen

Jeg er svært forundret over at noen kan påstå at de vet hva som skjedde. Hele sakskomplekset er som en løk, lag på lag uten en kjerne. Vi vet ikke hva Moland og French skulle gjøre i Kongo. Det er rett og slett for mange ulike historier og tråder til at en av dem kan få forrang over de andre.

Noe vet vi dog. Vi vet at de var i Kisangani, vi vet at de hadde drukket den dagen de bestemte seg for å vende tilbake til Uganda med bil og sjåfør. Vi vet at det var en motorsykkel på lasteplanet, vi vet at Moland og French hadde våpen, og vi vet at fem menn; Moland, French, en sjåfør og to andre passasjerer satte seg i bilen og kjører mot grensen til Uganda. En gang i løpet av natten ble sjåføren skutt og drept.

Alt annet er høyst uklart. Dette er nesten som «det lukkede roms» kriminalmysterium. Jeg vet ikke hva som skjedde den natten, men registrerer at de to som har fortalt flest versjoner av hva faktisk hendte den natten så er det Moland og French. De to kongolesiske passasjerene har sammen, hver for seg og over tid holdt seg til den sammen historien, og det er ikke skuddet som kom fra jungelen versjonen.

les også

Aksel Hennie om Joshua French: – Han har blitt fremstilt enormt ensidig i mediene

Dette er hva jeg har å si om filmen og saken, så får andre avgjøre om vi skal fortsette debatten om det som skjedde. Kanskje er det like greit å vente til det kommer et mer kvalifisert team inn som kan lage en god film, både om selve saken og ikke minst alle de merkelige elementene rundt den. Dem er det mange av, og bare en flik at et mye større isfjell er foreløpig avdekket.

Dette er imidlertid ikke jobben for en konfliktforsker som undertegnede. Dette bør historikere og gravejournalister ta seg av. Tro meg, her det nok materiale til mange.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder