POSITIV: – Takket være NRK-serien «Sinnssykt», og programleder Cecilie Kåss-Furuseth, tar vi et lite steg nærmere å gi folk med psykiske lidelser et rausere, varmere og mer inkluderende samfunn å leve i, skriver lege Kaveh Rashidi. Her er Cecilie sammen med storesøster Else. Foto: Xueqi Pang / NRK

Debatt

Sinnssykt bra av NRK – Skivebom av VG-anmelder

Den nye dokumentarserien på NRK, «Sinnssykt», gir et ærlig og saklig innblikk i livet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og bidrar til å redusere det stigma, skam og tabu som er knyttet til å leve med psykisk sykdom. At den får kritikk av VGs anmelder for å være «lettbeint» og «overfladisk» er vel akkurat det den burde får ros for – for det er nettopp slik man når bredt ut til befolkningen.

KAVEH RASHIDI, lege, forfatter og samfunnsdebattant.

En sjelden gang i blant kommer de gode fremstillingene av psykiske lidelser frem på TV, for eksempel når Helene sjekker inn på Modum Bads angstavdeling eller i Jeg mot meg med psykolog Peder Kjøs. Dessverre hører slike skildringer til sjeldenhetene.

Stereotypier basert på fordommer er langt vanligere, det være seg psykisk sykdom som årsak til at noen blir massemordere, humoristiske parodier av tvangslidelser, glorifisering av intellektet til personer med Asperger syndrom eller karikerte fremstillinger av livet på galehus.

les også

TV-anmeldelse «Sinnssykt»: Helt normal galskap

Allerede i første episode av NRK-serien Sinnssykt får vi møte Espen, en helt normal mann som sliter med en alvorlig tvangslidelse. Det er ikke sånn at han banker på alle dører tre ganger, eller at han liker å fargesortere klærne sine. Nei, Espen har en nærmest invalidiserende frykt for helt dagligdagse ting – og han forstår det selv. Han er en sympatisk, varm og morsom mann som sliter med en sykdom som tar over livet hans.

Og som alle med enhver alvorlig sykdom, så har han lært teknikker for å få det bedre og for å fungere i samfunnet. Han har sosial støtte i gode venner og et helsevesen som er der for ham. Espen, som alle andre med psykisk lidelse, er en vanlig mann med et ytre problem som tærer på ham. Han er ikke sykdommen sin, men han kjemper mot den. Og hvis man tolker serien slik anmelderen fremstår å gjøre, at Espen synes det er stress å være toastmaster, har man ikke fulgt godt nok med.

Kaveh Rashidi. Foto: Jorunn Valle Nilsen

les også

Cecilie Ramona Kåss Furuseth: – Vi har aldri lagt lokk på noe

Pluss content

Serien fremstiller forskjellen mellom psykiske lidelser, og hverdagslige plager som de fleste av oss møter. Det er nemlig helt forskjellige ting, selv om anmelder virker å tro at det er nok å forstå de lettere psykiske lidelsene. For man kan være en engstelig type, men det betyr ikke at man har angstlidelse, og man kan være deppa uten å være deprimert. Ikke bare det, men man kan ha samme psykiske lidelse og være to vidt forskjellige mennesker. Akkurat som ved enhver sykdom; vi forventer jo ikke at to personer med blindtarmbetennelse er like hverandre.

Vi trenger flere korrekte fremstillinger av psykiske lidelser, som tross alt er veldig utbredt. Men det er vel nettopp på grunn av stigmaet og den skjeve fremstillingen av alvorlige psykiske lidelser at vi ikke ser sykdommene rundt oss, og det gjør vondt verre for alle som lider. Man mister motet til å dele, og mister med det støtte fra omverdenen. Men man mister også troen på seg selv, for det er jo ingen med psykisk sykdom som har det slik populærkulturen fremstiller det.

VGs anmelder Morten Ståle Nilsen er kritisk til hvorfor dokumentarserien ikke tar opp spørsmålet om psykiske lidelser er mer utbredt nå enn før. Men det er en annen diskusjon, en annen serie, og heldigvis noe serien ikke velger å ta opp – for her skal vi bare se sykdommene, ikke forklare dem.

les også

Else Kåss Furuseth: - Vi må tåle å høre at livet er jævlig, for da kan kanskje flere orke å leve det

Det er lett å tro at vi lever i et åpent samfunn der det er like lett å ha en psykisk som fysisk sykdom, og at TV-serier som Sinnsykt derfor ikke betyr noe, men det er langt fra tilfellet. Selv om det er mange som er åpne om sine psykiske lidelser i offentligheten, er det fortsatt langt vanskeligere snakke om psykiske enn fysiske lidelser.

Når jeg har lungesyke pasienter på kontoret med forverringer i pusten sender de melding til sjefen med en gang og forteller om det, det gjør ikke pasientene med en forverring i sin schizoaffektive lidelse. Og tenk på deg selv: Ville du ha reagert likt om en kompis fortalte deg om en ødelagt hjerteklaff som du ville hvis det var en bipolar lidelse?

For i bunn og grunn er skillet mellom fysiske og psykiske lidelser et kunstig et. Strengt tatt er psykiske lidelser helt og holdent fysisk det også, bare at det er små fysiske celler i hjernen det er snakk om. Dessverre har vi en tendens til å tro at psykiske lidelser er en del av den syke, at det er den man er av natur. At man nærmest velger de handlingene og tankene man har når man er psykisk syk. Men alvorlig psykisk lidelse er aldri et selvbestemt ønske, og man kan derfor ikke «skjerpe seg» ut av det. Akkurat som at du ikke er influensa så er du ikke bipolar. Du har influensa og du har en bipolar lidelse.

les også

Oddvar ville ta sitt eget liv: - Eg klarte ikkje å ha på meg klovnemaska lenger

Historisk er det mange eksempler på sykdommer som har hatt stigma knyttet til seg, men straks man får mer kunnskap om sykdommen har man lært at det ikke har noe med individets valg å gjøre. Tuberkulose var for eksempel noe man fikk av å være fattig og skitten, inntil tuberkelbasillen ble oppdaget og vi forstod at det er en helt annen årsaksmekanisme bak sykdommen. På samme måte må folk flest bli eksponert for psykiske lidelser, slik Sinnsykt gjør, for å normalisere og fjerne stigma.

Og det er ingen tvil i at stigmaet fortsatt eksisterer, og derfor er serien viktigere enn hva Ståle Nilsen ser. Et godt eksempel jeg ofte viser til er en norsk studie som viser at stigma bygger en klar barriere i det norske helsevesenet som gjør det vanskeligere for folk å bli friske. Er sykdommen stigmatisert, som de fleste alvorlige psykiske lidelser er, så oppsøker vi hjelp senere, får senere diagnose og senere behandling. I mellomtiden utvikler sykdommen seg videre, blir mer alvorlig og kan i verste fall gi uopprettelige konsekvenser. Det være seg at man mister relasjoner, jobb eller livet sitt.

les også

Ut mot hårsåre bloggere: – Vi må tåle at ikke alle er enige med oss hele tiden

Stigmaet lever også blant helsepersonell. Professor Dag Album ba en rekke leger, sykepleiere og annet helsepersonell om å rangere sykdommer etter prestisje. Denne undersøkelsen ble gjort i 1990, 2002 og 2014 og resultatet er det samme hver gang: psykiske lidelser er i bunnsjiktet.

For å oppnå like muligheter for alle syke, uavhengig om det er noe som sitter i hodet, hjertet eller blodet, så må sykdommene likestilles. Stigma, tabu og skam må fjernes. Takket være Sinnssykt, og programleder Cecilie Kåss-Furuseth, tar vi et lite steg nærmere å gi folk med psykiske lidelser et rausere, varmere og mer inkluderende samfunn å leve i.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder