SVARER: Anne Lise Ryel.

SVARER: Anne Lise Ryel. Foto: Paul S. Amundsen / Frilans

Debatt

Frykten for kreft

I en kommentar 29. januar spør journalist Marianne Smeby Strand: «Er det greit å si at kreft ikke behøver å være farlig?». Mitt svar er et rungende ja. Jeg blir glad av å lese at Smeby Strand ikke har vært redd under sin kreftbehandling. Vi to er helt enige om at kreftpasienter er forskjellige og reagerer ulikt. Det er viktig å huske på.   

ANNE LISE RYEL, generalsekretær i Kreftforeningen.

Bakgrunnen for at hun stiller spørsmålet er at en ny undersøkelse fra Ipsos viser at kreft er sykdommen flest frykter. Samtidig viser Folkehelseinstituttets statistikk over dødsårsaker at Hjerte- og karsykdommer den hyppigste dødsårsaken. Ifølge annen statistikk vet vi at over 80 000 personer i Norge lever med demens, og de som kjenner til sykdommen vet hvilke alvorlige konsekvenser den har. Likevel er ingen av sykdommene i nærheten av kreft som den sykdommen folk frykter mest. Hvorfor er det slik?

les også

«Er det greit å si at kreft ikke behøver å være farlig?»

Jeg tror noe av forklaringen handler om sykdommens omfang og alvor. Hvert år får over nærmere 34 000 personer kreft. Det utgjør i snitt over 90 nordmenn hver eneste dag. De siste tallene fra Kreftregisteret viser også at nesten 11000 dør av kreft hvert eneste år. Men som illustrert ovenfor: Omfang og alvorlighet forklarer ikke alt. 

Selve sykdomsforløpet kan være en annen forklaring. Mange kreftpasienter har en lang og krevende behandling, ofte med plagsomme bivirkninger. At kreft oppfattes å ramme folk vilkårlig – personer som ellers fremstår som friske og sunne – bidrar også til å øke frykten. Vi i Kreftforeningen jobber for å sette kreftsaken på den offentlige dagsorden. Det er viktig for at kreftrammede og pårørende skal få best mulig behandling for sykdommen. 

les også

Ny forskning: Så farlig er snus

Pluss content

Men vi ønsker ikke å spre frykt. Hver dag jobber vi bevisst med hvordan vi kommuniserer, hvilke ord vi bruker og hvilke mediesaker vi er synlige i. Målet er å gi mest mulig balansert og kunnskapsbasert informasjon om kreft. Undersøkelsen fra Ipsos viser at dette er noe vi må fortsette å jobbe med. Samtidig er det grunn til å være bekymret for en alvorlig sykdom som tar mange liv. 1 av 3 nordmenn får kreft.

Kampanjene våre skal ikke bare samle inn penger til forskning og bekjempelse av sykdommen, men også fungere som folkeopplysning. Dersom flere lærer om forebygging og faresignaler, vil færre få kreft eller oppdage den tidlig. Dersom flere blir opplyst om senskader, vil de som sliter med det bli møtt med mer forståelse og aksept. Vi er opptatt av å være til stede for dem som har spørsmål eller ønsker å snakke med noen. Derfor har vi en rådgivningstjeneste, med fagpersoner som har tid til å prate og god kunnskap om kreft. 

les også

Christine Koht (51) er kreftsyk

Jeg tror på åpenhet. For noen er det fortsatt skam knyttet til kreft og konsekvensene av den. Vi skal ikke mange år tilbake før kreft var noe som ikke en gang helsepersonell snakket høyt om. Og det er ikke uvanlig at folk frykter det ukjente, det man ikke har tilstrekkelig kunnskap om. For noen vil fortsatt en kreftsykdom høres ut som en dødsdom, selv om statistikken viser at sju av ti overleverer sykdommen.

Kanskje er det, som Smeby Strand skriver, gamle holdninger som gjør folk redde. Derfor er det vår oppgave å bryte ned utdaterte oppfatninger og gamle tabuer. Kreftforeningen skal snakke om kreft, spre kunnskap og skape oppmerksomhet som fører til fremskritt og et bedre liv for flere.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder