USYNLIG UTENRIKSMINISTER: Talsnes mener Søreide er fullstendig fraværende i debatten om hva som skjer rundt oss i Europa. Her er Søreide avbildet på befalskolen på Sessvoldmoen sammen med Erna.
USYNLIG UTENRIKSMINISTER: Talsnes mener Søreide er fullstendig fraværende i debatten om hva som skjer rundt oss i Europa. Her er Søreide avbildet på befalskolen på Sessvoldmoen sammen med Erna. Foto: Odin

Hvor er du, Søreide?

MENINGER

Europa går i autoritær retning. Samtidig har Norge en totalt usynlig utenriksminister.

debatt
Publisert: Oppdatert: 09.04.18 10:26

Av TALE HUNGNES, leder for politikk og samfunnsavdelingen i Amnesty International

Norges regjering har over flere år redusert utenriksministerposten til å være en administrator av norske næringsinteresser. Det er svært bekymringsverdig når vi ser et Europa som går i autoritær retning. 

I vår del av verden er nå populistiske bevegelser i ferd med å bli del av mainstream. Politikere over hele regionen tapper inn i utbredte følelser av fremmedgjøring og usikkerhet. Deres mål er mange: politiske eliter,  EU, innvandring, liberale medier, muslimer, utenlandske statsborgere, globalisering, likestilling og den evigvarende trusselen om terrorisme. 

De kanskje klareste tegnene ser vi i land som Polen og Ungarn, stater som nå opplever en stadig mer autoritær utvikling. Men også i land lenger vest, har populismen tvunget etablerte styringspartier til å låne populistenes klær og innlemme mye av deres politikk.

Hva er ditt svar, Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide? Du nærmer deg 200 dager ved makten, og er fullstendig fraværende i debatten om hva som skjer rundt oss i Europa. Det skjer etter fire år med Børge Brende, som også trakk seg fullstendig tilbake fra det offentlige ordskifte. Dette sammenfaller med at vi i år skal feire at menneskerettighetene fyller 70 år. 

Russlands president Vladimir Putin, fortsatte å surfe å bølgen av popularitet skapt av hans offensiver i Ukraina, samt den bredere offensiven internasjonalt, mens han i økende grad struper det sivile samfunnet hjemme. 

I et av Europas nøkkelland, Tyrkia, ser vi en stadig tøffere linje fra president Erdogan. 90.000 tjenestemenn har mistet jobben, minst 40.000 er tatt i varetekt. Mange av dem utsettes for tortur og annen dårlig behandling. Hundrevis av medier og organisasjoner er lukket ned og journalister, akademikere og parlamentsmedlemmer er arrestert.

En sak går som en rød tråd gjennom hele Europa er ulike politiske lover innført i «kampen mot terror». Saken som felte justisminister Sylvi Listhaug, handlet egentlig om muligheten til å frata farlige nordmenn passet uten å være innom rettssapparatet. Den norske regjeringen stod igjen på feil side, men ble heldigvis stoppet av stortingsflertallet. 

Det samme kan en ikke si om Ungarn, Bulgaria, Slovakia, Frankrike og Storbritannia, som alle har innført anti-terrorlover som senker rettssikkerheten betydelig.

 Land som Østerrike, Sveits, Belgia, og Tyskland, har nylig vedtatt ny overvåkingsrelatert lovgivning. Med ulike nasjonale tilpasninger, innebærer det som regel at myndighetene tillater lagring av elektroniske data og målrettede overvåkingsaktiviteter på løst definert målgrupper eller mistenkte personer med lite eller ingen rettslig tilsyn. Også Nederland og Finland har tilsvarende lovforslag til behandling i år. 

Frankrike, landet som står sentralt i historien om menneskerettighetene, opplevde i fjor skarp kritikk av FNs komité mot tortur. Komiteen reiste bekymringer om overdreven maktbruk av myndighetene. Demonstrasjoner ble forbudt flere steder, en lang rekke enkeltmennesker fikk ikke lov å delta i offentlige markeringer. Det var også en lang rekke eksempler på bruk av vold fra politiets side, som skadet hundrevis.  

I Spania blir kulturpersonligheter kastet i fengsel for å drive politisk satire på twitter. På Balkan er det livsfarlig for gravende journalister. Flere er kastet i fengsel og utsatt for mishandling. I Kroatia har store mediehus opplevd å få innskrenket sitt handlngsrom. 

 Et land vi er spesielt bekymret for, er Polen. Her haster det at Søreide tar ledelsen i den internasjonale kritikken av landet. Mange tusen personer har kommet til Norge de siste årene for å arbeide, og vi har derfor et betydelig polsk miljø her i Norge. Det gir oss et spesielt ansvar også for å utfordre landets myndigheter.  I løpet av kort tid har landet innført en rekke bekymringsverdige grep. Utenlandske statsborgere er spesielt utsatt. 

Regjeringen har utstedet fullmakter for overvåkning, både av telefoner og elektronisk kommunikasjon uten juridisk behandling, i opptil tre måneder. Landet raser nedover listen for internasjonal pressefrihet. Rådet mot diskriminering av minoritetsgrupper er avskaffet, og landet har nylig hatt et lovforslag til votering som kunne gitt landet et totalforbud mot abort. 

For Europa samlet sett er det mange bekymringsfulle trender som nå sammenfaller. Heldigvis er det mange aktive mennesker som med stor risiko utfordrer sine lands myndigheter. Derfor er det spesielt viktig at vi feirer 20års jubileet for erklæringen for menneskerettighetsforkjempere i år. 

Men dette gir også en marsjordre til Ine Marie Eriksen Søriede. Mer enn på lang tid trenger vi en utenriksminister som holder enkeltmenneskers grunnleggende rettigheter høyt. Da kan ikke Regjeringens nummer to fremstå som en administrativ funksjon i utenriksdepartementet.

Her kan du lese mer om