Foto: Mørland, Morten

Den sinnssyke fasen

kommentar
Publisert:
MENINGER

Før løgnen dør blir den sinnssyk.

«Folk veit nå at de blir desinformerte av den etablerte pressen. Faktisk er det en så etablert sannhet i folket at selv avisredaktørene innrømmer at de driver med desinformasjon, og sier at de driter i det»

Det er artisten Hans-Erik Husby med kunstnernavnet Hank Von Helvete som sier dette i et videointervju med religionshistoriker og samfunnsdebattant Hanne Nabintu Herland, på hennes egen nett-tvkanal, The Herland Report. Ifølge egenreklamen et medium «kjemisk fritt for dagens knugende politiske-korrekthet. Vi samtaler med ledende intellektuelle, forfattere og aktivister i Skandinavia om utenrikspolitikk, Europa i forfall og samtidens intolerante eliter».

Det mest fascinerende med utsagnet til Husby, i et intervju som altså dreier seg om kampen mellom løgn og sannhet, er hvor skamløst usant det er. Du finner ikke en etablert redaktør i Norge som vil «innrømme» at hun eller han driver med «desinformasjon», rett og slett fordi det ikke stemmer. Og langt mindre vil du finne noen som sier at de driter i om informasjonen er sann eller ikke.

Derimot er det en viss sjanse for at The Herland Reports mange seere (flere millioner, ifølge Herland selv) vil finne en anselig mengde som ikke syns det er så farlig om disse helt konkrete påstandene til Husby er sanne eller ikke. Det viktige er at han tar et oppgjør med mediene og «eliten».

Under den forrige amerikanske presidentvalgkampen hadde satirikeren David Sipress en vitsetegning i magasinet The New Yorker av to middelalderkonger som møtes til kamp med hver sin hær i ryggen.

«På den annen side», sier en av dem, «...så kunne vi slå oss sammen og angripe mediene i stedet».

The Herland Report er en slik kamparena. Et sted hvor tidligere fiender og motstandere kan møtes for å angripe mediene. Herland, som har kristen-konservativ bakgrunn og har skrevet alarmistiske artikler om normoppløsningen i den vestlige sivilisasjon, trusselen fra sekularisering og «sosialistisk rasisme», lager nesegruse intervjuer med den gamle venstreekstremisten Pål Steigan som driver sitt eget nettsted for alternative politiske sannheter. Med idéhistorikeren og Putin-beundreren Bjørn Nistad. Og med trimdronningen og aktivisten Kari Jaquesson som de siste årene har kommet med en rekke kontroversielle utsagn om Israel, om Assadregimet i Syria og om sexkjøpsloven.

De har forskjellige ståsted og fører forskjellige kamper, men de enes om dette ene: Mediene desinformerer og lyver. Og hos Herland får de snakke fullstendig uimotsagt.

Aggressiv mediekritikk er ingen ny disiplin i Norge. De fleste av oss er oppdratt til å være skeptisk til mediene. All samfunnsrettet undervisning fra ungdomskolen og utover bruker mye tid på å kritisere journalistikken. Selv journalistutdanningen i Norge bruker store deler av pensum og undervisning til å ettergå medienes troverdighet. Generelt har denne mediekritikken vært preget av et venstre-akademisk verdiståsted (bortsett fra høyresidens evige kamp mot venstreradikalsmen i NRK), men siden århundreskiftet har også høyresiden utviklet en mer konsistent, vedvarende mediekritikk.

Generelt scorer mediene lavt på troverdighetsmålinger, og vi i den tidligere løssalgspressen har gjort det tradisjonelt dårligst. Det er noe av prisen man betaler for tabloide vinklinger, spissede overskrifter, sterkt personfokus.

Jeg tror de fleste som tar et seriøst blikk på medieutviklingen vil se at vi har blitt bedre. Det er strengere, mer etterprøvbare etiske regelverk for f.eks identifisering i mediene. Pressens Faglige Utvalg driver en mer åpen behandling av klagesaker. Det skal langt mindre til for at en redaksjon beklager en feil, enn det skulle tidligere. Og ikke minst har nettet gjort det langt enklere å ta til motmæle.

Uten at dette har hjulpet stort på troverdigheten. Journalistene må fortsette å tåle å utføre jobben sin i en atmosfære av (sunn) skepsis, og starte fra scratch hver dag når det gjelder å opparbeide seg tillit, ved å være så åpen og etterprøvbar som mulig.

Men «den nye» mediekritikken er ikke kritikk, den er postulater som tar utgangspunkt i nettopp det Husby formulerer: At mediene driver bevisst desinformasjon på vegne av en diffus “elite” som vil ta i bruk alle midler for å klynge seg til sine privilegier.

«Det du egentlig ser er et løgnsamfunn på vei ned», sier Hans-Erik Husby til Hanne Nabintu Herland. «Og når løgnen begynner å bli avslørt, da blir den sinnssyk».

Og der er vi altså nå. I den sinnssyke fasen.

Her kan du lese mer om