Skremmebildene undergraver innvandringsdebatten

debatt
Publisert:
MENINGER

Det er på tide at moderate innvandringskritikere tar ansvar for å rydde i egne rekker, og sikre at vi har en faktabasert og saklig debatt. For at vi skal kunne ta debatten, må fakta ha makta.

Khamshajiny Gunaratnam, varaordfører i Oslo (Ap)
Eivind Trædal, bystyrerepresentant i Oslo (MdG)

Vi som driver med politikk i Oslo har ofte opplevd å prate med folk som sjelden er i byen, men som er svært bekymra for tilstanden her. For kriminalitet, radikalisering, ekstremisme, terrortrussel og mislykka integrering. Vi som bor og driver med politikk i byen kjenner et helt annet bilde, der integreringen fungerer godt og har blitt stadig bedre, der kriminaliteten har sunket over tid, og der både politiet og kommunen har blitt stadig bedre til å håndtere sosiale problemer. Vi har utfordringer, men det er mange grunner til å være optimistisk.

Vi er ikke alene i å være optimistiske. Oslofolk er blant de som er minst bekymra for innvandring, og mest optimistiske på vegne av integreringen. Samtidig viser mange undersøkelser at folk er mer kritiske til innvandring jo færre innvandrere de har rundt seg. Mange nordmenn som bor langt borte fra hovedstaden ser ut til å ha fått et feilaktig inntrykk av at integreringen går til hundene, og at Oslo er spesielt utsatt. Hvor kommer denne frykten fra?

«Bli med i et friminutt på en barneskole et sted på Oslo øst», skriver nettavisen Resett. Saken tar oss med til et dysfunksjonelt skolemiljø fylt av mobbing og store kulturforskjeller. Barna skriker skjellsord til hverandre. En gutt med innvandrerbakgrunn banker opp en norsk gutt. Et muslimsk barn prøver å tvinge et annet barn til å be til Allah. «Rapport fra et ødelagt samfunn» og «stakkars våre barnebarn som må vokse opp med denne dritten» renner det inn i kommentarfeltene. Ingen av dem har fått med seg den lille notisen på slutten av saken: «Denne saken er fiksjon.»

Resett er et nettsted med en klar agenda. I sak etter sak promoterer de et bilde av et samfunn ødelagt av flerkultur og islam. Gjerne med skremmebilder fra hovedstaden vår. Selv en som har uttrykt sympati for Anders Behring Breivik fikk skrive der, og ble forsvart av redaktør Helge Lurås. En av sponsorene til Resett er milliardær Øystein Stray Spetalen, som for øvrig også sitter i Pressens faglige utvalg.

Resett har plassert seg selv i ytterpunktet av et etablert nettbasert medielandskap på ytre høyre. Der vi også finner Human Rights Service og Document.no, som ofte produserer feilaktige eller svært spekulative og selektive påstander om norsk integrering. HRS har mønstra til dugnad for å «dokumentere» islamiseringen av landet, med snikfotografering av norske muslimer. Noe som blant annet førte til at de nylig publiserte et bilde av en privatbolig i Rælingen, der beboerne hadde skrevet den uskyldige og positive frasen «mashallah» – «det er guds vilje» på veggen. Innbyggerne i huset, som etter hvert ble oppmerksomme på at de ble uthengt på nettet, er lovlydige borgere. Faktisk er en av dem i politiet, og en annen snart jurist. Men hos HRS ble de nok et innbilt eksempel på den «farlige» islamiseringen av landet vårt.

Norge har fått en stadig større underskog av nyhetssider som sprer ensidig negative skremmebilder av integrering og innvandring, og de er svært populære. Daglig har de oppslag som går såkalt viralt, og er blant de mest delte på sosiale medier i Norge. Det er kanskje ikke så rart. Mange er bekymra, og liker å lese «nyheter» som bekrefter deres fordommer. Dette problemet finnes i flere land. I Sverige ble en falsk viral nyhet om at en jente ble straffet på skolen for å ha svensk flagg på mobildekselet mye delt. Den ble også spredd i Norge, blant annet av Foreningen Torrevieja FrP. «Jeg blåser i om det ikke er sant, det er jævlig uansett», skal en av leserne ha kommentert.

I Nederland har det nylig vært skandale etter at det ble annonsert at Trump utnevnte en ambassadør til landet som feilaktig hadde påstått at Nederland hadde «no-go zones», og at politikere ble «brent i gatene». Ambassadøren nektet å avkrefte påstandene sine. Også Oslo har vært utsatt for amerikanskproduserte falske nyheter, som da Oslo-politiet i fjor måtte rykke ut mot den amerikanske bloggeren Pamela Geller, som hevda at politiet hadde mistet kontroll over byen.

Alle bør naturligvis ta ansvar for å være kildekritiske på nettet. Men noen sitter på større ansvar enn andre. De norske medieaktørene har også mektige krefter i ryggen. Milliardærer i Resetts tilfelle, og regjeringen i Human Rights Service sitt tilfelle. Da de rødgrønne tok over makten i Oslo, klarte vi endelig å kutte den kommunale støtten til Human Rights Service, men stadig får de 1,8 millioner i statlig støtte, utrolig nok for å drive integreringsarbeid.

Det snakkes mye om at vi skal «ta debatten» om innvandring. Det må vi definitivt gjøre, på en åpen og uredd måte. Men vi bør ikke måtte ta debatten om ting som ikke stemmer, eller kaste bort verdifull tid på å tilbakevise ekstremt villedende eller krisemaksimerende retorikk og pseudojournalistikk. Tilhengere av en rettferdig innvandringspolitikk både på venstresida og i sentrum har gjort innrømmelser, ved å anerkjenne at rasisme og diskriminering ikke må innebære at man fornekter problemer eller skjønnmaler situasjoner. Dessverre har moderate innvandringskritikere vært langt mindre villige til å rydde opp i eget reir.

De borgerlige partiene har tvert imot både hvitvasket og forsvart en stadig mer aggressiv høyrepopulistisk fraksjon, som klarer å forskyve dagsorden med sitt brennende engasjement, og lemfeldige omgang med fakta, og ved å ikke forholde seg til de samme reglene for saklighet og etterrettelighet som sine motstandere.

Noe er galt når de brede lag av befolkningen har et helt annet syn på integreringsutfordringene enn de som lever tettest på dem, og når folks virkelige erfaringer stemmer så dårlig med det bildet mange får gjennom media. Det er en utfordring de etablerte mediene bør reflektere over. Men det er trolig også et resultat av den iherdige innsatsen fra de etter vårt syn useriøse nettstedene som HRS, Document og Resett, som dag etter dag sprer mer eller mindre falske nyheter om tilstanden i verden. Det er på tide at moderate innvandringskritikere tar ansvar for å rydde i egne rekker, og sikre at vi har en faktabasert og saklig debatt. For at vi skal kunne ta debatten, må fakta ha makta.

Denne artikkelen handler om