YDMYKER REGJERINGEN: – POD har kunnet ture frem i denne saken med en antagelse om at ingen tør å røre dem. Vi får se om selvtilliten er i høyeste laget denne gangen, skriver Frithjof Jacobsen. Bildet: Politidirektør Odd Reidar Humlegård (t. v) sammen med justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen. Foto: Frode Hansen VG

Politiet over loven

Regjeringen og Stortinget ydmykes av Politidirektoratet i kampen om de nye alarmsentralene. Vil de finne seg i det?

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Politikk er kamp. De drøyeste og seigeste kampene i norsk politikk foregår ikke mellom politikere. Du finner dem ikke på Stortinget. Ikke i salen og heller ikke korridorene.

De avgjørende kampene skjer i og rundt de lange prosessene som handler om organiseringen av offentlig sektor.

Kampene skjer internt i organisasjoner og etater, og i hele sektorer. De skjer inne i departementene, mellom ulike avdelinger og miljøer. Mellom politisk ledelse og embetsverk. I store endringsprosesser og omorganiseringer raser disse kampene i måneder og år. Ofte skjult nede i postjournaler og dokumenter som er unntatt offentlighet.

Det er en slik kamp VG nå forteller om. Et politisk-byråkratisk bikkjeslagsmål om hvordan norske alarmsentraler skal organiseres. Politiet har kjempet mot politikernes vilje, og gjort det de kan for å unngå at politi, brann og helse, de med blålys, skal sitte på samme sted.

Motstanden er ikke lett å forstå rent saklig. I Drammen har de tre etatene vært samlokalisert, og det har gitt gode resultater. Det ble ikke minst bevist under den kaotiske og uoversiktlige situasjonen 22. juli 2011.

Suksessen i Drammen skulle gjentas over store deler av Norge i forbindelse med politireformen. Det var en klar politisk føring. Gjennom å plassere de tre nødetatene på samme sted, kunne man få bedre koordinering når det hastet. Sikre at «ressursene finner hverandre», for å sitere et bærende punkt i Gjørv-kommisjonens rapport.

Det er ingen tvil om at denne viljen ble kommunisert. Samlokalisering står frem som en helt klar føring, nærmest et krav.

Like liten tvil er det om at Politidirektoratet hele tiden har ment at dette var en dårlig idé. Det i seg selv er godt innenfor det tillatte i norsk forvaltning. Politiske føringer og initiativer har godt av å møte faglige innvendinger og motstand. Slike prosesser gjør politikken og beslutningene bedre.

Men, på et tidspunkt må det stoppe. I det en politisk beslutning er fattet, i det Stortinget har vedtatt noe, da må etater og offentlige institusjoner gjøre det de får beskjed om. Hvis ikke så styrer de i praksis seg selv. Og det er ikke riktig.

PODs aktive motstand mot Stortingets vedtak om samlokalisering av nødsentraler har vært en direkte utfordring av maktforholdet mellom politiet og de vi har valgt til å bestemme over dem.

I denne saken ser det ut til at POD rett og slett nektet å gi seg, selv etter at beslutningen er fattet. Nå er det vellykkede samarbeidet i Drammen i ferd med å bli lagt ned, og samlokalisering blir det lite av i de nye politidistriktene.

Jeg har problemer med et politi som mener det kan gjøre slikt. Hadde jeg vært statsminister eller justisminister ville jeg også hatt store problemer med en politidirektør som nærmest uten blygsel nekter å forholde seg til klare politiske vedtak.

Det er viktig at den politiske makten ikke forvitrer. Det er kun når den fungerer at det gir noen mening i å snakke om demokratisk kontroll. At dette fungerer i en så sentral institusjon som Politiet bør være selvsagt. Politidirektør Odd Reidar Humlegård tøyer strikken i lengste laget når han aktivt motarbeider Stortingets ønske og vedtak.

Det gjør han kanskje fordi den politiske styringen over justissektoren har vært svak i Erna Solbergs regjering. POD har kunnet ture frem i denne saken med en antagelse om at ingen tør å røre dem. Vi får se om selvtilliten er i høyeste laget denne gangen. Det avgjør i siste instans Erna Solberg. Kan hun leve med en politidirektør som nekter å gjøre det han får beskjed om?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder