Kommentar

Kvistad kommenterer: Den pragmatiske pave

Av Yngve Kvistad

Valget av den argentinske primas og erkebiskop Jorge Bergoglio som ny pave synes overraskende og radikalt; en latinamerikansk jesuitt med påstått røyklagte bånd til militærjuntaen i Buenos Aires sto ikke øverst på noen kandidatliste.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over syv år gammel

Å ta pavenavn etter Den hellige Frans av Assisi uttrykker en ydmykhet som signaliserer en oppofrende Guds tjener.

Det var også det umiddelbare signalet han ga da han som Frans I hilste folket fra balkongen og ledet Petersplassen i Fadervår, iført sin pavelige stola bare under selve velsignelsen.

I hvilken grad pave Frans I vil være i stand til å gjøre en forskjell som øverste leder av Den katolske kirke, eller om han i det hele tatt ønsker å endre på så mye, er naturligvis uvisst i disse få timer etter at konklavet samlet seg om søramerikaneren.

Han er kjent som liberal og dels radikal i sosiale spørsmål, og har som sitt forbilde, Frans av Assisi, viet mye av sitt liv og sin gjerning til å hjelpe fattige.

Men i teologien er han like konservativ som sin forgjenger, med gjenkjennelig reaksjonært syn på homofili og prevensjon. Samtidig skal det sies at han i sitt sosiale engasjement har hjulpet HIV-smittede og har aktivt pleid og stelt AIDS-syke.

Som biskop har han refset prester som nekter å døpe barn født utenfor ekteskap, men han har også gått såpass kraftig ut mot homofile som ønsker å adoptere, at han fikk en offentlig reprimande av den argentinske presidenten.

Kritikken av Bergoglio som angivelig medløper for militærjuntaen på 1970- og 80-tallet er mildt sagt overdrevet, men bunner i at han ikke like aktivt som andre jesuitter støttet opp om den progressive frigjøringsbevegelsen. Han insisterte på en mer pragmatisk linje, og advarte mot å gjøre kirken til en arena for politisk aktivisme.

Den nye paven er for øvrig halvt italiensk, faren var immigrant fra Torino, og han er heller ikke mer ukjent med Vatikanet enn at han har en fortid i Den romerske kurien, pavens sentraladministrasjon.

I så måte har valget av Jorge Bergoglio allerede fyrt opp i vedvarende spekulasjoner om at Benedikt XVIs etterfølger ville bli kuriens mann. Enten ved at de valgte en av sine egne, eller at man samlet seg om en kandidat utenfra som kunne la seg styre av kurien.

De færreste med faktisk innsikt i Vatikanets indre gemakker tror det henger sammen på denne måten, men man trenger ikke være Dan Brown eller spesielt tabloid i hodet for å se noen oppsiktsvekkende sammenhenger, tilfeldig eller ikke. Bare det at pave emeritus Benedikts erkerival, kardinal Angelo Sodano, skulle lede konklavet for å finne hans etterfølger, er pikant nok.

Sodano anses som en av de aller mektigste i Vatikanet, han kommer fra en familie som i generasjoner har bekledt viktige stillinger både i den italienske nasjonalforsamlingen og i kretsen rundt paven. I sin tid hadde han den høythengende posisjonen som Vatikanets utenriksminister, men ble avsatt av pave Benedikt og erstattet med Tarcisio Bertone. De to anses i dag å lede hver sin fraksjon av kurien.

Det har vært til dels åpen konflikt mellom Sodano og Benedikt XVI, og allerede før konklavet ble satt skrev enkelte kommentatorer at Sodanos ultimate hevn over den avgåtte paven ville være å få kardinalene til å velge Jorge Mario Bergoglio.

Igjen kan det hende at konspirasjonene har et snev av sannhet i seg, men det finnes langt enklere forklaringer på hvorfor et flertall samlet seg om den 76-årige argentineren.

For det første synes det klart at han ikke bare var kandidat ved forrige korsvei, men faktisk så papabel at det på et tidspunkt under konklavet sto mellom ham og Joseph Ratzinger.

I likhet med forgjengeren anses Frans I som en klar intellektuell og uhyre sterkt teolog. Han er like påholden i troslæren, men i tillegg har han et ry som appellerer både til konservative og reformvennlige katolikker.

Hans plattform blant jesuitter er i et sosialt progressivt miljø, samtidig som at han tilfredsstiller kritikerne av det samme miljøet fordi han også har vært en modererende faktor her. Når reformiveren blant tradisjonelt liberale latinamerikanske katolikker er blitt for stor, har Bergoglio manet til ro og ettertanke. Mye tyder på at Frans I er en pragmatisk pave. Det kan komme godt med.

Hans personlige fremtreden har også stått i kontrast til den pomp og prakt som omgir mange religiøse og politiske ledere. Både som biskop og kardinal har han levd enkelt, takket nei til limousin og sjåfør og heller tatt bussen. Han har identifisert seg med samfunnets svake og ofte hevet røsten på vegne av de fattigste. Latin-Amerikas samvittighet og sosial stemme, er han blitt kalt.

Nå har Jorge Mario Bergoglio tatt på seg det største oppdrag, hvor han også må gi stemme og håp til kvinner, barn, homofile og andre mennesker som Den katolske kirke og enkelte av dens fremstående representanter ikke har behandlet på samme vis som Jesus Kristus ville gjort.

Mer om

  1. Pave Frans

Flere artikler

  1. Pluss content

    Slik er den nye paven

  2. Den nye paven er argentinske Jorge Mario Bergoglio (76)

  3. Tidligere kulturminister og katolikk om den nye paven: Bør bli kvitt sølibatet

  4. Pave Frans i åpenhjertig intervju: - Jeg har fem år igjen

  5. Latinamerikanere jubler for ny pave: - Vi har Messi og vi har paven

Fra andre aviser

  1. - Jeg vil ha en kirke for de fattige

    Aftenposten
  2. Motstander av abort og homofili - kjemper for de fattige

    Aftenposten
  3. Overgrepsofre krever handling fra pave Frans

    Aftenposten
  4. Paven vil ha «en fattig kirke»

    Bergens Tidende
  5. Et jordskjelv i Vatikanet

    Bergens Tidende
  6. Dette er Pave Frans

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder