Foto: TEGNING: Roar Hagen , VG

Kommentar

Kommentar: Kommunereformen er de andre

Så lenge Erna Solberg hevder det er størrelsen det kommer an på, blir det hverken færre eller mer «robuste kommuner».

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Det ljomer ikke noe folkekrav om kommunesammenslåing i kongeriket. Det eneste som gjaller, er lyden av Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum som kan skoggerle hele veien til valglokalet.

På spørsmål om det er en god idé å fusjonere mindre nabokommuner til større og mer slagkraftige enheter, svarer 45 prosent av landets lokalpolitikere ja, ifølge en meningsmåling i Nationen.

I en annen avis, Dagens Næringsliv, blir Høyres ordfører Ole Ueland i Sola utesket om sitt syn på antallet kommuner her til lands, og sier at «det er for mange».

– Hvordan stiller du deg til eventuell sammenslåing av din kommune med en eller flere nabokommuner? spør DN.

– Jeg er negativ til at min kommune slår seg sammen med en eller flere nabokommuner, svarer Ueland.

Høyre-advarsel

Samtidig har vi lest om et opprop fra Lokalsamfunnsforeningen, en landsomfattende sammenslutning av ordførere som er kritiske til Regjeringens mantra om større kommuner. På listen sto også Høyre-ordførerne i Vesterålen og Modalen i Hordaland. Men etter at generalsekretæren i Høyre, stadig ifølge DN, sendte en e-post til partiets ordførere og listetopper og advarte mot å signere oppropet fra Lokalsamfunnsforeningen, trakk de lokale Høyre-kandidatene seg.

– Jeg er overrasket over at det er så lite takhøyde i Høyre. Når vi reiser rundt ute i landet, møter vi Høyre-ordførere som absolutt støtter dette oppropet, selv om de kanskje ikke ønsker å skrive under, sier Aud-Kristin Løken (H) til avisen. Hun er gruppeleder i kommunestyret i Rygge, og mangeårig ordfører og varaordfører.

Frp: «Dårlig håndtert»

Løkens reaksjon er talende. Hverken Høyres regjerende kommunalminister eller seniorpartner Ap i den forrige regjeringen har maktet å skape entusiasme omkring en kommunereform som begge de store partiene i bunn og grunn er enige om.

Stoltenberg-regjeringen kunne ikke presse den gjennom på grunn av koalisjonspartner Sp. Erna Solberg hadde større muligheter, selv om skepsisen stikker dypere i Frp-grunnfjellet enn partiet sentralt uttrykker.

Fylkesleder Einar Almaas i Nord-Trøndelag Frp tok bladet fra munnen i sommer da han kalte regjeringens håndtering av reformen «dårlig» og uttrykte et personlig håp om at «ganske mange kommuner beholder grensene. Vi kunne hatt noen småjusteringer», sa Almaas til Trønder-Avisa.

Men i likhet med Sola-ordføreren ville han at hans egen kommune, Høylandet med 1200 innbyggere, burde bestå. «En veldig bra kommune å bo i, selv om den er liten», konkluderte Einar Almaas.

Dreiemoment

Fylkeslederen artikulerer det mange av hans partifeller, lokalpolitikerkolleger og folk flest tenker: Kommunereformen er de andre! For å låne ordlyd fra et ikke helt tilfeldig valgt Sartre-sitat. Trolig er lokalt tillitsvalgte som Einar Almaas langt nærmere den alminnelige folkemening i denne saken enn den blåblå regjeringen. Det er nesten underlig at reformkritikerne i Sp ikke utnytter dette dreiemomentet enda kraftigere.

I fysikken er definisjonen på dreiemoment kraft ganger arm, og armen som strekker seg fra Distrikts -Norge til Regjeringskvartalet er nå så lang at Trygve Slagsvold Vedum og Marit Arnstad trenger bare puste litt hardt på den, så er reformen helt fastlåst.

Fusjoner kommer

Kommunesammenslåinger vil komme. Noen tvinger seg frem. Andre skjer i fordragelighet, fortrinnsvis i gjensidig forbrødring og likeverd, slik da mønsterfusjonen mellom Inderøy og Mosvik fant sted i 2012. Interessant nok to Sp-styrte kommuner som på selvstendig grunnlag søkte sammen for å organisere den administrative driften bedre og oppgradere det totale tjenestetilbudet.

LES KOMMENTAREN «KOMMUNEREFORMENS UTSTILLINGSVINDU»

Etter at jeg på sensommeren skrev om kommunereformens utstillingsvindu, fikk jeg spørsmål fra en rekke lesere som lurte på hvorfor det hadde gått så bra i Nord-Trøndelag når en tilsvarende prosess mellom Ørlandet og Bjugn i sørfylket gikk i vranglås. Det kunne jeg ikke svare på da.

Men etter å ha lest Berit S. Voldseths masteroppgave «Uten identitet, – ingen kommunesammenslåing» (Handelshøjskolen i København/HiNT/HiST), ser jeg en god hypotese som også kan forklare hvorfor Regjeringens iverstyrte kommunereform ikke vil la seg gjennomføre.

Ikke uten bruk av maktmidler.

Det ene er kommunenes inntektssystem, som ikke frister til fusjon (alle rådmenn gjennomskuer kommunaldepartementets regnestykke), det andre er sentralmyndighetenes ovenfra-og-ned-holdning.

Identitet avgjørende

Ifølge Voldseths argumentasjon er en vellykket kommunereform avhengig av kommuneledelsens ivaretagelse av innbyggernes identitet i sammenslåingsprosessen. Det er egentlig nokså opplagt psykologi, gjenkjennelig fra fusjonsprosesser i arbeidslivet.

Uten opplevelse av tilhørighet og trygghet i de enkelte lokalsamfunn vil innbyggerne føle seg truet stilt overfor utsikter om å bli absorbert av noe(n) større.

KOMMENTAR: «ERNA SATTE NAVN PÅ KOMMUNEPOLITIKKEN»

Inderøy og Mosvik hadde en intensjonsavtale som gikk lenger enn Bjugn-/Ørland-sonderingene. Den var gjensidig raus, og detaljert helt ned til en passiar om å opprettholde kjøkkenet i Mosvik sykeheim.

I tillegg, avslørte rådmann Jon Arve Hollekim da jeg snakket med ham i sommer, hadde de to kommunene brukt den statlige potten på 15 millioner kroner i omstillingsmidler så å si utelukkende på kulturtiltak. De finansierte grendekvelder, bygdesamlinger, konserter og sosiale arrangementer for å underbygge lokal tilhørighet og skape en ny felles identitet.

Fornuftsekteskapet mellom Mosvik og Inderøy er arrangert, men frivillig. Tvangsekteskap er sjelden lykkelige.

Les også

  1. Kommentar: Kommunereformens utstillingsvindu

    MOSVIK (VG) Det er blå himmel over Mosvik. Petter Northug har flyttet hjemmefra, men flere har kjørt flyttebilen motsatt…
  2. Ingen kommunereform uten tvang

    En reform uten åpning for tvang vil medføre fortsatt status quo for kommunekartet.
  3. Derfor rakner Høyres kommunesamarbeid med Ap

    Historien om Erna Solbergs prestisjereform er i ferd med å bli en mareritt for både Høyre og Arbeiderpartiet.
  4. Høyre-ordførere kan bli tvangssammenslått i Vesterålen: Frykter bygdedød

    SORTLAND (VG) I Vesterålen er det Høyres egen ordfører som stikker kjepper i hjulene for sammenslåingene som Erna…
  5. Ernas kommunegrense

    Debatten om kommunereformen bør ikke handle om hva som skal legges ned, men hva som skal bygges opp.
  6. Kronikk: Hva skal vi med kommuner?

    En skadeskutt regjering klamrer seg til kommunereformen som en sjanse til å redde æren.
  7. Frykter færre bibliotek etter kommunereform

    Færre kommuner kan få store konsekvenser for landets folkebibliotek. I mai la regjeringen fram et forslag som kan bety…
  8. Debatt: Kommunesammenslåing – en kur for alt?

    Startskuddet har gått. Regjeringen har bedt alle kommuner om å gjøre tilnærmelser til naboene.
  9. Tid for ny kommunestruktur

    Gårsdagens NHO-konferanse handlet om et viktig tema. Norges befolkning øker, og stadig flere vil bo i eller rundt byene.
  10. Arbeiderpartiets kommunevingling

    Den norske kommunestrukturen er overmoden for reform. Norge har for mange kommuner i dag, vi kunne klart oss med færre.
  11. Kommentar: Erna satte navn på kommunepolitikken

    HØYRES HUS (VG) – De siste fire årene har 54 prosent av alle nordmenn hatt gleden av å bo i en Høyre-styrt kommune, sa…

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder