Vi trenger føtter på bakken

MENINGER

Norge stenger grensene. Men det politikerne ikke forteller, er at både terrorister og kriminelle kommer seg inn. Mot denne trusselen hjelper ikke jagerfly.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 04.10.16 18:34

Stemningen i forsvaret og politiet har nådd et nytt bunnivå. Det klages på mangel på folk, intern informasjon lekkes. Det er bare en måned til statsbudsjettet legges frem. Lobbyistene har det travelt.

Les også: Regjeringen utsetter forsvarsregning

«Nærpoliti» – virkelig?

At mange er sure, er forståelig. Over 100 politikammer og lensmannskontor kan bli nedlagt i det som freidig nok kalles «nærpolitireformen». I virkeligheten er det en fjernpolitireform.

I forsvaret er særlig Hæren og Heimevernet bekymret. I langtidsplanen for forsvaret er det mye jagerfly og teknologi. Spørsmålet om hva vi skal gjøre med Hæren er rett og slett bare utsatt. Til senere.

Les også: Slaget om forsvaret er igang

Sikkerhet er viktigst

Politi og forsvar utfører myndighetenes aller viktigste oppgave. Vi kan bare glemme sykehus, skole og vei, om vi ikke har sikkerhet.

Men vi har for mange politidistrikter som løser oppgaver ulikt. Gjørvkommisjonen avdekket en skrikende mangel på oversikt over våpen, folk og biler. Og i Forsvaret må de også legge om, soldatene skal hjem fra utenlandsoppdrag for å trygge Norge.

Politi og forsvar er pengesluk som aldri får nok penger. Selv om de nok blir budsjettvinnere i år, må de uansett gjennom store reformer.

Reformer i det offentlige settes ofte i gang for å bli kvitt folk. Få gråter om vi slår sammen rådmenn og byråkrater.

Men det er noe annet når IS-terrorister truer og uønskede folk kommer seg inn i landet. Selv om mye kan digitaliseres og effektiviseres, trenger politi og forsvar «boots on the ground», føtter på bakken.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook

En perforert grense

På tre måneder strømmet 5500 mennesker over grensen ved Storskog i fjor. Vi hadde ikke folk nok til å vokte Schengens yttergrense. Kaoset rådet, helt til Politidirektoratet i Oslo skjerpet seg og sendte flere folk.

Fortsatt er Schengen-grensen gjennomhullet. For heller ikke Hellas og Italia passer på. Terrorister og islamister kommer seg inn. Når de først er inne, kan de reise passløst fra land til land i EU og EØS. Derfor er de gamle, nasjonale grensekontrollene innført igjen, også i Norge.

Les VG-spesialen: Festning Europa

Schengens sammenbrudd

Men det er mest brannslukking for å kompensere for at Schengen-grensene ikke fungerer. I Norge er det i virkeligheten bare fergene som har fått grensekontroll.

En IS-terrorist kan kjøre over Svinesund om han vil. For der er det ingen passkontroll. På Gardermoen kan en jihadist spasere forbi politiet.

Les også: EU-enighet om skjerpet yttergrensekontroll

Ifølge Politidirektoratet har 47 personer blitt bortvist av den midlertidige grensekontrollen på fergene, folk som i fjor ville sluppet rett inn. Om disse heller velger å ta fly fra EU til Norge, er det ingen passkontroll.

De kan for eksempel komme fra Tyskland. Angela Merkel opphevet Schengen-avtalen på egen hånd og tok imot en million flyktninger i fjor. Halvparten av dem ble ikke registrert. Men siden de befinner seg innenfor Schengen, kan de reise hit med tog, bil eller fly uten noen norsk passkontroll.

I november skal den nasjonale grensekontrollen etter planen oppheves. Da Schengen ble opprettet, var det klart at åpne, indre grenser krevde at de ytre grensene var sikre.

Men om yttergrensene fortsatt lekker og flyktningene blir flere, vil mange land vurdere om de blir nødt til å ofre den frie bevegelsen til fordel for bedre kontroll. Det blir i tilfelle svært dyrt, vi snakker om lavere økonomisk vekst og kostnader på mange milliarder for varehandel og transport.

Den farlige sommeren

Men det er en avveining vi må ta, slik vi gjorde sommeren for to år siden, da trusselnivået plutselig ble hevet i Norge. Myndighetene hadde informasjon om at ekstreme islamister fra Syria var på vei.

Politiet ble bevæpnet i hele landet. Erna Solberg avlyste ferien. Trusselen vedvarte. I slike langvarige hendelser må vi ty til forsvaret. Regjeringen gjorde klart til å utkommandere Heimevernet for å avlaste politiet.

Det kom ikke noe angrep. Men slike trusler blir det nok flere av. Og til dette formålet kan vi ikke bruke jagerfly. Vi trenger folk, og selv om politiet øker antall politifolk per innbygger, holder det ikke med politi. Når Hæren og Heimevernet kutter, er spørsmålet hvor forsvaret skal hente folk fra i kriser fremover.

Det vi får isteden er et lite, men motivert og profesjonelt forsvar. Vi får kanskje nok folk til å hjelpe de NATO-soldatene som aldri har sett snø før, men som likevel skal komme oss til unnsetning når russerne invaderer. Uten noen som trygger ankomstflyplasser og luftrom, vil våre allierte nøle med å sende hjelp.

Og hva med de mer sannsynlige situasjonene? Hvem skal passe på Stortinget og resten av landet ved terror, som Heimevernet gjorde fra 22. juli? Hvem skal avlaste politiet ved neste terroralarm, være kjentmann og bistå når det brenner? Våre allierte Polen og Frankrike, bygger nå opp Heimevernet. De vil ha flere føtter på bakken.

For kriser som dette kaller alltid på mer folk. Da nytter det ikke å komme dragende med droner, byråkrater i Oslo, lensmann på iPad og oberst i butikk.

Her kan du lese mer om