Kommentar: Flyktningkrisen har krevd det første politiske offer i Europa

Den østerrikske sosialdemokraten Werner Faymann gikk denne uken av som både statsminister og partileder.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

I møte med flyktningstrømmen valgte Faymann først å ønske dem velkommen, slik også Tysklands forbundskansler Angel Merkel gjorde. I løpet av noen måneder endret Faymann fullstendig kurs, både i ord og handling. Langt på vei ble Østerrikes grenser stengt for flyktninger og migranter. Sammen med naboland stengte Faymann den såkalte Balkanruten.

LES OGSÅ:Ved grensen til et annet Europa

Men statsministerens forsøk på å vise politisk handlekraft førte bare til partisplittelse og velgerflukt. For andre ledere i Europa kan det ligge en lærdom i eksempelet fra Østerrike. Det østerrikske regjeringspartiet tapte troverdighet når de raskt slo om fra en liberal til en restriktiv asylpolitikk. De var ikke til å kjenne igjen. De eneste som var gjenkjennelige, og som vant på det, var Frihetspartiet på ytre høyre fløy. De har alltid har vært konsekvent innvandringskritiske.

Det oppsto selvsagt kaotiske tilstander når 700.000 flyktninger på kort tid ankom Østerrike, de aller fleste riktignok i transitt til Tyskland eller Norden. Noen sosialdemokrater ville fortsatt forsvare en liberal innvandringspolitikk, mens andre ble mest opptatt av å stenge grensen. De var for sent hvis målet var å hindre velgerflukt.

Faymanns fall ble fremskyndet av resultatet i første runde av presidentvalget. Frihetspartiets kandidat, Norbert Hofer, vant med over 35 prosent av stemmene. Kandidatene for partiene i regjeringskoalisjonen, Det konservative folkepartiet og Sosialdemokratene, fikk hver bare vel 11 prosent. Hofer møter nå De grønnes kandidat, Alexander Van der Bellen, i presidentvalgets andre runde 22. mai. Stort sett har presidenten seremonielle oppgaver, men Hofer har truet med å kaste regjeringen og skrive ut nyvalg om han blir valgt.

Et nyvalg kan utløse et politisk jordskjelv fordi det vil rive ned den orden som har eksistert i Østerrike siden 2. verdenskrig. Folkepartiet og Sosialdemokratene har vekslet på å styre landet, men nå står to-partisystemet for fall. Frihetspartiet deltok riktignok i regjering fra 2000 til 2006, sammen med Folkepartiet, men nå utgjør de landets største parti. Ytre høyres fremmarsj i Østerrike bør være et varsel til det politiske sentrum i alle europeiske land. Ytterfløyene vokser i land etter land, på bekostning av de liberale partiene som formet etterkrigstidens Europa.

LES OGSÅ:Et varsel fra Wien

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder