MER SEKTERISME: – Midtøsten har gått over i en ny fase. De kommende år vil sannsynligvis gi en mer synlig sekterisk konflikt mellom de to hovedårene i islam, skriver kronikkforfatteren etter at striden mellom Saudi-Arabia og Iran igjen har blusset opp med henrettelsen av sjiapresten Nimr al-Nimr. Foto: Adnan Abidi , Reuters

Debatt

Den muslimske borgerkrigen

Den saudiske henrettelsen av den sjiamuslimske presten Nimr al-Nimr har ført den virkelige konflikten i Midtøsten fram i lyset. Ser vi nå kimen til en islamsk trettiårskrig?

ASGEIR UELAND, forfatter og Midtøsten-kjenner

Henrettelsen av den sjiamuslimske åndelige lederen Nimr al-Nimr var i utgangspunktet tenkt som en handling for å tilfredsstille massene i det saudiske kongedømmet. Flere av de andre 46 som ble henrettet var sunnimuslimske ekstremister, og for å minske det lokale trykket henrettet man også en sjiamuslim. Resultatet er tydelig: Den lokale trykklettelsen har medført en regional utblåsing. Det sjiamuslimske Iran lot mengden storme den saudiske ambassaden i Teheran, og de diplomatiske forbindelsene mellom de to landene er nå brutt.

Som med den tunisiske grønnsakshandleren Mohamed Bouazizi, som satte fyr på seg selv og ble symbolet på den arabiske våren, har al-Nimr nå blitt et symbol på den pågående storkonflikten mellom sunni- og sjiaislam.

Hendelsen har ført konflikten, som til nå i stor grad har foregått i skyggeland, frem i lyset.

En parallellhistorie

Asgeir Ueland. Foto: ,

Røttene til konflikten kan spores tilbake til den iranske revolusjonen i 1979, men den har virkelig skutt fart som en parallellhistorie til det vestlige svaret på terrorangrepet 11. september 2001. Mens det vestlige svaret stort sett har vært innrettet mot relativt små grupper som al-Qaida og deres avleggere – og det siste halvannet året IS – har konflikten med de største og mest vidtrekkende konsekvensene, skismaet mellom sjia- og sunniislam, mer eller mindre gått under radaren.

Iran, som leder an i den sjiamuslimske koalisjonen, er utvilsomt det landet som har spilt kortene best i Midtøsten siden den amerikansk-ledete invasjonen av Irak i 2003. For Saudi-Arabia har iranernes spill, samt amerikanernes vilje til å inngå en atomavtale med landet, vært en brå og hard oppvåkning.

Men kongedømmet med det store sjekkheftet har det siste året utvidet sitt virke, både på finansiering og våpenleveranser til den syriske opposisjonen med TOW antitankraketter, samt direkte på bakken og i lufta i Jemen. I tillegg har de drevet en svært vellykket kampanje for å svekke Det muslimske brorskap i regionen, som får bare et par år siden så ut til å være den nye dominerende kraften i det arabiske Midtøsten.

Obskurt mellomspill

Saudi-Arabias intervensjon i Jemen mot en sjiamuslimsk gruppe, har imidlertid kjørt seg ganske fast. Tanken bak var realpolitisk – å hindre en iranskstøttet gruppe med makt på kongedømmets sørlige grense. Iran har alt gjennom sin innflytelse i Irak et godt fotfeste på den nordlige grensen til Saudi-Arabia, og det er ikke mangel på iranskstøttede militser som i dag utgjør brorparten av den irakiske kampen mot IS i Irak.

Med gjenerobringen av Ramadi i forrige uke, og den pågående kurdiske, amerikanskstøttede, kampanjen i Syria, er det mer eller mindre klart at IS er på defensiven. Selv om de fortsatt har fotfeste på Sinaihalvøya og i den libyske byen Sirte, og ennå kan mutere, er det vanskelig å se at IS vil bli en vedvarende og langsiktig trussel.

I et lengre perspektiv vil IS sannsynligvis forbli et obskurt mellomspill i islamsk historie, som middelalderens assasiner eller tawa'if-krigen i middelalderens Spania, da muslimske og kristne allierte seg mot de ekstreme emirene.

Flere angrep

For å forstå trusselbildet i fremtidens Midtøsten, må man selvsagt også ta høyde for et comeback for al-Qaida. Før de ekspanderte mot Vesten var organisasjonen i utgangspunktet en del av en intern konflikt i sunniislam, mellom de fanatiske og de moderate.

Men med en pågående og langvarig konflikt mellom sunni- og sjiamuslimer vil deres eksistensberettigelse bli skjøvet mer og mer ut i det marginale. Det samme kan sies om IS. Gruppens propaganda har hatt størst effekt mot Vesten, og det er ingen seriøse sunnimuslimske aktører eller masser som har strømmet til og anerkjent ørkenkalifatet deres. Selv om IS med terrorangrepene i Paris har trådt ut av sandkassen, vil det med godt etterretningssamarbeid være en håndterbar trussel, selv om det utvilsomt kan komme flere angrep.

For å forhindre slike, bør man fra vestlig side – sammen med vennligsinnede stater i Midtøsten – bygge opp en felles database over folk som har fått opplæring hos IS. En skal heller ikke glemme at det gikk ti år mellom to store terrorangrep fra radikale islamister i Europa. Hovedårsaken til at det ikke har vært flere angrep skyldes ikke mangel på forsøk, men god og ofte nøyaktig etterretning. Men i det åpne samfunnet er det alltid noen av ens fiender som slipper gjennom.

Islamsk opplysningstid?

Midtøsten har gått over i en ny fase. De kommende år vil sannsynligvis gi en mer synlig sekterisk konflikt mellom de to hovedårene i islam. At sunniislam utgjør omtrent 90 prosent av muslimene, gir dem en fordel, selvsagt. Samtidig har Iran vist seg som en dyktig spiller. Land som Syria og Irak finnes de facto ikke slik vi en gang kjente dem, og vi vil se en økende kantonisering av regionen mer i tråd med stamme- og sekteriske linjer enn nasjonalstatene som ble skapt etter Første verdenskrig.

For Vesten vil det også få konsekvenser, siden man står i fare for å bli dratt inn i konflikter man egentlig bør holde avstand til. Har folk og grupper vi trener og monitorer egentlig de samme interesser som oss, eller har man gått på en god gammeldags basarsmell og betalt for mye for lite og ingenting?

Håpet ligger derimot noen tiår fram i tid. Den siste store europeiske religionskrigen, trettiårskrigen, førte til slutt til opplysningstiden. Ut av et opprevet kontinent vokste det fram et rop om toleranse og sekularisme. Håpet er at sunni- og sjiakonflikten på sikt kan gi islam en lignende utgang, men på muslimenes egne premisser. For å komme dit må man slåss til man har en vinner, eller ved at man innser at dreping ikke lenger nytter.

Utover håpet om en endring om noen tiår, må man vokte seg for å dra for mange europeiske paralleller. Islamsk historie og dynamikk står godt på egne bein, men henrettelsen av al-Nimr gir oss i alle fall litt mer klarhet – den store muslimske borgerkrig har begynt.

Les også

  1. Iransk sjialeder: Saudi-Arabias kongefamilie skal utslettes

    En høytstående ayatolla i Iran, Ahmad Khatami, fordømmer Saudi-Arabias henrettelse av den sjiamuslimske skriftlærde Nimr…
  2. Saudi-Arabias venner slutter seg til Iran-protest

    De forente arabiske emirater kaller hjem sin ambassadør til Iran, på grunn av stormingen av den saudiarabiske ambassaden…
  3. Raseriet etter henrettelsen av Nimr al-Nimr: Forsker: –  Kan være en fare for fredsforhandlingene både i Jemen og Syria

    Vesten kan lite gjøre annet enn å håpe at henrettelsen av sjiamuslimske Nimr al-Nimr ikke legger fredsforhandlinger for…
  4. Demonstranter angrep Saudi-Arabias ambassade i Teheran

    Sinte demonstranter stormet lørdag kveld Saudi-Arabias ambassade i Teheran og kastet molotovcocktailer i protest mot…
  5. Ekspert om henrettelsene: Svært korttenkt av Saudi-Arabia

    Spenningen stiger i Midtøsten etter at Saudi-Arabia har henrettet en høytstående sjiamuslim.
  6. Høy pris å forsvare

    Nobelkomiteen foretok tidligere i høst et godt, om enn noe overraskende, valg av fredsprisvinner.
  7. Irakiske styrker hevder å ha gjenerobret Ramadi

    IS-soldatene skal ha rømt basen i Ramadi som har vært omringet av irakiske styrker i kampen mot å vinne byen tilbake.
  8. Brutale overgrep av sjia-militser: Derfor er kampen mot IS i Irak så vanskelig

    En ny irakisk by er gjenerobret. Men de sjiamuslimske militsgruppene som står på Norges og andre vestlige lands side i…

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder