TO I SPANN: Statsminister Boris Johnson nekter å offentliggjøre den britiske etterretningsrapporten om mulig russisk innblanding i brexit-valget. Hans rådgiver, Dominic Cummings (bak), beskyldes for tette bånd til Kreml. Foto: Matt Dunham / AP

Leder

Brexitvalget

Natt til onsdag ble det britiske parlamentet formelt stengt ned, igjen, og i går gikk startskuddet for en fem uker lang valgkamp.

Den skal kulminere med nyvalget 12. desember, det tredje parlamentsvalg på fire år. Håpet er at en ny nasjonalforsamling kan finne en ny vei ut av den fastlåste brexit-krisen. Utsiktene for det er dessverre ikke gode.

les også

Underhuset sier ja til Boris Johnsons forslag om nyvalg

Den ulykksalige folkeavstemningen om britisk EU-tilknytning, som daværende statsminister David Cameron utlyste i 2016 i håp om roe militante euroskeptikere i egne rekker, ble i stedet en katastrofe for det konservative partiet, for ham selv – og, slik flere ser det, for britisk politisk kultur. Aldri har så få gjort så mye for å ødelegge for så mange.

les også

Kommentar: En statsministers dype fall

Parlamentet som ble oppløst natt til i går er det kortest sittende på 70 år. Underhuset møtte bare 19 dager etter dronningens trontale 14. oktober. Muligheten for at Boris Johnson også lider samme skjebne er stor. Han kan bli den britiske regjeringssjef med færrest dager i Nr. 10 Downing Street.

les også

Ingen brexit

Torypartiet leder for øyeblikket på meningsmålingene. Med en oppslutning på 38 prosent ligger de elleve prosentpoeng foran Labour. En god ledelse hadde de konservative også da Johnsons forgjengere David Cameron og Theresa May gikk til valg. Begge endte med resultater godt under målingene.

Nå skal Boris Johnson overbevise britene om at de bør velge en Tory-regjering for fjerde periode på rad. Der har han i tillegg statistikken mot seg. Selv konservative briter ønsker litt change i ny og ne.

Johnson oppfattes dessuten som splittende, han sliter med publikums tillit etter at han ikke klarte å holde sitt eneste løfte, garantien om brexit 31. oktober. Og nå stilles det også nye spørsmål om Russland-tilknytningen til hans rådgiver, Dominic Cummings, etter at Downing Street nekter å offentliggjøre etterretningsrapporten om mulig russisk innblanding i brexit-valget.

les også

Boris Johnson anklages for å trenere Russland-rapport

Det taler heller ikke til Johnsons fordel at han har lagt seg ut med potensielle støttespillere. De nordirske unionistene mener han har forrådt Nord-Irland. De gamle regjeringskolleger i Liberaldemokratene er blitt et rendyrket pro-EU-parti, og Brexitpartiets Nigel Farage har personlige grunner til å ødelegge for ham.

Dermed har den parlamentarisk interessante situasjonen oppstått at Labour ikke trenger majoritet i underhuset for å overta makten. Det holder at de konservative ikke får det. Det vil etter alt å dømme være lettere for Labour å sanke tilstrekkelig støtte for et regjeringsalternativ blant partier og politikere som mest av alt ønsker å ramme Boris Johnson.

les også

Brexit: «Få det gjort»

For Storbritannia, men også for norsk næringsliv og norske interesser, er det å håpe på et tydelig flertall: Enten ved at høyresiden vinner så klart at Boris Johnson får politiske muskler til å ta landet ut av EU uten flere dikkedarier, eller at ja-sidens partier får et tilsvarende mandat til å stoppe prosessen og holde en ny folkeavstemning.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder