MOBILREGLER: – Det er bra med grenser, men det får da være grenser, mener VGs kommentator (45). Foto: Eskil Wie Furunes

Kommentar

La barna spille

Bekymrede småbarnsfedre i regjeringssfæren advarer foreldre mot å gi barna sine smarttelefoner. Det bør de ikke gjøre.

«Ikke smarttelefon før ungdomsskolen», sier altså landets digitalminister i et sjeldent utspill. Nikolai Astrup er bekymret. Det holder med gammeldagse telefoner, lyder budskapet fra regjeringens eldste sjel (41). Han ser nemlig at «altfor mange barn sitter fanget i telefonen».

Ikke vet jeg hvor mange barn Astrup ser, og hvor fanget disse er. Men jeg synes han høres litt ut som en tråkmons-pappa, eller far, som ikke skjønner at ungene faktisk synes det er gøy med smarttelefon. Akkurat slik barn i Astrups generasjon syntes det var festlig med japanske spill av typen Donkey Kong og Super Mario, osv.

For det er jo det ungene bruker de påstått smarte telefonene sine til: Å spille (eventuelt: se på andre spille). Og det må de jo få lov til. Barn liker å spille. Derfor har de PC-er, derfor har de Wii, derfor har de DSi og Nintendo Switch – og derfor har de smarttelefoner. Det går i Roblox, Minecraft, Fortnite (under (sterk) tvil) og en haug med spill jeg aldri får svar på hva egentlig heter eller går ut på.

Slikt finnes ikke på en gammel Nokia, som oldefar Astrup mener er et tilrådelig apparat for barn som ennå ikke har nådd ungdomsskolealder. For ungene bruker ikke telefonen til å oppsøke skumle typer eller for å lage seg farlige profiler på diverse lumske sosiale medier. Jo da, de kommuniserer på Snap og sånn, og de ringer en sjelden gang og lirer av seg lidenskapsløse enstavelsesord, men det er alt annet enn hovedbeskjeftigelsen i de digitale livene deres.

les også

Venstre-Guri: Nei til å nekte barn under 13 smarttelefon

Før i tiden var de voksne bekymret for at ungene leste tegneserier (en mildt tilårskommen kollega på avdelingen savner fortsatt bladet Tempo). Nei, barna skulle være ute og leke, klatre i trær og spille «harru fått deg på kassa?», og ikke fortape seg i alskens lavkulturelle uttrykk, attpåtil i farger.

Da jeg var liten, ble vi undertiden kastet ut av rommene våre for å leke gjemsel, boksen går eller kaste klinkiser. Det gjorde vi i et kvarters tid, før vi stimlet sammen for å bytte bil- og fotballkort, for siden å tusle hjem for å spille Donkey Kong eller lese Donald. Siden gikk det i Topp og Okei og Sky og MTV, og reprisen av «Maktkamp på Falcon Crest», som NRK genialt nok sendte på ettermiddagene. Bekymrede voksne var det også mange av den gangen, men dem brydde vi oss ikke om i særlig grad.

Ei heller gjør barna det nå. Regler, spilletider, begrensninger – det funker ikke. Tro meg. Jeg har fire unger, og har gitt opp for lengst. La dem spille. Ikke hele tiden, selvsagt, men all energien foreldre legger i det å sette opp beskrankninger og sinnrike systemer for når det er lov å plukke opp telefonen (altså spillmaskinen), bør heller brukes til å fortelle ungene at de er noen kule skapninger og til å finne på noe gøy (og gjerne analogt) sammen med dem. Det er bra med grenser, men det får da være grenser.

les også

Nekter barna sine smarttelefon

Ungene gjør det de vil gjøre. De finner sine egne veier. De tåler et nei i ny og ne, og de har innimellom bare godt av å få høre hvor David kjøpte brusen. For av og til får man som forelder trang til å røske elektronikken ut av hendene på dem og lekse opp om at de kan bli både pjuskete og det som verre er av all spillingen (og dette helvetes YouTube) og at det nå er på tide å lese bøker, leke med kompisene og/eller gå langtur med bikkja i skauen. Men de finner ut av det, og lar seg ikke overstyre. De har, tro det eller ei, alltid mer tålmodighet enn oss travle og trøtte foreldre som har så mye annet å tenke på, og som alltid blir lurt til slutt.

De er noen smartinger. Smartere enn de smarte telefonene, og smartere enn bekymrede politikere av typen Astrup og Kjell Ingolf Ropstad, som strengt tatt har mye viktigere ting å stelle med enn å kjempe kamper som folk flest for lengst har blåst av.

Så la barna beholde telefonene sine (ni av ti tiåringer har en!), og for all del – ikke vent til ungdomsskolen med å gi dem dingsene. Det vil føre til et stimulisjokk som ikke lar seg forene med gjøre skikkelig og karakterbedømmende skolearbeid. Bruk heller ressursene og den voksne forstanden til å lære dem nettvett og kildekritikk og personvern og det som virkelig er relevant i vår irreversibelt digitale verden. Men du får dem ikke ut og opp i trærne igjen, eller med på å leke boksen går.

Det må eventuelt være Robloxen går.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder