Kommentar

Jakten på politisk viagra

Problemet til Jonas Gahr Støre er at folk er blitt markedskoordinatorer, selgere og jobber på IT-support. Men det startet lenge før han kom doserende.

Åh. Folkets hus. Haakon Lie kunne bare åpne vinduet her. Så visste han hva nordmenn tenkte. Jonas Gahr Støre derimot, må etterisolere for å slippe all støyen.

Han åpnet partiets landsmøte torsdag med harde angrep på høyresiden. Men også med fortellinger om hva som går godt i Norge.

Slik sett skiller han seg fra protestpartiene.

I 1957, toppåret, stemte nær halve Norge på Ap. Tre år etter ble Støre født. Og siden har det gått nedover.

Det flommer over av analyser om hvorfor. Har sosialdemokratene glemt vanlige arbeidsfolk? Er det blitt for mye sentralisering, «hen» og veganermat? Det mumles at at Norge ikke er klar for en Ap-nestleder med besteforeldre i utlandet.

Samtidig gjør Senterpartiet suksess med sine angrep mot by og elite. Og de mektige trønderne i Ap prøver på gjenreisning etter Sps modell.

les også

Ap-Jonas om sin demente mor Unni (87): Hyllet fellesskapet når familien ikke strekker til

Rett før landsmøtet tok trønderhøvding Tore O. Sandvik et knallhardt oppgjør med hovedstaden - som han kaller «Oslo DC» - i et intervju i Adressa. Dagen etter snakket Trond Giske om avstanden folk flest kan føle til Oslo-eliten: – Det er folkene i den innerste beslutningskretsen i hovedstaden. Politikere, mediene, byråkrater, sa Giske.

Skal Ap som gjorde seg store på å forene by og land, ta motsatt posisjon?

Det blir ikke enkelt. Sp er best på dette. Og de har tross alt ikke mer enn 17 prosents oppslutning. Det er enormt. Men det er ikke nok for Ap. Å kjempe mot by-eliten er nok også enklere om du ikke selv har vært en del av den eliten de siste 30 årene.

De sosialdemokratiske partiene har over tid søkt støtte hos en voksende middelklasse. De har samtidig klart å holde på arbeiderklassen. Det er blitt vanskeligere, særlig med nye saker som innvandring og miljø.

De nye, høyt utdannede velgerne er ikke like lojale som de gamle arbeidervelgerne. Oppslutningen svinger mer med dagsaktuelle begivenheter. Når nyhetene i tillegg blir preget av kjekling og metoo, går det dårlig.

les også

Trettebergstuen får støtte fra Ap-kvinner etter varsler-kritikk

Skal Ap lykkes i gjenreisningen, trengs politisk viagra.

Partiet må appellere bredt, både til dem «med skoa på» og de barføtte. Om Ap bli et særinteresseparti, for eksempel for industriarbeidere, havner de på feil side av 20-prosentstreken. Det er ikke nok industriarbeidere igjen.

Her holder det ikke med svogerforskning og den utbredte troen på at Aps redning er den veien en selv foretrekker politisk.

For i virkeligheten må vi lete lenge for å finne noen under 30 år som mener det er et problem at Hadia Taijiks besteforeldre er fra Pakistan. Motstanden mot olje ser ut til å øke, uansett hva man selv måtte mene om saken. Et Ap som stenger grensene for innvandring er heller ikke svaret. Synet på innvandring er over tid mer positivt i befolkningen.

Hva med å se dit det går bra? I Danmark ligger sosialdemokratene an til å få statsministeren. De står for en streng innvandringspolitikk, tidlig pensjon til slitere, kamp mot sentralisering og mot salg av statlig infrastruktur. Lederen Mette Frederiksen profilerer seg som folkelig, og snakker om brun sovs og frikadeller. Det er lange steg vekk fra Gucci-Helle, den forrige partilederen kjent for drakter fra det rådyre motehuset.

Men norske velgere er noe litt annet. I Danmark splitter ikke innvandringspolitikk like mye. Det er bred enighet om å være streng.

I Norge går mange Ap-velgere til venstre, blant annet fordi de synes det er hyklersk at Ap fremstiller seg som mer liberale på innvandring enn Frp, mens de i praksis står for det samme.

Også miljø er vanskelig for Ap, fordi det er så stor spredning blant velgerne. Noen går til MDG eller SV. Mange er misfornøyd uansett hva Støre sier.

les også

Frp-Siv ut mot eiendomsskatten: - Ap-Raymond har lurt innbyggerne trill rundt

Da er det selvsagt bra for partiet at Støre er i bedre form enn på lenge. I talen sin spøkte han, løftet frem folk fra hele landet og lovet billigere SFO, hjemmebakt brød på gamlehjemmet, kveldsåpne fritidsklubber og karbonfangst og lagring.

Likevel er det ikke mange store vyer.

En vei ut av idetørken for Arbeiderpartiet må finnes i den sosialdemokratiske idetradisjonen.

les også

Advarer Arbeiderpartiet mot å droppe hjemmeleksene

Partiet har høy troverdighet på sysselsetting, økonomisk politikk og økonomisk ulikhet. Disse sakene må de få på dagsorden.

For den blåblå regjeringen stagger ikke ulikheten og hindrer ikke at underbetalte arbeidsinnvandrere tar lavkompetansejobbene, mens nordmenn havner på trygd.

Så spørs det om Ap har noen bedre forslag. I virkeligheten er disse utviklingstrekkene et tverrpolitisk ansvar.

Men det er aldri for sent å starte.

les også

Støre: – Makan til mangel på styring av justissektoren, har Norge aldri sett

– Ingen av oss er viktigere enn dem vi er til for, sa Støre. Og: - Heretter heter det «vi», gode partifeller.

Med klimakonflikt, innvandringskrangel og til og med en egen liten trønder-landsby som går til geriljaangrep på Oslo, er det ikke like enkelt.

Men slik har det alltid vært i Arbeiderpartiet. Å forene ulike syn er det dette partiet kan.

Det Jonas Gahr Støre må lykkes med, er fangst og lagring av Arbeiderpartivelgere. Da blir han statsminister.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder