Kommentar

Står stille – og treffer tiden

En klokke som står stille, er rett to ganger i døgnet. Senterpartiet mener det samme som partiet alltid har ment. Nå treffer partileder Trygve Slagsvold Vedum tiden.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

I kommunevalgkampen for to år siden var Slagsvold Vedum grå og anonym. Han druknet nærmest i partilederdebattene, fikk lave terningkast og ble omtalt som uinspirert og endimensjonal. De få gangene han fikk ordet, snakket han som regel om distrikt og landbruk. Han snakket til Senterpartiets kjernevelgere, ikke til folk flest. Hvorfor? Fordi han visste at det ikke var stort å hente av nye velgere. Partiets styrke har alltid vært et solid grunnfjell, men en snever velgermasse.

Nå ser alt annerledes ut. Trygve Slagsvold Vedum er i ferd med å bli en superstjerne i norsk politikk. Ikke siden EU-kampen på 1990-tallet har partiet sett tilsvarende gode tall på meningsmålingene. Fortsetter det slik, kan Senterpartiet bli større enn Fremskrittspartiet ved stortingsvalget til høsten. Det hadde ingen trodd for et år siden.

Motkulturene

Selve partiet har ikke forandret seg særlig. Det sier fortsatt nei til EU og EØS, nei til sentralisering, til kommunereform og politireform, og ja til bønder og levende bygder. Men verden rundt har endret seg. Det politiske klimaet er annerledes.

Motkulturene har alltid stått sterkt i Norge. Nynorskfolket, bedehusene og bøndene. Bondestudenter som kom inn til byen, ofte briljante unge mennesker, som samtidig kunne føle at byfolk så ned på dem. Det har tradisjonelt vært lett å slå politisk mynt på distrikts-Norges dype skepsis til den såkalte eliten i byen, særlig i hovedstaden.

Og hovedstaden har ofte stått svakt i møte med dette, blant annet fordi mange av dem som bor i Oslo, er innflyttere, eller barn av innflyttere. Svært mange Oslo-boere har i hvert fall ett sett besteforeldre utenfor byen. For mange er «hjemme» et annet sted enn Oslo, selv om det er der de faktisk bor.

Traust og trygt

I hele den vestlige verden har motsetningene mellom by og land blitt sterkere. De økonomiske forskjellene har økt. Mange kjenner utrygghet for arbeid og egen økonomi. Den teknologiske utviklingen går raskere og raskere. Det skaper avstand mellom dem som henger med, og de som føler seg hjelpeløse og forbigått i møte med alt det nye.

I dette klimaet, med økende avstand og større forskjeller, har Senterpartiet funnet sin plass. Det handler mest om å si nei til alle reformer og alt som er nytt. I sin tale til Senterpartiets landsmøte sa Slagsvold Vedum ikke mye om hva partiet er for. Vi fikk vite lite om hva han ønsker å gjøre, men mye om hva han ønsker å bremse eller stanse av det andre har gjort.

Les kommentaren: Slagsvold Vedum vs. Donald Trump

Og kanskje holder det for mange velgere. I usikre tider er det lett å ønske seg tilbake til tidligere tider. Til det trauste og trygge. Til noen som kan gjøre Norge «great again» – godt igjen. Tilbake til en annen tid.

Beredskap og trygghet

Her passer Slagsvold Vedum og hans folk godt inn. Senterpartiet er et konservativt parti, noen vil si reaksjonært. Partiet har ønsket seg tilbake til en tid som aldri var. Mange har sett på det som et ganske kjedelig lite særinteresseparti, ment for bønder og småbygder.

Hør podcasten Skartveit med Trygve Slagsvold Vedum

Nå er Slagsvold Vedum i ferd med å gjøre selv partiets hjertesak til nasjonens felleseie. Han ser ut til å klare å snu landbrukspolitikken fra å handle om bønder og deres økonomi til å handle om beredskap og trygghet. I en usikker verden, med kriger langt borte, og stadige terroraksjoner i vår egen verdensdel, lytter mange når han snakker om selvforsyning og norsk matjord.

Dramatisk brudd

Senterpartiet har ikke vært så langt fremme i folks bevissthet siden EU-kampen på 1990-tallet. Den gangen var det Anne Enger, tidligere Lahnstein, som ledet partiet. Hun vant EU-kampen. Men hun var likevel mer polariserende, og ble opplevd som mer radikal enn sine forgjengere. Det var også hun som brøt med de borgerlige da hun i 1991 tok partiet ut av den Høyre-ledede regjeringen og pekte på daværende Ap-leder Gro Harlem Brundtland som ny statsminister. Dette dramatiske bruddet la grunnlaget for den rødgrønne regjeringen nesten femten år senere.

Partilederdebatt, EUl-kampen, 1994. Daværende Sp-leder Anne Enger Lahnstein og daværende Ap-leder Gro Harlem Brundtland, sto på hver sin side. Nei-siden vant folkeavstemningen Foto: Tore Berntsen VG

Slagsvold Vedum er mer av en tradisjonell Senterparti-politiker. Han er pragmatisk, ikke veldig ideologisk anlagt. Han satt i den rødgrønne regjeringen under Jens Stoltenbergs ledelse. Men jeg tror han like gjerne kunne ha valgt en borgerlig regjering, dersom han mente det tjente Sps interesser.

Folk flest

Og han vil gjerne ha KrF med på laget. Mye heller enn SV. Det blir stadig tydeligere at Slagsvold Vedum og mange av hans folk ikke er opptatt av å ha SV med i regjering etter valget. Det er ikke rart. SV har gått mot venstre de siste årene, mens sentrum har beveget seg mot Senterpartiet. Et slags populistisk sentrum, som rett nok er ganske i ytterkanten i sin motstand mot store forandringer.

Spørsmålet er hvor langt Sps distriktspopulisme når. Sp kan komme til å gjøre det ganske godt i byene også ved høstens stortingsvalg. Slagsvold Vedums mål er at Sp blir større enn Frp ved stortingsvalget. Ut fra dagens meningsmålinger kan det godt skje.

Frps slagord er: For folk flest. Det ligner litt på bildet Senterpartiet ønsker å skape av sin leder: Trygve Slagsvold Vedum. Som folk flest.

Hør podkasten Skartveit med Per Olaf Lundteigen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder