Spøkelsene i Washington

NEW YORK (VG) Det amerikanske presidentembetet hjemsøkes av spøkelsene etter Nixon og hans nemesis, «Deep Throat».

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

- De har et kodenavn på deg i avisen, sier Bob Woodward (spilt av Julian Morris).

- De kaller deg «Deep Throat».

Mark Felt (Liam Neeson) ser på ham i vantro avsky. «Deep Throat»? Tittelen på datidens svinske sjokksuksess på kino? En billigprodusert, amatørmessig pornofantasi om en kvinne med klitoris plassert langt bak i halsen, som måtte utføre fellatio på menn for selv å oppnå seksuell tilfredsstillelse? Var det et kallenavn som passet for en patriot som hadde tjent FBI i 30 år og som nå varslet om de mildest talt kritikkverdige forholdene under president Nixon i Det hvite hus?

«Han skammet seg alltid over det navnet», sa Peter Landesman, regissør av filmen «Mark Felt: Mannen som tvang Det hvite hus i kne», under lanseringen for et par uker siden.

«Han var personlig kristen, og det kallenavnet plaget ham virkelig».

Og Mark Felt var ikke uvant med kallenavn. Allerede da han begynte å snakke til Bod Woodward i Washington Post om hvordan nær sagt alle presidentens menn var involvert i sammensvergelsen rundt innbruddet på Demokratenes hovedkvarter i Watergatebygningen, gikk han under navnet «The White Rat» – «Den hvite rotta».

Dels på grunn av sin hvite manke. Dels fordi han var den herostratisk berømte FBI-sjefen J. Edgar Hoovers høyre hånd og gorilla. Mannen som satte direktørens mest upopulære avgjørelser ut i praksis. Fryktet og foraktet. Og Hoovers soleklare arvtager. Trodde han selv og alle andre, inntil Hoover døde og president Nixon satte inn en av sine lojale menn i stedet.

Da brøt den lojale FBI-mannen ut, og begynte å ha konspirative møter med Washington Post-journalister i mørke kjellergarasjer. Da boken «Alle Presidentens Menn» ble utgitt sommeren 1974, noen uker før Nixon måtte trekke seg, hadde «Deep Throat»-navnet festet seg. Og det fulgte ham nesten til graven, inntil familien overtalte ham til å stå frem 92 år gammel i 2005.

Filmen om Mark Felt er ikke like god som filmatiseringen av «Alle presidentens menn» fra 1976, med Robert Redford og Dustin Hoffman i hovedrollene, og Hal Hoolbrook som den mystiske, sigarettrøykende kilden i garasjen.

Men den er interessant, fordi den forteller en velkjent historie fra en ny vinkel.

For allerede et par dager etter innbruddet tipset Felt journalistene om forbindelsen mellom innbruddstyvene og Det hvite hus. Og fra det øyeblikk var den allerede temmelig paranoide presidenten Richard Nixon besatt av å finne ut hvem som sto bak lekkasjen.

Man regnet med at den kunne komme fra ett av to steder: Enten fra Det hvite hus, eller fra FBI. I de neste to årene fortsatte Felt å lekke, mens nettet snørte seg sammen rundt ham. Heldigvis (for Felt) gikk Nixon av før han ble identifisert.

Og det er her historien får sin fascinerende aktualitet. Filmen må nødvendigvis ha blitt satt i gang før Trumps presidentskap var noe annet enn en livsfjern idé.

Og likevel er det umulig ikke å se parallellene mellom konfliktene i Trump- og Nixon-administrasjonen.

Mer enn noen president siden Nixon, har Trump erklært krig mot lekkasjene fra administrasjonen og lovet å ødelegge karrieren til den eller de som lekker. Og slik Nixon i sin tid valgte å forbigå nestkommanderende Felt i FBI, gikk Trump et skritt videre i år, og sa opp FBI-direktøren. Han er i sin fulle rett, men ingen har gjort det tidligere.

Og er det noe den nye filmen viser, så er det hvordan et uavhengig direktorat som FBI reagerer på overstyring. Det fører til indre kaos, indre maktkamp og et stort potensial for misfornøyde medarbeidere på alle plan og nivåer, som kan se seg tjent med å snakke med utenforstående om hva som skjer.

«Til tross for at han hadde et politisk talent som lagt oversteg Trumps, klarte ikke Nixon å feste grepet om FBI selv mens han sto på høyden av sin popularitet», skriver historieprofessoren Beverly Cage i New York Times.

«Tvert imot, forsøket hans på å gjøre det ga presidentembetet hans en skade det, og Nixon selv, aldri klarte å reise seg fra».

Det er en lekse å lære for Trump her. Hvis han hadde orket å ta til seg lærdom.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder