bilde

Foto: Tegning av ROAR HAGEN

Kommentar

Nice-angrepet viser en grenseløs feighet

NICE (VG) Det finnes ikke noe mindre ærefullt enn å
drepe barn som feirer nasjonaldag.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Fredag kveld lå fortsatt mange av kroppene til de drepte bak de hvite plastdukene som dekket to kilometer av Promenade des Anglais – strandpromenaden i Nice. Der bak plastdukene sto også lastebilen med 18 kulehull i frontruten.

Kulissene står i skarp kontrast til innholdet. Azurblått hav og hvite plastduker. Skinnende hvit sand og tungt bevæpnede politimenn i sort.

Da vi kom til Nice i går hadde det gått mindre enn 12 timer siden 40.000 mennesker var samlet på promenaden. Slik de alltid er det den 14. juli.

Den franske nasjonaldagen feires i Nice med champagneskåling, små scener med jazz og pop og et stort festfyrverkeri. Det er en feiring av revolusjonen som tok makten fra den eneveldige kongen og ga den til folket i 1789. Revolusjonen som har inspirert nye revolusjoner til å kjempe for frihet, likhet og brorskap gjennom to århundrer.

Karl Johan på 17. mai

Skrevet av Mona Grivi Norman Foto: Jan Petter Lynau VG

Denne dagen finnes det ingen leggetid for ungene. Alle trekker ut i parken, de som ikke kan gå selv trilles i barnevogn eller rullestol. Det var trangt som Karl Johan på 17. mai med glade barn som sikkert hadde altfor mange is i magen, og ungdommer som pekte mobilkameraene mot himmelen for å fange fyrverkeriet.

Sørfransk sommeridyll som brått tok slutt.

Én mann, bevæpnet med en trailer, pløyde gjennom folkemengden i to nådeløse kilometer, før han åpnet ild mot politiet. I den tettpakkede, 15 meter brede avenyen som skiller stranden fra husene ble det umulig for alle å komme seg unna. 84 mennesker lå døde igjen på gaten. Minst ti av de drepte var barn.

Har ventet på dette

– De forsøker å ta fra oss nasjonaldagen vår, men de skal ikke få endre betydningen av denne datoen, sier franskmenn jeg har møtt i dag. Andre sukker tungt: Vi har bare ventet på dette.

De trakk et lettelsens sukk da fotball-EM passerte uten terror, men bare fire dager senere var landet rammet igjen.

Frankrike har vært utsatt for mange prøvelser de siste 18 månedene. Selv har jeg reist til landet tre ganger i løpet av denne perioden. For å fortelle om tre angrep med ulike metoder og ulike mål.

Angrepet på Charlie Hebdo i januar 2015 var et målrettet angrep på ytringsfriheten. Angrepet på det jødiske supermarkedet var et angrep mot en religion og et folk.

Angrepene i Paris i november samme år var et angrep på den parisiske folkesjelen – på unge mennesker som spiste godt, drakk godt og danset til rockemusikk.

Ufrihet, ulikhet og splittelse

Torsdagens angrep i Nice var et angrep på nasjonaldagen. På de franske kjerneverdiene: Frihet, likhet og brorskap. Verdier som står for det motsatte av hva terrorister ønsker å oppnå.

Terrorister ønsker å skape ufrihet. De ønsker å skremme oss til å holde oss inne, til å velge bort ting vi egentlig har lyst til å gjøre og skygge unna steder der mennesker står tett i tett. De ønsker å legge begrensninger på hvordan vi moderne, sosiale mennesker lever våre liv sammen.

Terrorister ønsker å skape ulikhet. De ønsker at vi skal se verden gjennom deres øyne, en svart-hvit verden der det er mer som skiller oss enn det vi har til felles.

Terrorister ønsker å skape splittelse. De ønsker at vi skal begynne å skule på hverandre og mistenke hverandre. At vi ikke lenger skal stole på at de fleste mennesker ønsker oss vel.

Ikke på terrorliste

Fortsatt vet vi lite om motivet til mannen politiet har identifisert som gjerningsmann. Mohamed Labouaiej Bouhlel ble drept i skuddvekslingen, og fortsatt er det ikke klart om han gjennomførte angrepet alene eller fikk hjelp av andre til planlegging og gjennomføring.

Terrorgruppen IS hevder de sto bak angrepet, men meldingen kom sent og informasjonen er ikke bekreftet. Bouhlel skal ikke ha stått oppført på noen terrorliste, men skal ha vært en kjenning av politiet fra ulike typer småkriminalitet.

Mindre lovbrudd har han til felles med gjerningsmenn fra begge Paris-angrepene. Unge, småkriminelle menn som har falt utenfor det samfunnet som de fleste franskmenn og belgiere er en del av. Paris-terroristene ble rekruttert av ekstreme islamistiske grupperinger. Om det også gjelder for gjerningsmannen i Nice vet vi fortsatt ikke.

Men det vi vet er at fransk-tunisiske Bouhlel har bodd over ti år i Nice. Dermed er det liten tvil om at han visste hvor mange mennesker som pleier å se 14. juli-fyrverkeriet langs strandpromenaden. Det er liten tvil om at han visste at det ville være et sted der folk trillet både barnevogner og rullestoler ned for å se.

At han valgte det som mål viser en grenseløs feighet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder