En likestilling for vår tid
Hva er en god likestillingspolitikk? Strukturer, lover og
kvoter som endres med tvang, uten resultater som står i stil med virkemidlene, eller en politikk som støtter og styrker initiativer som virker, eller som bidrar til å belyse hvorfor noe ikke virker?
HEIDI NORDBY LUNDE, stortingsrepresentant (H)
MATHILDE FASTING, idéhistoriker og siviløkonom, Civita
I dag kom regjeringens likestillingsmelding, Likestilling i praksis. Den kommer garantert til å møte kritikk, fordi den mangler de store ordene og vyene. Vi mener at en slik kritikk er ubegrunnet. Meldingen anbefaler tidsriktige virkemidler som fungerer.
Hittil har sosialdemokratiet hatt et slags hegemoni på å fortelle oss hva som fungerer i likestillingspolitikken. Norge blir trukket frem som et av verdens mest likestilte land, og sosialdemokrater tar ofte æren for resultatene og understreker at disse ikke har kommet av seg selv. Underforstått, det er deres politikk som har ført oss dit. De er ikke like villige til å ta på seg ansvaret for at likestillingsparadokset Norge har et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked, at kun 13 prosent av topplederne i privat næringsliv er kvinner, at 41 prosent av kvinnene jobber deltid, og at kvinner har et uforklarlig høyt sykefravær – på tvers av alle sektorer. Dette til tross for rimelige barnehager, pappapermisjon og kvotering.
Når Norge samtidig havner på 50. plass, bak både USA og Sverige, men også land som Filipinene, Jamaica og Colombia, i en oversikt ILO har laget over lederkjønnsbalansen, mener de at dette skyldes svikt i virkemiddelapparatet.
Like mye for menn
Og i lys av tidligere politikk vil vi påpeke at det er menn som trenger likestillingspolitikk, vel så mye som kvinner. Samtidig som jenter nå presterer like godt eller bedre enn gutter på skolen, og flere kvinner tar høyere utdanning, faller gutter ut av skolen og menn ut av arbeidslivet.
Skoletapere blir ofte arbeidslivstapere, som igjen blir familietapere. Rundt 40 prosent av sosialhjelpsmottakerne i Norge i 2013 var enslige menn uten barn, mot 23 prosent enslige kvinner uten barn.
Endringer skjer ikke av seg selv, og politikk er derfor viktig. Men det er forskjell på politisk støtte og politisk inngripen. Likestilling i praksis går gjennom seks ulike områder for likestillingspolitikk: familie, barn og skole, arbeidslivet, næringslivet, helse og vold, samt internasjonal likestillingspolitikk. Meldingen går konkret til verks og trekker frem arbeid som virker, og som det skal støttes mer opp om, og områder der det trengs ekstra innsats.
Ikke kvotering
De vanskeligste områdene for likestillingen fremover, er den skjeve utdannings- og yrkesdeltakelsen. Her er det ingen quick-fix, og heldigvis foreslår heller ikke meldingen noen vanlige venstresidevirkemidler som kvotering eller lovpålagte krav til deltakelse eller fordeling.
Grunnlaget for barnas utvikling og for foreldrenes yrkesdeltakelse og omsorg starter ved fødselen. Vi mener meldingen kunne vært mer offensiv her og foreslått noe som gir like muligheter, nemlig like rettigheter til foreldrepermisjon.
Men når barna først er i barnehage og skole, er det er mange gode tiltak i meldingen som skal følges opp, blant annet satsing på menn i barnehagen og motivasjonsprogram for flere jenter i tekniske yrker, som NTNUs satsting og Jenter i bil og elektro. Det overordnete er at gutter og jenter må oppmuntres til å se flere muligheter enn de tradisjonelle utdannings- og yrkesvalgene, og her støtter Likestillingsmeldingen mange tiltak som allerede er igangsatt og fungerer.
Det antas at de tryggeste jobbene vi kjenner fra i dag i fremtiden er barnehageansatte, lærere og funksjoner innen helse- og omsorg. Yrker som i dag er dominert av kvinner, og som gutter og menn velger bort på grunn av manglende prestisje. Mens 95 prosent av gutter velger tekniske yrkesfag på videregående, velger mer enn 85 prosent jenter helse- og sosialfag.
Deltakelse i arbeidsmarkedet påvirker også guttenes mulighet for å stifte familie. Når ikke lenger kvinner er avhengig av en mann til å sørge for seg, viser hun seg lite villig til å forsørge for en mann som ikke gjør noe. Kanskje ikke så rart. Studier fra USA viser at menn uten arbeid foretrekker å se på tv fremfor å yte sin del av arbeidet hjemme. Arbeidsledige menn gjør bare halvparten så mye hjemme som kvinner i samme situasjon.
«Mellommennene» forsvinner
En rapport utarbeidet for Kunnskapsdepartementet viser at automatisering og robotisering av funksjoner vil erstatte rundt 30 prosent av dagens arbeidsplasser i Norge. Det digitale skiftet vil åpenbart påvirke alle deler av samfunnet, men de arbeidsplassene som påvirkes mest er de arbeidsplassene som forsvinner. Og det er ikke bare lavtlønnede eller yrker med ufaglærte dette gjelder.
Mellommennene i økonomien forsvinner, enten det er bankfunksjonærer, meglere, kontormedarbeidere og regnskapsførere. Og de er nettopp det – menn.
Yrkesvalg tas lenge før arbeidslivet starter. I fremtidens arbeidsliv er det mye snakk om hvilke jobber som forsvinner og hvilke vi vil trenge mer av. I det perspektivet er det menn som taper, samtidig som det gjenspeiler det skjeve arbeidslivet Norge har. Ufaglærte mannsjobber er i faresonen, mens kvinnelige opplærings- og omsorgsjobber vil vi trenge mer av.
Uforklarlig høyt sykefravær
Meldingen inkluderer heldigvis menn i kapittelet om helse for kvinner og menn. Menn dør, mens kvinner er sykere. Norske kvinner har et uforklarlig høyt sykefravær, og all forskning som kan bidra til å forklare hvorfor, er velkommen. Dessuten man må tørre å ta debatten om hvorfor kvinner er syke på tvers av alder og yrkesliv. Anniken Huitfeldt prøvde, modig nok, som arbeids- og sosialminister. Det kan godt følges opp av regjeringen.
Kvinner i næringslivet ønsker regjeringen å støtte ved å finne frem til bedrifter som lykkes i rekruttering og kvinner i mellom- og toppledelse. Det er bra, og her er Regjeringens satsing på forskningsmiljøet CORE viktig. Fullt så mye tro har vi ikke på kvinnelig gründersatsing. Kvinner og menn gründer på det de kan. Men siden kvinner arbeider i offentlig tjenesteytende sektorer, er det vanskeligere for dem å slippe til. Så lenge de ikke har en privat arena de kan gründe på, vil kvinnelige gründere være unntaket.
Likestillingsmeldingen understreker at likestilling er en samfunnsverdi. Meldingen fortjener en mer konstruktiv og grundig debatt enn det som vanligvis tilfelle i likestillingsdebattens skyttergraver.
– Hva gjør du med #jegharopplevd, likestillingsminister?
Skjerp dere, kvinner!
Kampen mellom konene
Krenker puppene mine deg?
Slår alarm om likestillingen i norsk idrett
Gratulerer med dagen
