VET BEDRE? – Ap-nestleder Hadia Tajik mener at hijab er seksualiserende for jentebarn i barneskolen og vil derfor nekte jentene å kle seg som de eller deres foreldre ønsker. Dette fordi Tajik mener hun vet bedre hva som er best for disse jentene enn deres egne foreldre, skriver Høyre-politiker Afshan Rafiq.

VET BEDRE? – Ap-nestleder Hadia Tajik mener at hijab er seksualiserende for jentebarn i barneskolen og vil derfor nekte jentene å kle seg som de eller deres foreldre ønsker. Dette fordi Tajik mener hun vet bedre hva som er best for disse jentene enn deres egne foreldre, skriver Høyre-politiker Afshan Rafiq. Foto: Frode Hansen , VG

Debatt

Nei til Tajiks hijab-forbud!

Jeg kan hverken stille meg bak et hijab-forbud eller foreldre som tvinger barna sine til å bruke hijab. Det blir diskriminerende når Ap-nestleder Hadia Tajik forteller jentene og deres foreldre at måten de praktiserer sin religion på ikke har en plass i det norske samfunnet.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

AFSHAN RAFIQ, Høyre-politiker

I Storbritannia får skoleelever bruke hijab hvis den står til skoleuniformen. Etter en heftig debatt ble synlige religiøse symboler - inkludert den jødiske hodekalotten og prangende katolske kors – forbudt å bruke for franske skoleelever i 2004, med bakgrunn i det tradisjonelt strenge skillet mellom stat og religion.

I Tyskland har debatten handlet om lærerstaben i stedet for elevene, og i flere delstater nektes kvinnelige, muslimske lærere å iføre seg hijab.

Afshan Rafiq. Foto: Høyre , Høyre

Jeg kan ikke stille meg bak slike forbud, akkurat som jeg ikke kan forsvare foreldre som tvinger døtrene til å bruke hijab. Det er ikke slik at offentlig tvang er noe bedre enn privat tvang. Personlig frihet er et viktig stikkord her.

Rettigheter

Det er en rekke problemstillinger knyttet til bruk av religiøse hodeplagg i Norge: man kommer ikke unna spørsmål knyttet til religionsfrihet, barnas og foreldrenes rettigheter, likestilling og ytringsfrihet.

Barnekonvensjonen og den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen gir foreldrene rett til å oppdra sine barn i samsvar med sin tro, samtidig som barnet blir sikret rett til religionsfrihet.

Disse to rettighetene må balanseres mot hverandre slik at jo eldre barnet er, jo mer har det selv å si. Staten har mulighet og plikt til å intervenere kun dersom foreldre bruker tvang som går utover det de har myndighet til i kraft av sin oppdragerrolle.

Om slik bruk av tvang foreligger, må vurderes konkret, og barnevernet må være villig til å bistå barn i slike tilfeller. Men hovedregelen er at foreldrene, og ikke staten, har rett til å bestemme over barnas bekledning (hodeplagg inkludert) og i hvilken tro og religiøs tradisjon de skal oppdras i.

Tajiks forbudsforslag

Det er merkverdig å se hvor opptatt Aps nestleder Hadia Tajik er av muslimske jentebarns rettigheter. Hun mener at hijab er meget seksualiserende for jentebarn i barneskolen og vil derfor nekte jentene å kle seg som de eller deres foreldre ønsker, utøve religionen sin slik de føler er rett, og å finne sin plass i det offentlige rom på egne premisser når hun tar til orde for et hijab-forbud i barneskolen, det vil si for jenter mellom ca. 6-14 år.

Dette fordi Tajik mener hun vet bedre hva som er best for disse jentene enn deres egne foreldre. For meg blir det diskriminerende og undertrykkende når Tajik forteller dem og deres foreldre at måten de praktiserer sin religion på ikke har en plass i det norske samfunnet.

Det er paradoksalt at Tajik på den ene siden vil fremstå som talsperson for det vestlige samfunnets kjerneverdier og på den andre siden undergraver de samme verdiene ved å gå inn for en innskrenkning av demokratiske rettigheter, deriblant religionsfrihet.

Les også: Tajik vil ha hijab-forbud i barneskolen

Les også: Nei til hijab-forbud i barneskolen

Grenser for politikk

Jeg er av ideologiske grunner opptatt av at det settes grenser for politikken. Det betyr at det finnes områder i et menneskes liv og i samfunnet som ikke skal lovreguleres. Hvordan den enkelte ytrer sin religiøse overbevisning og kulturelle bakgrunn er grunnleggende eksempler på områder hvor politikere bør begrense sin lovgivningsiver til å beskytte ytringene.

Det er viktig å påpeke at foreldre i Norge har rett til å oppdra egne barn også innenfor religion og kultur.

Det kan selvsagt være et faktum at barna ikke nødvendigvis selv velger å gå med hijab, men det er også vanlig med barnedåp i Norge som heller ikke kan sies å være selvvalgt.

Les også: Kan bli hijabkamp i Høyre

Innenfor

Å innføre et forbud mot å gå med religiøse symboler er et angrep på religionsfriheten og ytringsfriheten. Forbys hijab i skolen må også eksempelvis kors, jødiske kalotter og sikhers turban forbys.

Det flerkulturelle samfunn stiller majoriteten overfor utfordringer med å tolerere det ukjente og uvanlige. Jeg mener at et kors, en kalott, en turban eller et slør befinner seg godt innenfor det som er beskyttet av retten til fri religionsutøvelse og retten til å ta vare på sin kulturelle identitet.

Jeg sier derfor nei til et forbud mot hijab og andre religiøse symboler i barneskolen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder