SPRES PÅ SOSIALE MEDIER: En snap-melding sendt til en nær venn eller kjæreste kan bli et mareritt hvis den spres.
SPRES PÅ SOSIALE MEDIER: En snap-melding sendt til en nær venn eller kjæreste kan bli et mareritt hvis den spres. Foto: Lionel Bonaventure Afp

Hevnporno er vanligere enn vi tror

MENINGER

Skammen står i veien for rettferdighet når private nakenbilder lekkes på nett.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 03.07.16 21:32

Danske Emma Holten sendte som 17-åring nakenbilder til kjæresten sin. Som 21-åring opplevde hun at bildene ble spredt på nettet. Hun ble tekstet, nedringt og oppsøkt av menn som hadde sett dem. Hennes måte å ta tilbake kontrollen over sin egen kropp ble flere år senere å ta nye nakenbilder og spre dem selv. I dag er hun et feministikon i Danmark.

For noen uker siden fortalte bloggeren Sophie Elise Isachsen om sine erfaringer med hevnporno i VG. Men å få det mest private utlevert fra bitre ekser er ikke noe som bare rammer «fenomener» som Sophie Elise eller Emma. Det kan skje de fleste av oss.

Bakgrunn: Dette er hevnpornoens historie

VG har nå fått historiene til en rekke norske ofre for hevnporno – alt fra en tobarnsmor til jenter og gutter i skolealder. De forteller om avkledde bilder som er delt uten deres tillatelse og/eller viten.

I internetts mørke kjeller sirkulerer det en egen guide med navnet «The Exposure Manifesto», en guide til – direkte sitat – «exposing sluts and whores», med syv punkter for hvordan man steg for steg kan ødelegge en kvinnes liv ved å sørge for å spre nakenbildene hennes så aggressivt at hun aldri vil få en ende på det. Et lite oversatt utdrag:

«Gjør fantasien ekte. Ekte, fulle navn, e-post-adresser, telefonnummer, all informasjon og personlig detaljer bør brukes». Det avsluttes med den enkle oppfordringen «Last ned. Post det igjen. Del. Nyt!»

Kvinne (33) utsatt for hevnporno: – Magen vrengte seg

I en ideell verden bør vi kunne sende så mange nakenbilder vi vil, med en forventning om at det ikke blir spredt en millimeter lenger enn det vi tenkte.

For bare så det er klart: Det er aldri den som har sendt et bilde sin feil, om det spres mot ens tillatelse. Samme hvor stygt bruddet med eksen var og hvor mange bilder som var sendt fram og tilbake før det. Det vet også Kripos, som forteller om hevnporno som et stadig økende problem.

Derfor er det viktig at vi moralsk sidestiller dette med andre hevnangrep det er tabu å gjøre. Jeg tipper Kripos har færre saker hvor man har låst seg inn hos eksen og ramponert boligen – selv om man visste godt hvor nøkkelen lå. Det er ikke greit selv om det er mulig.

Kripos frykter også store mørketall. Hevnporno som ikke anmeldes. Derfor må vi fjerne skammen og tabuet. Noen av kvinnene VG har snakket med forteller om en skam over å ha tatt slike bilder som var så sterk at de nektet å forlate huset i lang tid, eller farget håret for å gjøre seg ugjenkjennelig. Skammen står antageligvis i veien for et utall anmeldelser. Dommer. En liten følelse av rettferdighet.

Av paragrafer kan politiet blant annet bruke både åndsverkloven, retten til eget personbilde og § 263 som handler om trusler. Samtidig står den norske sletteplikten i veien. I Norge har Datatilsynet slått fast at man ikke har lov til å lagre knytingen til en IP-adresse i mer enn 21 dager, og i praksis lagres den ofte enda kortere. Å knytte billeddelingen til en IP-adresse er selvsagt sentral i en etterforskning, men ofte er det for sent da saken kommer på politiets bord.

Personvern er et av de viktigste demokratiske prinsippene vi har, men åpenbart er det på tide med et regelverk som også tar hensyn til en av de mest utfordrende typene kriminalitet politiet jobber med.

Så er det selvsagt ikke så enkelt at hvis vi bare anmelder mer, forsvinner problemet.

For å få gjerningsmannen dømt, er bare et lite plaster på et sår som egentlig trenger sting, bandasje og måneder med heling. Den virkelige utfordringen for politiet og den fornærmede er å få fjernet bildene når de først er spredt. Uttrykket «som ild i tørt gress» er ikke i nærheten av å beskrive hvor fort bildene lastes ned og spres videre. For å si det enkelt: Så lenge ikke Internett forsvinner, gjør ikke bildene det heller.

Og vi kan ikke alle være en Emma Holten. Selv om den danske 25-åringen har blitt en av mange hyllet feministskikkelse, er ikke akkurat hennes «hevn» et folkelig grep de fleste kan eller ønsker å ta.

Opplæring i nettvett må få en sentral rolle på skolen – men det fordrer også at foresatte og lærere innser alvoret i situasjonen, og lærer seg hvordan de unge faktisk bruker sosiale medier. Vi foreldre må lære barna våre at konsekvensene av et tilsynelatende uskyldig bilde kan bli enorme og ødeleggende. Men også at dersom det skjer, skal man kunne fortelle om det uten skamfølelse.

Men vi skal aldri plassere ansvaret hos noen andre enn den som har spredt bildet.

For min egen generasjons del – altså kvinner og menn i 20-årene – opplever jeg at de fleste har sendt en toppløs-snap eller et annet avkledd bilde til en kjæreste. Da jeg så dokumentaren om danske Emma sammen med en venninne satt vi begge tidvis med pute foran ansiktet.

«Det kunne jo skjedd meg», hvisket jeg, mens venninnen min litt nervøst svarte at «det kunne vært oss alle».

Her kan du lese mer om