Tullete lærernorm

MENINGER

Problemene i norsk skole løses ikke ved å innføre et fast forholdstall mellom antall lærere og elever.

leder
Publisert:

KrF går inn for å tallfeste antall lærere til en lærer pr 15 elever i 1.-4.-klasse, og en lærer pr. 20 elever i 5.-7.-klasse. Ap gikk i valgkampen inn for 3000 nye lærere og har varslet at de også kan være åpne for en form for lærernorm. Dette er en svært dårlig og kostbar idé.

Det finnes ingen enkle svar på hvordan vi kan få en bedre skole, hvordan vi kan sørge for at flere gjennomfører hele skoleløpet, og at flere lærer mer underveis. Særlig blant gutter i videregående skole er frafallet stort. Dette er alvorlig, både for de unge guttene selv og for samfunnet.

Forebygging av frafall må begynne tidlig. I løpet av de første årene må elevene lære det grunnleggende: Å lese, skrive og regne. Dette er plattformen for videre læring både i utdanningsløpet og i arbeidslivet i voksen alder.

Derfor må det settes inn ressurser i de første skoleårene, ja, allerede i barnehagen. Det er bred politisk enighet om viktigheten av tidlig start. Striden handler om hvordan satsingen blir best og mest målrettet.

Det er her vi mener KrF og Ap bommer. De ser seg blinde på kvantitet og glemmer med det at kvalitet er det viktigste. En god lærer kan holde en stor klasse gående, en dårlig lærer kan streve selv med en liten klasse. På samme måte kan en stor klasse være lett å lede, mens en liten klasse kan være krevende selv for den beste og mest erfarne læreren.

Les også: Opphoping av problemelever på Oslo-skolen

Nøkkelen er fleksibilitet. Ledelsen ved den enkelte skole må kunne prioritere ressursene. Trengs det en fast helsesøster ved skolen? Flere assistenter i en klasse? En miljøarbeider opp mot spesielt vanskelige elever? Eller trengs det flere lærere i en klasse, mens naboklassen sitter knyst stille og lærer alt de skal, med sin ene lærer i klasserommet?

Nøkkelen er også fleksibilitet i den enkelte kommune. Ved noen skoler er det store problemer som må løses. Der kan det være rett med flere lærere. Ved andre skoler i kommunen kan behovet være noe helt annet – eller skolen trenger kanskje ikke noe ekstra, for der er alt på stell.

Mange av dagens lærere både ønsker og trenger etterutdanning. Selv de mest garvede og erfarne trenger faglig påfyll. Nyutdannede trenger bedre oppfølging enn de får i dag – alt for mange slutter etter få år. Dette handler om skoleledelse både på den enkelte skole og på kommunenivå. Og det handler selvsagt om ressurser.

Svaret er ikke at sentrale politikere finner på et tall og lanserer kjappe løsninger. Politikerne må sørge for de nødvendige ressursene og stole på at det er de som er nærmest utfordringene som er best i stand til å finne de gode løsningene.

Her kan du lese mer om