RØDGRØNT: – Det kan faktisk vise seg å være en fordel for Støres regjeringsprosjekt å ha med seg et Senterparti som strutter av selvtillit og som ikke skal kompenseres for sin regjeringsdeltagelse, skriver kronikkforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix

Et sterkt Sp er bra for Jonas

Et dårlig valgresultat for Ap kan gjøre det krevende for Jonas Gahr Støre. Samtidig kan det gjøre både en regjeringsdannelse og livet som regjeringssjef enklere. Som politisk realist vet Støre at å sikre regjeringsmakt er viktigere enn et valgskred.

VG Debatt
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

KETIL LINDSETH, partner i First House og tidligere statssekretær (Ap)

Det høres selvmotsigende ut, og det vil helt klart bli en krevende situasjon å håndtere for Støre. Men nøkkelen til hans suksess kan ikke isoleres til Arbeiderpartiets oppslutning i årets stortingsvalg. Støre jakter på regjeringsmakten, og den får neppe Arbeiderpartiet alene. Selv i perioder hvor Arbeiderpartiet har en lavere oppslutning enn det som tilsier et godt valgresultat, så er jeg ganske sikker på at Støre evner å holde blikket festet på tallet 85 – som gir ham flertall i Stortinget.

Ketil Lindseth. Foto: Mick Tully

Dersom Arbeiderpartiet lander på i underkant av 30 prosent på valgnatten, vil nok de fleste i partiet oppleve dette som et nederlag. Særlig tungt blir det for kandidater som ser at de må vike plassen på bekostning av en motkandidat fra Senterpartiet i samme fylke.

Det paradoksale ved denne situasjonen er at partilederen nødvendigvis ikke deler det samme vemodet, så fremt at han evner å samle et regjeringsflertall bak seg. Uansett hvem som går av med seieren den 11. september, vil Norge med stor sannsynlighet styres av en koalisjonsregjering de neste fire årene Både Jonas og Erna har dermed det til felles at de er avhengig av de utpekte samarbeidspartiene sine for å komme til makten.

I en koalisjonsregjering er styrkeforholdet mellom partiene viktig når regjeringsplattformen for de neste fire årene skal meisles ut; Hva skal være regjeringens felles politiske plattform som skal gjennomføres i løpet av de fire neste årene? Og ikke mindre viktig; Hvordan skal regjeringskollegiet jobbe sammen for å få politikken gjennomført?

Mens plattformen utformes i noen hektiske uker etter valgdagen, handler gjennomføringen om den politiske hverdagen. Og det er i hverdagen at robustheten til regjeringen settes på prøve: I Kongen i statsråd, regjeringskonferanser, regjeringslunsjer, statssekretærutvalg, gruppemøter i Stortinget, sosiale møtepunkter – for å nevne noe. Et jevnbyrdig og godt styrkeforhold mellom partnerne i en regjering kan være kan være avgjørende for at dette maskineriet virker, og at prosesser og beslutninger ikke skal ende opp i konflikter og handlingslammelse.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Regjeringsslitasje er et uttrykk som beskriver indre uenigheter i en regjering, ofte knyttet til mangel på politiske resultater å vise til eller dårlige resultater på meningsmålinger. Først og fremst handler regjeringsslitasje om dårlige målinger. Politikere og partier prøver å snakke ned betydningen av enkeltmålinger, og at de svinger like naturlig som årstidene. Faktum er at det er like troverdig som en fotballtrener som bortforklarer enkelttap. Livet innad i en regjering preges av hvordan de ulike regjeringspartiene gjør det på målinger. Dårlige målinger kan prege beslutninger knyttet til enkeltsaker. Det er ikke enklere for Erna Solberg å bli enig med Frps stortingsgruppe i perioder hvor målingene peker feil vei, sett med Frp-øyne.

Dette har også Arbeiderpartiet erfart. Etter valgseieren i 2009, hadde partiet vokst fra 61 til 64 representanter. Regjeringspartner SV hadde gjort et dårligere valg og fått redusert sin gruppe fra 15 til 11. I vår leir var forventningene store om økt gjennomslag. Etter intense forhandlinger med SV og Sp, var daværende stabssjef Karl-Eirik Schjøtt Pedersen rask til å korrigere våre forventninger. Fritt etter hukommelsen, sa han på sitt sindige vis omtrent følgende: «man skulle tro at det var SV som hadde kommet styrket ut fra valget, og ikke vi, ut fra det de mener de har krav på.». SV krevde å få kompensert sin regjeringsslitasje, uavhengig av hva velgerne i valget hadde gitt uttrykk for på valgdagen.

Les også: I dag drar eliten på festival

Som både statsråd og tidligere embetsmann og stabssjef på Statsministerens kontor, vet Støre dette bedre enn noen andre i Norge. Derfor leser han meningsmålinger med en regjeringssjefs briller, og de kan ha litt andre glass enn partilederens. Selv i perioder hvor Arbeiderpartiet har en lavere oppslutning enn det som tilsier et godt valgresultat, så er jeg ganske sikker på at Støre evner å se forbi grafer og negative kommentarer fra pressekorpset, og holder blikket stivt festet på tallet 85.

VG MENER: Jonas best i første statsministerduell

Dette er flertallsmålstreken han må passere 11. september, og det skal han gjøre sammen med Senterpartiet, og mest sannsynlig med støtte i en eller annen form fra SV. I tillegg vet han av erfaring at de politiske resultatene i en regjering ikke avgjøres av om hvorvidt Senterpartiet får åtte prosent eller 11 prosent på valgdagen, ei heller om AP får 29,4 eller 34 prosent. Det kan faktisk vise seg å være en fordel for et regjeringsprosjekt å ha med seg et parti som strutter av selvtillit og ikke skal kompenseres for sin regjeringsdeltagelse.

Jonas Gahr Støre vil aldri si offentlig at det er en fordel om dette blir situasjonen. Men kanskje tenker han akkurat dette i sitt stille sinn.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder