Statspolitiet i Pennsylvania State Police undersøker en bil ved åstedet der den påståtte «Facebook-morderen» Steve Stephens ble funnet tidligere i dag. Foto: Greg Wohlford AP

Hashtaggen fra helvete

En mann blir skutt med kaldt blod, morderen filmer det og legger det ut på Facebook. Internett eksploderer.

VG Debatt
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

DAGFINN NORDBØ, forfatter og satiriker

Da jeg som ung skoleelev hadde lest lest Jens Bjørneboes trilogi om Bestialitetens Historie, var jeg sikker på at jeg nå visste det meste om menneskehetens avgrunner. I dag tenker jeg på hva Bjørneboe hadde sagt om vår tid, der bestialiteten og ondskapen springer oss i øynene hvert minutt.

Dagfinn Nordbø.

Hva får en person til å henrette en søt, 74 år gammel fredelig mann som ikke har gjort noe annet enn å befinne seg på feil sted til feil tid? Det er en syk handling. Enda verre blir det når det er paret med et ønske om publisitet, og hjelpeløse slektninger i sorg blir vitne til at den avskyelige handlingen blir delt på sosiale medier av hundrevis av kontoer over hele verden. Det viser at vi har blitt skremmende insensitive overfor vold. Under et tynt ferniss av kultur er vi alle blodtørstige drapsmenn – i alle fall i tanken, om man skal dømme etter innholdet i hashtagen #Cleveland. Jeg fulgte den emneknaggen gjennom ett døgn, og har du hatt liten tro på menneskeheten før, blir det enda verre etter dette. Det er som å se ondskapen i hvitøyet.

Mange av reaksjonene er naturligvis uttrykk for medfølelse med offerets familie, barna, barnabarna og oldebarna. Robert Godwin Sr. var en fredelig og elsket mann. Resten av delingene på hashtagen er beksvarte besvergelser, en nattsvart kakafoni. En god del går i detalj på hva man bør gjøre med gjerningsmannen: Han skal tortureres, kastreres, henges, brennes og henrettes. Så setter politikken inn. Omtrent alle politiske agendaer blir tatt i bruk, for anledningen tilpasset situasjonen: Våpenmotstandere om de amerikanske våpenlovene og hva de gjør med samfunnet. Våpentilhengerne som sa at dette ikke hadde skjedd om offeret hadde vært bevæpnet. Rasistene som sier at dette er hva svarte mennesker gjør med hverandre. Deretter konspirasjonsteoriene: Siden gjerningsmannen ikke er tatt, er det hele sannsynligvis en fake, iscenesatt av myndighetene. Så kommer påstandene om at gjerningsmannen er muslim; skjegg er tydeligvis nok til å bevise det. Noen sender melding til gjerningmannen og oppfordrer ham til å drepe Trump – sannsynligvis en provokasjon, men det vet ingen. En kommentator på CNN skylder drapet på innflytelse fra videospill, og blir latterliggjort. Noen påstår at etterforskningen er stoppet fordi politiet er blitt presset av borgerrettighetsorganisasjonen Black Lives Matter. En annen har photoshoppet CNNs etterlysningsbilde, og satt inn setningen «Dark White Skin» i beskrivelsen. Meningen er å få folk til å tro at det såkalte Main Stream Media ikke ønsker å fortelle at gjerningsmannen er svart. Svært mange går på bløffen, og deler videre.

De store mediekanalene har liten dekning av saken, også politiet virker helt fraværende. Ingen bulletiner, for få pressekonferanser og oppdateringer. I en kaotisk situasjon der myndighetene burde hatt løpende dekning av sakens fakta, med en morder på frifot, kommer det så å si ingenting, noe som fører til at twitter og andre sosiale medier blir den eneste kilden folk har for informasjon om hva som skjer. Alle kaster seg derfor på hashtagen #Cleveland, og retvitrer en hvilken som helst kilde og påstand, noe som selvsagt fører til ytterligere kaos: Meldinger om at gjerningsmannens bil er sett et bestemt sted, sendes videre selv om den er 12 timer gammel. På hashtagen ser det jo for et utrent øye ut som alle meldingene er i sanntid. Falske meldinger sendes ut, om nye ofre – og de deles også. Den svake mediedekningen viser at borgernes tillit til mediene og myndighetene er tynnslitt eller ikke-eksisterende: Dersom offeret var en hvit person, ville alle styrker vært satt inn, og myndighetene ønsker ikke å ta gjerningsmannen, siden han dreper svarte mennesker. Han har i videoen uttalt at han allerede hadde skutt 13 personer - det ble tatt for god fisk av absolutt alle til å begynne med, og retvitret i vilden sky. To dager senere stilles fremdeles spørsmålet på twitter: Har han drept 13? Hva skjer?

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Som om ikke dette var nok, våkner også de som ønsker å tjene penger på saken. #Cleveland bombarderes av sexbots, som går automatisk til hashtags som trender høyt, for å promotere pornosider. En person tilbyr interesserte å sende videoen av det avskyelige mordet i privat melding, og for ordens skyld forteller han at han er single. En rekke personer oppretter falske innsamlingskontoer, til inntekt for «ofrenes familie». En tysk bruker opplyser om at morderen har «Salafistenbart». Imens fortsetter besvergelsene. Kun tre prosent av amerikanere sier at de er ateister, så de aller fleste meldingene har en eller annen referanse til religion. Det påfallende er at religiøsitet helt tydelig ikke har stor innvirkning manges voldelige tendenser, for som en skriver: «I can´t wait to see this man´s head splatter. Prayers for Cleveland.»

Fins det noe å lære? For myndighetenes del kanskje at hvis den offentlige informasjonen er for svak og usystematisk, oppstår kaos - og at etterforskningen kan hemmes fordi ubekreftede rykter spres over en lav sko. Pushere av alskens politiske agendaer har ikke skrupler av betydning. Facebook har nå annonsert at de vil forbedre mulighetene for å hindre spredning av voldelig innhold. For sosiale medier-brukere kan det sies følgende: Ikke del noe du ikke kjenner kilden til eller sannhetsgehalten av. Sjekk når meldinger er sendt, og om faktaene er verifisert av en troverdig kilde. Ikke tro på et hvilket som helst bilde. Går du i noen av disse fellene, blir du en del av problemet.

Til slutt: Internett er mediet der folk deler det første som popper opp i hodene deres, og det første vi ser som virker sensasjonelt. Der har vi kanskje alle noe å lære.

PS: Gjerningsmannen begikk selvmord tirsdag ettermiddag, norsk tid. En reaksjon på Twitter var: «Selvsagt. Mye lettere å dekke over bløffen på den måten.»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder