EKSTREMISME: – Dersom Stang taler for regjeringen, må man jo spørre seg hvor regjeringen har vært i historietimene, skriver Kari Elisabeth Kaski (SV). Foto: FRODE HANSEN/VG

Jo, Stang, ekstremisme er politikk

I lys av Fabian Stangs fornektelse av kunnskapen om at
politisk ekstremisme finnes, skulle man tro at regjeringen er klar til å gi makta fra seg.

VG Debatt
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

KARI ELISABETH KASKI, stortingskandidat for Oslo SV

I Oslo bystyre den 10. mai ble offentligheten vitne til et selsomt opptrinn.

Bystyremedlem Fabian Stang (H) angrep SV-politikerne Inga Marte Thorkildsen og Ivar Johansen for å bruke begrepet «høyreekstremisme». Han fulgte opp med å fornekte at voldelig ekstremisme har noe med politikk å gjøre: «Hvis vi snakker om at ekstremister er høyre- eller venstreekstremister, så har vi på en måte opphøyet ekstremismen til å bli politikk, og det fortjener den på ingen måte.»

Dette er oppsiktsvekkende.

KARI ELISABETH KASKI, partisekretær i SV. Foto: Helge Mikalsen VG

Stang er ikke bare bystyremedlem, han er også statssekretær for justisministeren og har dermed et stort ansvar for å bekjempe voldelig ekstremisme. Han er en av regjeringens fremste talspersoner på området. Jeg må derfor spørre: Mener regjeringen virkelig at vi kan kjempe mot ekstremisme uten å ta på alvor de politiske standpunktene til dem som tar til orde for vold? Det vi i siste instans frykter, er jo at ekstremisme skal føre til terror – og de fleste definisjoner av terror dreier seg om politisk motivert vold.

Har du sett?: Ekstremistene på gutterommet

Dersom Stang taler for regjeringen, må man jo spørre seg hvor regjeringen har vært i historietimene. Som sosialistisk politiker har jeg et svært bevisst forhold til faren som ligger i å innta en holdning der målet helliger midlet.

Kommunismens vold og meningstyranni har lært oss det. På den andre siden har også sosialister vært fritt vilt under en rekke regimer. Nazi-Tyskland og Mussolinis Italia inspirerer dagens høyreekstreme – der forsvant sånne som jeg i konsentrasjonsleire. I nyere tid finner man eksempler på voldelige og undertrykkende venstre- og høyreregimer blant annet i Latin-Amerika. Det autoritære venstreregimet i Venezuela og Pinochets liberalistiske Chile kan tjene som eksempler på dette.

Se også: Slik kan du bekjempe voldelig ekstremisme og radikalisering

Mener regjeringen at disse regimenes forbrytelser skal forstås som handlingene til mennesker som, med Fabian Stangs ord, «har kommet helt galt ut» og «trenger vår hjelp til å komme på riktig spor igjen»? Eller spiller det en rolle hvilke politiske fiendebilder de skapte og brukte for å vinne oppslutning og legitimitet i befolkningen? Dette er et svært relevant spørsmål for en statssekretær som deltar i en regjering med et høyrepopulistisk parti som ikke er fremmed for å spille på forestillinger om kulturell renhet.

Ap-politiker Jan Bøhler: – Jeg blir kalt en «vantro hund»

Hvem er terroristen? I Norge er de alvorligste terrorhandlingene etter krigen begått av høyreekstreme. Det må Stang anerkjenne. Heldigvis har vi unngått at ekstreme islamister har tatt liv. Dersom vi skal unngå at terrorister oppnår sine politiske mål, må vi også forstå den politiske konteksten de handler i. Ekstreme islamister spiller på en forestilling om at majoritetssamfunnet ikke bare har strukturer som gjør at unge, muslimske menn har vanskeligere for å lykkes, men på at det hater islam og muslimer. De har et ideologisk, og politisk, ekstremt mål om et samfunn fritt for «vantro».

Politikk er følelser. Det er dem som motiverer oss til å handle og velge. Frykt er en av de sterkeste følelsene, og frykten bygges på fiendebilder. Ekstremisme er også ønsket om politisk makt, enten det er for den ariske rase eller for rettroende jihadister. Kunnskap gir makt, men i lys av Stangs fornektelse av kunnskapen om at politisk ekstremisme finnes, skulle man tro at regjeringen er klar til å gi makta fra seg.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder