Kommentar

Den kommende krisen

Av Shazia Majid

Foto: Roar Hagen

Den psykiske helsen til tusener av nordmenn ligger i grus etter et år med pandemi. Da er det nedslående at mange av dem må være rike for å få hjelp.

Publisert:

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Det er «lettere» å være fysisk syk enn psykisk syk. Ikke bare fordi psykisk sykdom ofte blir sett på som en lavstatus sykdom, men også fordi psykisk syke kommer bakerst i køen når alarmen går. Slik den har gjort under pandemien.

Hjelpen er lengst unna for de voksne. Så sant de ikke rike. Slik kan vi ikke ha det i Norge. Men slik har det blitt.

1 av 4 som har søkt om psykisk helsehjelp hos det offentlige helsevesen i 2020 er blitt avvist. Det er 32 000 sjeler. Vi vet ikke hvordan det går med dem. Det vi vet er at de få som har råd kan betale seg ut av elendigheten. Det er nemlig ikke mangel på privatpraktiserende psykologer. De har korte ventetider, du må ikke ha henvisning fra legen, alt man trenger er å betale 1100- 1200 kroner per psykolog-time.

Ille allerede før pandemien

Behandling hos psykolog skal ikke være en luksus vi unner oss. Det skal være et velferdsgode vi har krav på.

Psykisk helsevesen, i likhet med sykehusene har vært underdimensjonert i lang tid. Allerede før pandemien har 2500 psykologer ment at en av fem pasienter blir for dårlig utredet, at en av fire ikke får behandling ofte nok til at den har effekt og at en av fem får avsluttet behandlingen for tidlig grunnet ressursmangel.

Situasjonen er uholdbar selv under normale omstendigheter. Men det er ikke normale omstendigheter. Vi står i en pandemi.

De forholdene som belyses i VG-sakene bærer bud om en alvorlig krise i emningen. En krise vi ikke kan vaksinere oss bort fra. En krise som har vært under oppseiling i lang tid, men som nå er forsterket og stirrer oss i hvitøyet.

Den nye pandemien

Det kommer en pandemi etter pandemien, sier folk på bakken. Det de snakker om er barn, unge og voksne med psykiske plager forårsaket eller forsterket av et nedstengt samfunn, og som vi må håndtere i måneder om ikke år fremover.

Førstelinjen blir nedrent av fortvilte, isolerte og psykiske syke nordmenn. Selv tjenester som Rask psykisk helsehjelp, som ikke skal ha ventelister, har fått ventelister i bydeler hvor smitten er høyest. Dette er et lavterskel tilbud blant annet i Oslo. Den er ment å hindre at lettere psykiske plager utvikler seg til noe mer alvorlig.

Det toget ser ut til å være gått for stadig flere.

Effektiviseringen har sin pris

At den eneste veien ut for mange går gjennom privatpraktiserende psykologer, er enda et eksempel på et delt helsevesen. Det betyr at de rike kan kjøpe seg bedre behandling og bedre medisiner og dermed bedre helse.

Helseforsikringer gjennom arbeidsgiver blomstrer. Private helseforetak blomstrer. Det er ikke bare fordi nordmenn er så rike, men også fordi noe av verdigheten i behandlingen av alderdom og sykdom forsvant ut døren da økonomisk lønnsomhet og stykkprisfinansiering gjorde sitt inntog.

Vi er avhengig av nøktern pengebruk. Dette er krevende avveininger. Ingen ønsker mindre verdighet, minst av alt helsepersonellet. Men effektivisering har sin pris.

Hvorfor blir ikke psykisk syke godt nok utredet eller behandlet? Jeg mistenker det skyldes stoppeklokke-politikken. Få mest mulig ut av minst mulig ressurser på kortest mulig tid.

Pandemien har blottlagt svakhetene i et slikt system. Vi er ikke rustet til å takle kriser.

MÅ GJØRE MER: Helseminister Bent Høie (H) er opptatt av alt han har gjort for psykisk helsevern under pandemien. Men vil ikke innføre en egen refusjonsordning for privatpraktiserende psykologer. Foto: Helge Mikalsen

Viktig, men ikke nok

Helseminister Bent Høie (H) er opptatt av den psykiske kostnaden av pandemien. Han har satset titalls millioner der alvoret er størst – nemlig blant barn og unge som lever i voldelige eller destruktive familier.

Det er både riktig og viktig. Men det alene er ikke nok.

Vi må også ta vare på de voksne. Da holder det ikke å vise tilbake til et underdimensjonert system hvor hver fjerde person avvises. Og attpåtil påstå at psykisk helsehjelp ikke skal være avhengig av personlig økonomi. Og samtidig ikke vise noe vilje til å gjøre unntak i en unntakstilstand.

Ikke troverdig

Dette er ikke som ved mangel på intensivsenger, som i stor grad skyldes at vi ikke har nok intensivsykepleiere. Her har helsemyndighetene en løsning: 600 privatpraktiserende psykologer. De er ikke mange nok til å dekke hele behovet, og det er ikke sikkert alle vil takke ja, men vi trenger alle vi kan få.

Men staten er ikke villig til betale det det koster. Det er uforståelig under en pandemi som varer og varer – og sliter og tærer på stadig flere. Dere får klare dere med det vi har, er beskjeden. Da er det vanskelig å tro på Høie når han sier at han tar psykisk helse på alvor.

Ja, det vil koste staten, men det vil koste langt mer å ikke foreta seg noe. Både i form av sykepenger, uførhet og tapte arbeidsår. For ikke å snakke om den personlige kostnaden for dem som er rammet.

Jo lenger vi venter, dess verre blir det. Det kan vi rett og slett ikke være bekjent av. Særlig når det finnes en mulig vei ut.

Publisert:

Les også

  1. Nær 1 av 4 avvist i psykisk helsevern i fjor

    32.000 barn, unge og voksne som ble henvist til behandling for psykiske problemer i 2020, fikk ikke innpass hos…
  2. Den brutale ensomheten

    Vi er alle i pandemiens vold. Men, vi er likevel ikke alle i samme båt. Noen rir stormen helt alene.
  3. Stor vekst i private psykologer

    Norge får stadig flere private psykologer og psykiatere med timepris på 1100–1200 kroner.
  4. Helsedirektoratet om psykisk helse: Må planlegge for ulike scenarioer

    Flere trenger psykisk helsehjelp og hjelpetelefoner under pandemien. De unge sliter mest, ifølge Helsedirektoratets…

Mer om

Shazia Majid

Psykisk helse

Pandemier

Sykdom

Bent Høie

Flere artikler

  1. Stor vekst i private psykologer

  2. Ta ansvar, be om unnskyldning

  3. Fortellingen om intensivsengene

  4. Ap-topp om psykisk helse: - Vi må handle nå

  5. Pluss content

    Prisen barna betaler

Fra andre aviser

  1. – Foreldre bør få informasjon om barnas helse til de er 18 år

    Aftenposten
  2. Uklart hvem som har ansvaret: Helsegransker frykter at unge som sliter med selvmordstanker, havner i et ingenmannsland og ikke får hjelp.

    Aftenposten
  3. Regjeringen har neglisjert psykisk helse under pandemien

    Aftenposten
  4. Rapport om psykisk helse under pandemien: De mest sårbare har fått de største belastningene

    Aftenposten
  5. Støre hardt ut mot standardisert behandlingsløp for psykisk syke

    Aftenposten
  6. Høie slår tilbake mot Støre etter psykiatri-kritikk: – Det er ikke lett å få tak i hva han egentlig har tenkt å gjøre.

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no