BARNETRYGD-DEBATTEN: – Jeg synes Sanna Sarromaa og VGs leder har til felles at de tar lett på veksten i fattigdom, skriver Aps Hadia Tajik.

Barnetrygden forblir universell

Kan vi stole på at hvis alt virkelig går til helvete, så er sikkerhetsnettet der for oss? Velferdsstaten er i alle fall ikke godt nok til stede for de fattigste blant oss i dag.

Publisert:
iconDette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

HADIA TAJIK, stortingsrepresentant (Ap)


Jeg registrerer med glede at forslaget om en ny sosialpolitikk fra Rogaland Arbeiderparti til landsmøtet i Arbeiderpartiet neste vår har vakt allmenn debatt.

Særlig er det forslaget om å øke barnetrygden og vurdere å inntektsbeskatte den, som har skapt mest engasjement.

På lederplass argumenterer VG mot forslaget. Samfunnsrefser Sanna Sarromaa likeså.

Innleggene har til felles at ingen av dem gir praktiske svar på hva vi skal gjøre med veksten i fattigdom blant familier med barn i Norge, fra 3 prosent for 20 år siden til nesten 12 prosent i dag.

De forholder seg utelukkende ideologisk til barnetrygden.

Innleggene inneholder imidlertid noen myter. Sarromaa skriver for eksempel at den universelle barnetrygden ble innført i 1946. Men sannheten er at den ikke ble skattefri før i 1957.

Mener Sarromaa at den ikke var universell før dette?

Sarromaa bruker også konsekvent begrepet «behovsprøving» som et synonym for inntektsbeskatning. Det vil jeg ta avstand fra. Utbetalingen må fortsette å være lik for alle.

Jeg ønsker ingen behovsprøving av barnetrygden. Mest fordi det vil innebære at hver enkelt familie da vil måtte gjøre rede for livet sitt, for å vise at de er «verdige» mottagere av tilbudet.

I tillegg vil behovsprøving innebære administrative utgifter, som fort kan gjøre at eventuelle økonomiske besparelser renner ut i økt byråkrati.

Hvis barnetrygden inntektsbeskattes, betyr det at den omfordeles. Denne omfordelingen gjør det mulig å øke den ordinære barnetrygden fra cirka 12.000 kroner, til en utbetaling på omtrent 20.000 kroner. De med lavest inntekt vil sitte igjen med langt mer etter skatt enn dem med høye inntekter. Helt uten at det koster staten en krone.

Tatt i betrakting den markante veksten i fattigdom blant familier med barn, er det nødvendig å vurdere virkemidler som kan være mer treffsikre for deres situasjon.

Les også

Sanna Sarromaa: Ikke rør barnetrygden min!

Skal vi virkelig gjøre den universelle barnetrygden til en sosialstøtte som hovedsakelig mottas av innvandrerfamilier?

Sarromaa skriver at hun ikke vil at barnetrygden skal bli en «sosialstøtte». Det er en helt ærlig innvending. Selv tror jeg at det vil være klokt at barnetrygden har en tydeligere sosial profil, både fordi det sikrer at noen av dem som i dag ikke har penger til hverdagens utgifter får bedre økonomi.

Men også fordi modellen med inntektsbeskatning ivaretar det universelle, ved at alle får det samme, og det sosiale, ved at noen sitter igjen med mer enn andre.

Jeg synes Sarromaa og VGs leder har til felles at de tar lett på veksten i fattigdom. De argumenterer begge ideologisk mot forslaget om økning av barnetrygden og inntektsbeskatning, men de forklarer ikke hva man skal gjøre i stedet for å treffe et helt reelt behov i vår tid: De som har minst penger i lommen i dag klarer seg knapt. De trenger mer penger for hverdagens utgifter. Mange av dem er familier med barn.

Man må gjerne utvikle en annen sosialpolitikk for å treffe disse bedre, men man må i det minste da foreslå hva den skal være. VG skrev 23.11. om da statsminister Jonas Gahr Støre var på kartellkonferansen i Gol, og møtte ansatte innenfor hotell- og servicebransjen som må ha to-tre jobber for å ha en lønn det går an å leve av.

Alle opplever at lønnen de får er mindre verdt. Forbruksforskningsinstituttet SIFO har slått fast at 14 prosent av alle husholdninger nå tar opp lån for å ha penger til mat. Med prisvekst, økte strømpriser og høyere rente er dette en økonomisk utvikling som treffer alle, men som rammer aller mest dem som har minst fra før.

Derfor har Rogaland Arbeiderparti flere forslag – blant annet at vi må gjennomgå kravene som stilles til sosialhjelpsmottagere for å sikre at terskelen for å få økonomisk hjelp fra velferdsstaten ikke blir for høy. Samt at NAV må være mer tilgjengelig, nå som det kan være flere som trenger hjelp.

Det er fortsatt uklart for meg hva VG på lederplass eller Sarromaa mener at svarene på denne virkeligheten skal være, bare at de ikke vil inntektsbeskatte barnetrygden.

Men ingen kan betale for melk og brød i butikken med kronikker, de må betale med kroner. De kronene må komme fra et sted. Hva vil kritikerne av forslaget gjøre for å hjelpe dem som i dag sliter med utgifter til mat og strøm? Og hvordan vil de finansiere det?

Pluss content
Les også

VG MENER: Barnetrygden må være for alle

Hadia Tajik bryter med Aps solide tradisjon om at velferdsordninger skal være for alle. Det er uklokt.

Begge er bekymret for hvordan en endring av barnetrygden kan komme til å føre til at enkelte mener at velferdsstaten ikke lenger er lik for fattig og rik, og at den da får svekket oppslutning.

Selv er jeg mer bekymret for hva den markante veksten i fattige, de lange køene utenfor Matsentralene og økningen i forbrukslån for å betale for mat, gjør med tilliten til velferdsstaten. Stadig flere går sultne i et så rikt land som vårt.

Kan vi da stole på at hvis alt virkelig går til helvete, så er sikkerhetsnettet der for oss? Velferdsstaten er i alle fall ikke godt nok til stede for de fattigste blant oss i dag.

Det er lett å ideologisk argumentere mot en endring av barnetrygden. Men jeg foretrekker ideologiske argumenter som også svarer på behovene i vår tid. Det vil en økning og eventuell inntektsbeskatning av barnetrygden kunne gjøre.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no