Sanksjonene fungerer

Da Putin invaderte Ukraina, gikk vesten sammen om å innføre sanksjoner mot russerne.

Tilsynelatende mistet tiltakene effekt, fordi Russland samtidig håvet inn på økte priser på gass og olje.

En ny studie fra Yale-universitetet sier at dette er feil. Ekspertene der mener at russisk økonomi er svært hardt rammet av sanksjonene.

Siden krigens utbrudd 24. februar i år har flere enn 1.000 selskaper trukket seg ut av Russland. 30 års økonomisk utvikling og integrasjon i verdensmarkedet etter kommuniststatens fall, er med ett truet.

Det gir ikke bare rene økonomiske tap, men også praktiske problemer. Som oppdatering av programvare og reservedeler når noe går i stykker. Det har gått så langt at det russiske flyselskapet Aeroflot må ha 40 prosent av flåten på bakken for å kunne ha reservedeler til resten av flyene.

Forskerne argumenter for at Russland er mer avhengig av Europa enn Europa er avhengig av Russland.

Mesteparten av Russlands eksport av gass og olje har gått til Europa. Moskva håper å erstatte det med at gassen kan sender østover, men det tar lang tid før infrastrukturen er på plass til sende tilsvarende mengder med gass mot Kina eller andre land i Asia.

Russernes håp om å bruke Kina som en bakdør når Vesten blir borte, er ifølge Yale-forskerne trøblete. Det skyldes at kinesiske virksomheter vekter sitt forhold til det amerikanske og europeiske markedet viktigere, og ikke vil risikere å komme på tvers av de internasjonale sanksjonene.

Andre økonomiske fagmiljøer er ikke like pessimistiske på vegne av russisk økonomi som ekspertene hos Yale, og styringsrenten er etter hvert nede på åtte prosent. Men Vladimir Putins kongstanke om at landet skal bli mer selvforsynt, er på ingen måte innen rekkevidde.

I tillegg til sanksjonene, har Russland opplevd en relativt stor hjerneflukt siden krigen startet.

Det lå noe symbolsk i at USA denne uken la til Putins angivelige kjæreste, den tidligere OL-vinneren Alina Kabajeva, på sin sanksjonsliste. Tanken er å ramme så nært den russiske presidenten som mulig.

Putins store skrekk er et folkelig opprør mot regimet. Alle forsøk på å protester mot krigen blir nå slått knallhardt ned. Men om den vanlige russer opplever at økonomien går til bunns, blir det vanskelig for regimet å kontrollere folkemassene.

Vesten prøvde å gjennomføre sanksjoner mot Russland allerede etter annekteringen av Krim og Donbas-krigen i 2014. Forsøket var halvhjertet. Denne gang har de på en helt annen måte stått samlet og vært mer målrettede.

Det er viktig at Vesten ikke gir seg på denne linjen. På sikt kan det bidra til å skape store problemer internt for aggressoren i Ukraina. Å tøyle en opprørsk befolkning innenfor egne landegrenser kan fort vise seg langt vanskeligere enn å gå til krig mot nabolandet.