Kommentar

Hybridkrigens tiår

Av Anders Giæver

Foto: Roar Hagen

Militærmakten har vært gjennom et hamskifte i løpet av tiåret som ligger bak oss.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

les også

Jens vil samle Balkan-landene under NATO-paraplyen

Denne høsten har NATO sendt et spesialteam til Montenegro, alliansens første i sitt slag, for å beskytte det forestående valget til neste år mot «hybrid krigføring». «Målet er å bistå landet med å styrke nasjonens evne til å motvirke og svare på hybride utfordringer», skriver en NATO-ansatt i en e-post.

«NATO er forberedt på å komme en alliert til unnsetning under ethvert stadium under hybride angrep. I tilfelle av hybrid krigføring kan Rådet bestemme seg for å utløse artikkel 5 i traktaten».

Artikkel 5. i traktaten er den avgjørende avtalen som sier at et angrep på en alliert er et angrep på hele alliansen. Den har bare vært tatt i bruk en gang før, etter at al-Qaida fra sine baser i Afghanistan orkestrerte et angrep på USA 11. september 2001. Mange analytikere frykter eller forventer at neste gang artikkel 5. påkalles, er det etter nettopp et såkalt hybrid angrep.

les også

Setter likhetstegn mellom hacking og krig

Hva er et «hybrid angrep»? Og hvor kraftig må det være for at det skal utløse militært motangrep fra NATO?

I 2007 ble Estland utsatt for en serie omfattende hackerangrep rettet mot landets digitale infrastruktur. Banker, regjeringskontorer, medier ble rammet. Angriperne er aldri blitt formelt identifisert, men få er i tvil om hvem som sto bak, selv om årsaken virket nærmest banal:

Estland var havnet i en krangel med Russland om omplassering av noen russiske krigsgraver og minnesmerker. Uenigheten ledet først til opptøyer og gatekamper mellom estlendere og den russiske minoriteten i Tallinn. Og så til de omfattende cyberangrepene. Flere år senere kom det frem at Estlands daværende forsvarsminister, Jaak Aaviksoo, vurderte å be NATOS råd om å utløse artikkel 5.

Ingen i NATO eller EU ville peke ut Russland som aktøren bak angrepene offentlig, og langt mindre vurdere aggresjonen som et Artikkel 5-angrep. Men få er i tvil om hva som skjedde. Og i dag, når man vet mer om cybersikkerhet og når enda mer av samfunnets funksjonelle forutsetninger hviler på digital sårbarhet, er det mulig at en slik situasjon ville blitt tatt mer alvorlig av alliansepartnerne.

les også

Bakke-Jensen: Ukraina-konflikten er hybrid krigføring

Et «hybrid angrep» innebærer likevel langt mer enn bare hacking. I 2013 formulerte sjefen for den russiske generalstaben, Valery Gerasimov, det som senere er blitt kjent som Gerasimov-doktrinen i form av en artikkel i et russisk militærtidsskrift.

Her lanserte han tanken om hvordan moderne krigføring vil foregå på mange forskjellige arenaer og nivåer gjennom en kombinasjon av militære, teknologiske, økonomiske, diplomatiske og kulturelle virkemidler for å oppnå strategiske mål.

Året etter ble Krim oversvømmet av «små grønne menn», militært utrustede soldater med russiske våpen og materiell, men uten formelle uniformer eller grader, som ifølge Vladimir Putin tilhørte lokale «selvforsvarsgrupper». Samtidig ble medier verden over utsatt for en massiv desinformasjonskampanje.

Siden har denne formen for sammensatte «operasjoner», bygget på varierende grad av myke og harde metoder fått definere vår forståelse av «hybridangrep». Det ligger i hele operasjonsformens natur at man ikke med sikkerhet kan fastslå at det i det hele tatt kan klassifiseres som et «angrep». Kan man være sikker på hvem som står bak? Kan man dokumentere at en rekke av de forskjellige hendelsene er koordinerte?

les også

Twitter-sjef: – Vi ble brukt som et våpen

«Ikke la det være noen tvil. Hackingen av (president) valget i 2016 var en krigshandling. Det er på tide at vi reagerer deretter», skrev den pensjonerte Mark Hertling i Politico i fjor.

Men den russiske innblandingen i det amerikanske presidentvalget foregikk ikke bare ved hjelp digitale innbrudd. Russisk etterretning skal ha brukt opptil 1,25 millioner dollar i måneden på «trollfabrikker» som hadde til oppgave å produsere og spre falske nyheter om valget.

De rekrutterte og betalte amerikanere for å opptre utkledd som Hillary Clinton i fangedrakt på Trumps valgmøter.

Metodene varierer altså fra de militære til de banale. Og de er vanskelig å beskytte seg mot.

Men nå skal altså NATO prøve. Teamet som er sendt til Montenegro skal drive med alt fra objektsikring til etterretning i et forsøk på å demme opp mot slike metoder. Og etter kuppforsøket i 2016 som landet hevder Russland sto bak, er dette en viktig prøve på fremtidens forsvar.

Mer om

  1. Hybrid
  2. Etterretning
  3. Hacking
  4. Russland

Flere artikler

  1. Bråkmakerne i NATO

  2. Strid i NATO

  3. Amerikanske medier: USAs etterretning advarer om at Russland vil prøve å påvirke valget

  4. Alle presidentens skrekkslagne menn

  5. Russiske agenter skal ha hacket Burisma

Fra andre aviser

  1. «Nato ser til verdsrommet. Det gjer Noreg endå meir avhengig av alliansen»

    Bergens Tidende
  2. Kina bekymrer Norden

    Bergens Tidende
  3. Nå må norske politikere bestemme seg for hvor redde de er

    Aftenposten
  4. NATO er blitt en dysfunksjonell storfamilie, med ustabil patriark, fulle onkler og mange nervøse

    Aftenposten
  5. USA trekker seg fra våpenkontrollavtale

    Bergens Tidende
  6. Macron kaller NATO-alliansen «hjernedød»

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder