Kommentar

Kampen om sykehuset

Av Tone Sofie Aglen

Kommentator

FAKKELTOG: I Mo i Rana gikk 10.000 personer i fakkeltog etter at det lokale helsestyret foreslo å legge ned sykehuset til fordel for Sandnessjøen. Aps ordfører Geir Waage holdt appell, men det er helseminister Bent Høie som til sist skal bestemme. Foto: Vilja Marthinsen/Rana.no

BODØ (VG) Striden som splitter Helgeland, er et Norge i miniatyr: Si meg hvilken sykehusstruktur du vil ha, og jeg skal si deg hvor du bor.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Tidenes tøffeste! Splittende! På ville veier! Helt utenkelig! Fake News!

Det er litt av en verkebyll helseminister Bent Høie snart får på sitt bord. Denne uken er det møtemaraton i Bodø om hvilke sykehus som skal bevares og hvilke som skal legges ned på Helgeland. Mens regnet pisket på vinduene og folk gikk krokrygget gjennom vindkastene, er ikke de verbale utfallene mindre stormfulle.

I flere tiår har det vært jobbet med ny sykehusstruktur i den sørlige delen av Nordland. De knappe 85 000 innbyggerne er fordelt på tre sykehus. I Mo i Rana, i Sandnessjøen og i Mosjøen. I tillegg kommer et distriktsmedisinsk senter i Brønnøysund. Det er stor enighet om at man kan ikke fortsette slik. De faglige rådene sier klart at ressursene må samles på ett sykehus. Men der stopper også enigheten.

les også

Der ingen skulle tru at alle ville bu

En gang vurderte man seriøst å skille ut Helgeland som eget fylke. Nå går den langstrakte regionen under tilnavnet Nord-Norges Balkan. Her er det tettere mellom fakkeltogene enn de vanlige togene som går gjennom fylket. Lokaliseringsstrid og nabokrangel har gode kår. Det går en slags mental berlinmur gjennom Korgfjellet.

Mange mener at folkerike Mo i Rana har fått statlige penger tredd opp «en viss plass», mens Sandnessjøen og øyriket lenger sør går for lut og kaldt vann. Alstahaug har allerede mistet sykepleierutdanning, nå henger tingrett og veistasjon i en tynn tråd. Ved valget fikk Sp nesten rent flertall, mens Rødt ble nest største parti med skyhøye 18 prosent. Her høres selv høyrefolk ut som hærførere i Bunadsgeriljaen. De vil kjempe for sykehuset til siste slutt, og det verst tenkelige er om erkefienden i nord vinner denne kampen også.

En skal ha tungen rett i munnen for å forstå konflikten. Den lokale sykehusledelsen vil ha et hovedsykehus i Mo i Rana, og et mindre sykehus med færre oppgaver i Sandnessjøen. Flertallet i styret avviste dette og vedtok at alt skal samles på ett stort sykehus i Sandnessjøen. I styremøtet var det 100 prosent samsvar mellom postadresse og stemmegivning. Tolv ordførere, de fleste fra Senterpartiet, står sammen om ett sykehus i Sandnessjøen, som betyr at sykehusene i Mo i Rana og Mosjøen blir nedlagt.

les også

Partiet for nordlendinger flest

Fakkeltoget lot ikke vente på seg. I helgen gikk 10 000 i fakkeltog i Mo i Ranas gater. Denne uken har fylkestinget anbefalt et slags kompromiss, med et stort sykehus i Sandnessjøen og et mindre sykehus i Mo i Rana. En svadaløsning, er dommen fra ordførerne. Fylkespolitikerne lukker ørene for faglige råd for å gjøre det som er mest behagelig for seg selv, sier kritikerne. Beskyldninger om lokalpatriotisme og å blande følelser og fornuft, hagler begge veier. Nå skal styret i Helse-Nord gi sin anbefaling, men det er helseminister Bent Høie som til slutt må skjære gjennom virvaret av ulike råd og vedtak. Men hvem har sagt at demokrati skal være lett?

Det blir ingen enkel sak for statsråden. Ulempene ved å velge ett sykehus, er åpenbare. Det blir lengre reisevei for flere. For lokalsamfunnene er det dramatisk å miste en viktig livsnerve og arbeidsplass. På Helgeland er det mye vær, lange avstander og mange sårbare øysamfunn.

Ulempene med å bevare to sykehus handler mest om fag og litt om økonomi. Rekruttering er en utfordring på nesten samtlige lokalsykehus i distriktene. Det trengs spesialister som kan gå i turnus, men nå til dags vil også leger ha en mer normal arbeidshverdag. En stor overvekt av dagens medisinstudenter er kvinner. Mange sykehus er avhengig av utenlandsk arbeidskraft og innleide vikarer for å få vaktplanene til å gå opp.

les også

Stakkars liten, syk og sliten!

Det snakkes mye om fallende «forsørgerbrøk». Det betyr at det blir stadig flere pensjonister for hver person i yrkesaktiv alder. I praksis er det flere som trenger omsorg og færre som kan gi omsorg.

Fødetilbudet er en vrien nøtt. Det betyr mye for bolyst og trygghet, men det er krevende å rekruttere nok jordmødre og gynekologer. Fødselstallene er lave, og antall fødsler i Nordland går dramatisk ned. At «bunadsgerilja» kom på annenplass da årets nyord ble kåret, sier litt om kraften i engasjementet. Regjeringen er neppe særlig interessert i enda flere dårlige saker ute i distriktene.

Fylkespolitikernes kompromiss er i realiteten ingen løsning. Problemene starter for alvor når de skal fordele funksjoner. For det som utgjør et sykehus, er ikke tak og vegger. Det er de oppgavene som utføres der inne. Hvilken hjelp du får når du blir syk eller uhellet er ute. Selv om sykehuskonflikten på Helgeland er lokal, er utfordringene og konfliktlinjene påfallende like i hele landet. Og de går ikke over.

Les også

Mer om

  1. Tone Sofie Aglen
  2. Sykehus
  3. Sandnessjøen
  4. Nordland
  5. Rana
  6. Alstahaug
  7. Bent Høie

Flere artikler

  1. Rundt 10.000 personer protesterte mot sykehusforslag

  2. Høie avgjør sykehusstriden på Helgeland

  3. Ambulansefeiden fortsetter etter nytt fly og helikopter

  4. Vi kartlegger jordmødrenes arbeidssituasjon

  5. Høie hyller Moldes sykehus-protest – oppfordrer andre kommuner til å gjennomgå dagbøter

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder