KRITISK: NAV-veileder Ragnhild Guddal reagerer på nye åpningstider i NAV. Foto: Privat

Debatt

Når NAV stenger dørene

Kortere åpningstider på NAV-kontorene rammer de svakeste brukerne. Man glemmer de som ikke har en stemme, de som ikke har tak over hodet, som ikke klarer å følge klokken, er alvorlig psykisk syke eller har kontroll på elektroniske duppeditter. Lar vi det fortsette er jeg redd liv vil gå tapt.

RAGNHILD GUDDAL, fortvilt NAV-veileder

Det er mange fine ord i velferdssystemet vårt, og et av de nye «hotte» ordene i NAV er kanalstrategien. På godt norsk kan vi heller si det sånn at når menneskene blir byttet ut med datamaskiner dekker man seg bak at man skal få bedre tid til oppfølging.

I mange settinger kan det sikkert være fint, men noen blir glemt i den teknologiske verden. Og det er de som ikke «kan» data eller har de nødvendige tilgangene eller utstyret som trengs. Digitalt førstevalg er fint, men passer ikke for alle.

Det NAV nå gjør, i tråd med kanalstrategien, er å lukke åpningstidene mer og mer. Man driver en gradvis innføring av stengte dører. Men nå må det stoppe, og noen må si ifra. For vi glemmer «Trine» som bor under broen, og som trenger at NAV-kontoret er åpent, slik at hun får levert søknaden sin om akutthjelp og får den hjelpen hun har krav på. For hun har ingen mobil å ringe 55 55 33 33 med, ei heller har hun nødvendige id i form av bank-id for å få logget seg på systemene. Hadde hun hatt bank-id, hadde hun ikke eid en pc hun kunne bruke heller. Det samme gjelder fru «Olga» på 86 år som ikke har pc, smarttelefon og går i banken for å ta ut penger eller mennesker med utviklingshemming som ikke har digital kompetanse. Likevel fortsetter vi med kortere og kortere åpningstider og sier at det er for å gi brukerne bedre oppfølging. 

Har vi ikke lært noen ting??? 

les også

Det regjeringen ikke ser, gjør oss sykere

Hvis man ser til det private næringsliv, er da REMA 1000 åpen fra kl 11 til kl 14 eller stengt annenhver dag, pluss hele helgen? Nei, de tilrettelegger for kundene sine på best mulig måte. I NAV, derimot, glemmer man de svakeste brukerne, de som ikke har en stemme, de som ikke har tak over hodet, som ikke klarer å følge klokken, er alvorlig psykisk syke eller har kontroll på elektroniske duppeditter. Jeg vil rett og slett si at vi knebler dem på hender og føtter, og ber dem om å fikse livet sitt selv. Jeg har selv stått i mottaket på NAV hvor en av mine brukere står der desperat uten bolig, alt hun eier i en søppelsekk, ikke en krone på konto og ingen id eller mobil. 

Dessverre er ikke dette et sjeldent syn på et NAV kontor, men hva gjør disse når døren er lukket?

Jo, de snur og går tilbake til pappesken under broen, tilbake til kriminalitet, rus og selvrespekten kryper enda lenger ned, hvis det overhodet er mulig.

les også

– Jeg er stolt av å jobbe i NAV!

Jeg har fått nok nå, og føler at det er på tide å si ifra. Vi kan ikke lukke dørene for de som trenger oss mest. Vi skal gi mennesker muligheter i NAV, og da må vi lære av det private næringslivet. Vi må sette brukerne først, for de er våre «kunder». På den måten kan vi skape de aller beste tjenestene for alle de som trenger oss. Ikke bare for de som har en PC, mobil, bank-id og internett.

Og hvor er kommunene oppi det hele, de har ansvaret for å ivareta de sosiale tjenestene. Det snakkes om digitalt førstevalg, men det skal ikke være det eneste valget.  Men akkurat nå ser det mer ut som de lar staten overta kontrollen på mange måter, og brukerne som trenger de kommunale ytelsene blir glemt. Dette har jeg dessverre flere eksempler på.

I dag sto jeg i mottaket med en av mine som akkurat hadde fått ny bank-id og skulle sende de berømmelige meldekortene. Men da var klokken 14, og alle 12-15 menneskene som var der ble kastet ut av vekteren. For klokken var tross alt 14.00 og det er ingen regel om at kommer du inn før kl 14 får du lov til å gjøre deg ferdig. Neida, det er strake veien rett ut.

les også

Julianna (33) ble utbrent av å være arbeidsledig

Pluss content

Jeg har virkelig fått nok og det er på tide at vi snakker høyt om denne problematikken. Noen må si ifra for alle de som ikke orker det selv, eller som rett og slett har gitt opp å få den hjelpen de har krav på. 

All forskning viser at skal man hjelpe mennesker med endring må man bygge relasjoner, og relasjoner kan man ikke bygge med stengte dører eller datamaskiner. Jeg har troen på mennesket, på samtalen, på tillit som skal bygges opp og ikke minst på likeverd.

Det handler om å stå ved siden av de som trenger det aller mest, støtte, heie, tørke tårer og le. For min erfaring er at man kan tåle det utroligste hvis man bare har noen å snakke med og lene seg på, når livet er som jævligst.

Jeg håper nå at NAV og kommunene i det langstrakte landet vårt vil «våkne» og innse hvem vi er her for. Lar vi denne gradvise innføringen fortsette, uten å legge til rette for de aller svakeste er jeg redd for at liv vil gå tapt i ren desperasjon.

Nok er nok!!!

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder