Kommentar

Nordmannen og det gode coronaliv

Av Tone Sofie Aglen

Kommentator

Foto: Morten Mørland

Det er jommen forskjell på folk. Noen nyter det nye livet. Andre kan ikke få hverdagen fort nok tilbake.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 104 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Coronaviruset skiller ikke mellom folk. Ei heller mellom høy og lav. Men hvordan vi lever med krisen varierer, og forsterker forskjeller i samfunnet. Selv kjæledyrene våre er delt: Hundene elsker å ha flokken sin hjemme. Kattene skjønner ikke hvorfor de ikke får sove i fred.

- For å være helt ærlig, dette har vært en befrielse, skrev journalist Hanne Larsen i Altaposten om det nye livet i lockdown. For noen er dette helt topp. Familiene stresser ned, har mer tid til hverandre og oppfører seg litt som at dette er en veldig lang påskeferie. De baker surdeigsbrød og dyrker grønnsaker. Ungene trives med hjemmeskole, de har organiserte lekevenner og foreldrene veksler greit mellom hjemmekontor, familieturer og fredagspils på Teams.

Journalisten fra Alta forteller at de endelig kom ut av «hamsterhjulet med jobb, treninger, dugnader og møter» og spør om vi egentlig ønsker «at verden skal bli den samme igjen?»

Kommentator Åste Dokka i Vårt Land er åpenbart ikke i tvil: «La ikke verden bli som før», er hennes budskap. «Når krisa er over håper jeg flyselskaper har blitt lagt ned og at vi fortsetter å leve mer begrenset», skrev hun nylig.

Men for andre er svaret et rungende ja. La verden bli normal! Mange savner folk, kolleger, fotballtrening, puben, sydenturen, treningsstudio og sosiale aktiviteter. Til og med dugnaden.

les også

Ut av coronatåka

Noen takler isolasjon dårlig. Hjemmet er ikke et godt sted for verken jobb og læring. Det kan være mange årsaker til det. Noen bor trangt. Andre er avhengig av faste rammer for å fungere godt. Mange sliter med at arbeid og fritid glir inn i hverandre til en slags grå masse. Noen trives rett og slett best med et sosialt og aktivt liv.

Dette er godt synlig på skoleelevene. Noen er selvstendige og jobber godt alene. Andre sliter tungt med å tilegne seg kunnskap på egenhånd. De er avhengig av rutiner og faste rammer for å prestere. Derfor premierer langvarig skolestengning de elevene som trives med selvstudier. Dette forsterkes naturlig nok av bosituasjon. Det er mindre belastende å være mye hjemme når man har god plass, eget rom, kjellerstue og hage.

Dette går i hånd i hånd med den kjente bokhylleindikatoren. Barns skoleprestasjoner henger sammen med hvor mange bøker familien har hjemme. En av skolens mange funksjoner er å utjevne sosiale forskjeller. Det skulle ikke forundre meg om vi ser litt det samme i hvordan vi håndterer coronalivet.

For det er fascinerende hvor mange som tilsynelatende liker den nye normalen. Åste Dokka beskriver et nytt liv der hun ikke kjøper unødvendige ting, lager mer mat, jogger mer og dagene har fått en organisk rytme. «Jeg har gått ut i pluss. Jeg har festet røttene mine enda dypere der jeg bor, og jeg lever timene mine sammen med de menneskene som betyr aller mest for meg», skriver hun i Vårt Land.

Dokka sammenligner dette med livet på en gård i det grisgrendte Norge for 200 år siden: «En familie utlevert til seg selv, med arbeid, fritid og opplæring flettet i hverandre under samme tak.» For noen høres det åpenbart ut som det gode liv. For andre må det betone seg som en ganske traurig tilstand.

les også

Klimasaken i karantene

Også i akademia er det flere som tar til orde for å legge om livsstilen. – Kanskje vil vi gjennom denne krisen lære oss å innrette livet på måter som belaster omgivelsene mindre. Det kan bety færre lange flyreiser, bruk av hjemmekontor uten reiser til og fra jobb og at nærmiljøets betydning øker, sa professor i sosialantropologi, Marianne Lien, til Aftenposten. I saken var det gjort et poeng av at flere er blitt opptatt av selvberging og ønsker å å dyrke urter og grønnsaker selv.

Professor Thomas Hylland Eriksen tror flere får opp øynene for det langsomme livet i nærmiljøet. - Nå har flere kanskje fått øynene opp for at en skogstur i nærmiljøet kan være vel så fint som en stressende weekendtur til Praha, sier han til Aftenposten.

Mest sannsynlig ser vi mye det fenomenet den amerikanske trendforskeren Faith Popcorn kalte «cocooning», en beskrivelse av folks reaksjon på krise og utrygghet. Man skaper seg et trygt skall rundt seg og sine. Man søker hjemmets lune favn og prioriterer kos og de nære ting. Tidligere kriser har gitt oppsving for interiør og oppussing, mat og drikke og alt som gir ekstra trivsel hjemme.

For man skal nok ha en god porsjon trygghet i bunnen for å virkelig lengte etter det enkle liv i nærmiljøet med selvberging og bare familien rundt seg.

Åpner opp Norge - dette er de nye reglene

Tatoverer svensk virusekspert

Les også

  1. De som har satset alt

    I krisetider lengter vi alle etter trygghet. Men krisen blir enda større om vi blir redde for å ta risiko og skape vår…

Mer om

  1. Tone Sofie Aglen
  2. Coronaviruset
  3. Hjemmekontor

Flere artikler

  1. Kampen for kontortilværelsen

  2. Klimasaken i karantene

  3. Smittevern, frykt eller bare litt bekvemt?

  4. Ingen er tjent med at vi opptrer som coronapoliti

  5. Pluss content

    Jobber du på hjemmekontor? Risikofaktorene du må være obs på

Fra andre aviser

  1. Thomas Hylland Eriksen: – Før pandemien gikk livet på skinner for mange. Å leve slik kan være mentalt bedøvende.

    Aftenposten
  2. Flere familiemiddager. Mindre reising. Flere skilsmisser. Mer søvn. Slik kan koronaen endre livene våre.

    Bergens Tidende
  3. Koronakrisen har gått hardt ut over paret. Hvordan kan de redde sommerferien sammen?

    Aftenposten
  4. Jobben bra, men hjemme best

    Fædrelandsvennen
  5. Familieminister Røse: Gi tillit til mer hjemme-jobbing

    Aftenposten
  6. Koronakrisen har gått hardt ut over paret. Hvordan kan de redde sommerferien sammen?

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder