«JEG ER CHARLIE»: – Terroristene rakk å drepe flere ganger i 2015, nettopp i Paris. Men etter det har kalasjnikovene stilnet, i hvert fall i Vesten. Det er en stillhet vi denne gangen må vite å verne om, skriver Vibeke Knoop Rachline. Foto: Tegning: ROAR HAGEN

Debatt

Blyanter mot kalasjnikover

I dag begynner en historisk rettssak i Paris. Den skal filmes, helt eksepsjonelt. For selv om det er satiremagasinet som ble rammet, handler det om noe større – ytringsfriheten.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

VIBEKE KNOOP RACHLINE, journalist, Paris.

Alle husker det. Attentatet mot Charlie Hebdo, magasinet som karikerer alt og alle. De to brødrene Kouachi tiltvang seg adgang til redaksjonen 7. januar 2015 og skjøt vilt rundt seg med hver sin kalasjnikov. 11 personer ble drept, blant dem noen av Frankrikes mest kjente tegnere. Et minutt og 49 sekunder senere styrtet brødrene ut, til ropet «Muhammed er hevnet».

For det var selvsagt det det handlet om. De verdensberømte tegningene av profeten, først publisert av Jyllandsposten i 2005 og så av Charlie. Det var ikke nok at moskeen i Paris og muslimske foreninger anla sak mot magasinet et år senere – men tapte. Det var heller ikke nok å sette fyr på redaksjonslokalene i 2011. For Charlie Hebdo ble et symbol, et symbol på de som våget å ytre seg fritt.

Vibeke Knoop Rachline. Foto: PRIVAT

les også

Terroren i Frankrike: «En av dem»

Karikaturene deres angrep ikke religionene, de gjorde narr av dem. Det hadde magasinet begynt med lenge før striden om Muhammed-karikaturene. Men da var det katolikker og jøder som ble karikert. Det ble noen rettssaker da også. Men aldri ild eller vold. Oftest latter, skuldertrekk eller i verste fall skriftlige klager. «Religionene har store problemer med latter,» sier nåværende sjefredaktør Riss, som selv ble alvorlig skadet i angrepet. Han tror det kommer av en frykt for autoriteten, i dette tilfelle Gud. Han er også overbevist om at mange ikke forsto hva som skjedde fra og med 2005, og at de aller fleste sviktet Charlie, som ble en levende målskive.

Både Riss og Richard Malka, magasinets advokat helt siden 1992, er spesielt opptatt av hvem som sviktet og lot Charlie Hebdo stå alene igjen på barrikadene. For da fokuset skiftet til å karikere Muhammed og islam ble tonen en annen fra store deler av venstresiden, mediene, de intellektuelle og politikerne. De hadde forsvart ytringsfriheten med nebb og klør, som en arv av den franske revolusjonen. Gjennom alle angrep og stormer.

les også

Et samfunn uten karikaturer?

Etter hvert begynte noe å slå sprekker, kanskje nettopp da muren med stor M falt i 1989. Ja, man kan tegne eller ytre hva man vil, men det må ikke krenke. Det gjelder ikke minst religioner. Le Mondes tegner Plantu fikk opptil flere rettssaker etter å ha karikert paven som pedofil – i forsvar for barna som ble ofre for katolske pedofile. Men det tok helt av da særlig Charlie begynte å karikere muslimer eller muslimsk tro. Som da en av de drepte tegnerne, Cabu, karikerte en Miss World-konkurranse i Nigeria. Tegningen viste en konkurrent i burka som han kalte for en «potetsekk». Det endte med en voldelig demonstrasjon og 200 døde.

Hvis ikke alle hadde snudd ryggen til Charlie hadde attentatet kanskje kunne ha blitt unngått, mener både Riss og Malka. Ikke minst burde andre medier ha fulgt opp og trykket Muhammed-karikaturene eller andre som kom senere. Etter blodbadet i Paris i 2015 må man lete etter lys og lykte for å finne noen som tør å karikere profeten eller islam. Det er ikke forbudt, i hvert fall ikke i vestlige land, men tegnerne kvier seg.

Betyr det at terroristene har vunnet? På en måte, vedgår Malka. Andre ganger er det snakk om å sette «munnbind» på tegnerne, og da ikke på grunn av korona. Vi snakker om sensur. For et år siden besluttet New York Times å slutte helt med karikaturer, etter en omstridt tegning av Benjamin Netanyahu. Hvilket motiv førte til det? Politikk. Eller politisk korrekthet.

les også

– Tiden har løpt fra sinte protester mot romaner og karikaturer

I dag er det andre bånd som legges på ytringsfriheten. Nå skal man også utvise tilsvarende korrekthet mot religion, rase og identitet. De som nekter å følge disse reglene har lenge kunnet finne smutthull på internett. Flere mer eller mindre lysskye nettsteder gir blanke. Et av de siste er det amerikanske «Parler», allerede døpt rasistenes nye Twitter. Det kommer sikkert flere.

Men det fins bare ett Charlie Hebdo, nå med hemmelig, skuddsikkert redaksjonslokale og en hærskare livvakter – som de må betale selv. Brødrene Kouachi er døde. Det blir bare deres håndlangere som vil sitte på tiltalebenken. Det bryr ikke advokat Malka seg noe om. De er bare et gevær, sier han. Han forsvarer friheten og blyanten. Vår alles blyant. Den vi holdt i været sammen med fire millioner mennesker og 33 statssjefer i en massiv demonstrasjon noen dager etter angrepet.

Der og da var vi overbevist om at terroristene hadde tapt. Dessverre er det ikke slik fem år senere. Og samtidig er det ikke usant heller. Terroristene rakk å drepe flere ganger i 2015, nettopp i Paris. Men etter det har kalasjnikovene stilnet, i hvert fall i Vesten.

Det er en stillhet vi denne gangen må vite å verne om.

Mer om

  1. Charlie Hebdo
  2. Terror
  3. Ytringsfrihet
  4. Religion
  5. Humor

Flere artikler

  1. Charlie Hebdo vil trykke Mohammed-karikaturene på nytt

  2. Publiserer karikaturer på ny – i dag starter Charlie Hebdo-rettssaken

  3. Charlie Hebdo-saken forklart

  4. Også islam må kritiseres

  5. Tusenvis minnes halshugget lærer i Paris

Fra andre aviser

  1. Med dette angrepet sniker terroren seg inn i skolegården

    Aftenposten
  2. Frykten for å ytre seg henger fortsatt igjen etter Charlie Hebdo-terroren. Nå rives sårene opp i rettssaken.

    Aftenposten
  3. Al-Qaida med trusler mot Charlie Hebdo

    Aftenposten
  4. Den drepte læreren i Frankrike ble truet på nett

    Bergens Tidende
  5. Halshuggingen bekrefter ytringsfrihetens krise

    Aftenposten
  6. Je suis Charlie - fortsatt

    Fædrelandsvennen

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no